Huff, hvor starter man? Svigermor er en koselig dame, og vil ingen noe ondt.. men hun har så mange meninger om småen! Var på besøk og da instruerte hun meg i at eg måtte legge småen ned på sofaen slik at han ikke ble brelete, når eg ikke la han ned tok hun saken i egne hender.. ikke ok for meg som vet at han er urolig på kvelden for tiden, har akuratt nådd utviklingstrinn 1. Så var hennes neste forslag å dekke hele barnet med teppe, da barnet likte det sa hun. Prøvde å forklare at det var kvelingsfare, men det ville hun ikke høre på.. hvordan forklare svigermor på en hyggelig måte at eg vil bestemme selv hva som er best for mitt barn?
Jeg dret i alt som het hyggelig til slutt, og ba både svigermor og "svigerbestemor" om å ta seg en bolle.
Jeg sa som så at han er VÅRT barn, ikke deres, og at vi vet hva som er best for ham.
De kan foreslå alt de vil, men vi gjør det på VÅR måte.
Vi bedriver ikke barnemishandling ved leggetid (Ferber e.l), og følger hans behov og signaler ellers; han har blitt bysset, båret, ammet, kost og "dullet med" siden han ble født.
Han ligger fremdeles og sover med oss om natten (han er 20 mnd gammel), har aldri ligget alene og grått, har bodd i bæresele, har fått riktig mat til riktig tid osv.
Når svigerbestemor sier ting som; "Har han blitt stor gutt og flyttet på eget rom enda da?"
Svarer jeg: "Han er så stor som han er, og flytter på eget rom når HAN er klar for det.
Når svigermor prøvde å gi ham kake da han var 5-6 mnd (!), tok jeg ham fra henne, og forklarte at han kun skulle ha pupp.
Hun steilet da han ikke fikk kake på ett-årsdagen sin, og da tok mannen henne med ut og forklarte hvordan kostholdet til et barn BØR være.
Bare vær trygg på deg selv, og dine valg, og be dem roe ned egget.