Stjerne89
Flørter med forumet
Kanskje et dumt spørsmål her inne men må bare vite om det er jeg som er helt på jordet..
Jeg har alltid hatt dyr fra jeg var liten, men tiden jeg har bodd helt alene med sønnen min har jeg ikke hatt dyr da jeg har hatt nok med meg selv og barnet mitt. Jeg har vært sammen med samboeren min i ca et og et halvt år og fikk beskjed om at moren hans ikke tåler dyr så det kan vi ikke ha mens hun lever.
Jeg har veldig veldig lyst på dyr, hund, katt eller kanin (eventuelt papegøye) og har sagt at jeg er villig til å ha en som er allergivennelig. I starten sa han nei fordi hun var allergisk mot hudavfallet og ikke pelsen så det nyttet ikke, men etterhvert fikk jeg han litt på gli med han måtte bare sjekke med moren hans først(redd for at hun nektet å komme på besøk.
MEN… Så ble jeg gravid… Da synes han det ble for mye med hund i tillegg.. Kan forstå det, men sa at jeg da vil ha katt eller kanin. Jeg vil at sønnen min skal ha kjæledyr da jeg har mange goder minner med det fra barndommen min. Vet at samboerens barn også har veldig lyst på kjæledyr.
Moren hans er ganske syk og går sjeldent ut av døra. Hun er på besøk her maks en gang hver 2-3 mnd.
Hva tenker dere??? Er jeg en forferdelig person som ikke tar hensyn til noen andre enn meg selv? (samboerens ord i en krangel vi hadde om dette her om dagen… )
Jeg har alltid hatt dyr fra jeg var liten, men tiden jeg har bodd helt alene med sønnen min har jeg ikke hatt dyr da jeg har hatt nok med meg selv og barnet mitt. Jeg har vært sammen med samboeren min i ca et og et halvt år og fikk beskjed om at moren hans ikke tåler dyr så det kan vi ikke ha mens hun lever.
Jeg har veldig veldig lyst på dyr, hund, katt eller kanin (eventuelt papegøye) og har sagt at jeg er villig til å ha en som er allergivennelig. I starten sa han nei fordi hun var allergisk mot hudavfallet og ikke pelsen så det nyttet ikke, men etterhvert fikk jeg han litt på gli med han måtte bare sjekke med moren hans først(redd for at hun nektet å komme på besøk.
MEN… Så ble jeg gravid… Da synes han det ble for mye med hund i tillegg.. Kan forstå det, men sa at jeg da vil ha katt eller kanin. Jeg vil at sønnen min skal ha kjæledyr da jeg har mange goder minner med det fra barndommen min. Vet at samboerens barn også har veldig lyst på kjæledyr.
Moren hans er ganske syk og går sjeldent ut av døra. Hun er på besøk her maks en gang hver 2-3 mnd.
Hva tenker dere??? Er jeg en forferdelig person som ikke tar hensyn til noen andre enn meg selv? (samboerens ord i en krangel vi hadde om dette her om dagen… )