nesten så ille at sambo blir litt sjalu 
Bor langt unna så ikke så ofte vi ses... Føler ho sliter litt med dialekta mi også
Pleier liksom ikke ringe ho for å slå av en prat...... Det gjør jeg egentlig ikke med mamma heller for den saks skyld....
Hohoho, sliter med dialekta? Har ikke oppfatta av skrivemåten din at du har noe særlig dialekt å snakke om.... Kristiansandsdialekt er iallfall ikke vanskelig for oss "Bokmålinger" å forstå. Jeg bodde en gang med ei ifra marnardal, den sleit jeg litt med. Og kvinnesdal/Flekkefjord måtte jeg også anstrenge meg litt for å forstå... Men nå etter noen år her i sør så går de fleste dialektene greit...
Kvikklunsjen
Forelsket i forumet
Det er supert! Men hun er ung da. Rett over 40. Vi er nesten litt på venninnefronten. Kan snakke om alt, drikke vin, shoppe, reise på ferie osv
Det høres ut som tidenes svigermor
Min er også super og jeg kan prate med hun om alt, men hun kunne vist litt mer interesse for meg egentlig.. Jaja, kan ikke få i pose og sekk!
Jeg har er ok forhold til svigermor. Hun er en veldig hyggelig dame som elsker barn og barnebarn - hun gjør alt for dem! (Og for meg om det trengs!!!) Eneste grunnen til at forholdet vårt ikke er toppers, er fordi vi er så utrolig forskjellige som mennesker og oppdragelsen jeg og mannen har fått, er også veldig forskjellig. Det er disse forskjellene som irriterer meg og som da igjen, tærer litt på forholdet vårt. Jeg burde bli så voksen og trygg at jeg la dette til side, jeg skal jo ikke bo med dama!! Men jeg klarer ikke 
lykkesmykke <3
Elsker forumet
Nei hun blander seg ikke noe særligt....blir sur hver gang vi har fortalt hun skal bli bestemor,sær dame jeg alldri vet hvor jeg har så klarer ikke få noe godt forhold.
Men klarer å oppføre meg når vi er i lag da.
Men klarer å oppføre meg når vi er i lag da.
Nesly
Juni 12s friske pust
Hun lever ikke lengre..
Desverre hadde jeg et litt anstreng forhold til henne, det kommer nok delvis av at vi bodde for tett (samme hus over flere år) pluss at det kræsjet litt siden hun var av en generasjon som kunne vært bestemoren min. I tillegg var hun psykisk syk og ganske spesiell.. Så ikke topp match dessverre
Prøver å huske de gode minnene om henne, og forteller ungene mine om!
Desverre hadde jeg et litt anstreng forhold til henne, det kommer nok delvis av at vi bodde for tett (samme hus over flere år) pluss at det kræsjet litt siden hun var av en generasjon som kunne vært bestemoren min. I tillegg var hun psykisk syk og ganske spesiell.. Så ikke topp match dessverre
Prøver å huske de gode minnene om henne, og forteller ungene mine om!
Litt anstrengt forhold. Spesielt etter vi fikk barn. Både hun og svigerfar sliter med å forstå at sønnen deres er en voksen mann nå, og ikke den lille gutten deres. Så vi blir rett og slett behandlet som unger. Når vi sier at de ikke får lov til f.eks. gi ungen vår på 8 mnd sjokolade eller andre ting med sukker så overhører de oss. De svarer, reagerer ikke, bare fortsetter med det som om ingen har sagt et ord. De tåler ikke det faktum at dette er vårt barn, ikke deres. Jeg har fått kjeft av de på grunn av ting de mener vi gjør feil med sønnen så mange ganger nå at jeg har ikke tall lenger. Det er alt fra at maten han får ikke lenger er helt finmost, til klærne jeg har på han, når når vi legger han. Det hjelper ikke å si at han faktisk er min sønn, og at jeg kjenner han best, for de har jo tross alt oppdratt et barn før, så dette kan de.
Da jeg gikk gravid kom svigermor med en kommentar om at det var enda tre år til jeg kunne ta et glass vin. Så hun hadde allerede bestemt både at jeg SKULLE amme, at jeg skulle amme i to og et halvt år, og at det ikke var greit for meg å ta et glass vin under ammingen. Dette er MINE valg, og for meg er det ikke greit at hun tror hun kan ta de for meg. Samboer klarer desverre ikke snakke med henne, så jeg ser for meg noen tøffe episoder i framtiden
Da jeg gikk gravid kom svigermor med en kommentar om at det var enda tre år til jeg kunne ta et glass vin. Så hun hadde allerede bestemt både at jeg SKULLE amme, at jeg skulle amme i to og et halvt år, og at det ikke var greit for meg å ta et glass vin under ammingen. Dette er MINE valg, og for meg er det ikke greit at hun tror hun kan ta de for meg. Samboer klarer desverre ikke snakke med henne, så jeg ser for meg noen tøffe episoder i framtiden
Mortilprins
Elsker forumet
Litt anstrengt forhold. Spesielt etter vi fikk barn. Både hun og svigerfar sliter med å forstå at sønnen deres er en voksen mann nå, og ikke den lille gutten deres. Så vi blir rett og slett behandlet som unger. Når vi sier at de ikke får lov til f.eks. gi ungen vår på 8 mnd sjokolade eller andre ting med sukker så overhører de oss. De svarer, reagerer ikke, bare fortsetter med det som om ingen har sagt et ord. De tåler ikke det faktum at dette er vårt barn, ikke deres. Jeg har fått kjeft av de på grunn av ting de mener vi gjør feil med sønnen så mange ganger nå at jeg har ikke tall lenger. Det er alt fra at maten han får ikke lenger er helt finmost, til klærne jeg har på han, når når vi legger han. Det hjelper ikke å si at han faktisk er min sønn, og at jeg kjenner han best, for de har jo tross alt oppdratt et barn før, så dette kan de.
Da jeg gikk gravid kom svigermor med en kommentar om at det var enda tre år til jeg kunne ta et glass vin. Så hun hadde allerede bestemt både at jeg SKULLE amme, at jeg skulle amme i to og et halvt år, og at det ikke var greit for meg å ta et glass vin under ammingen. Dette er MINE valg, og for meg er det ikke greit at hun tror hun kan ta de for meg. Samboer klarer desverre ikke snakke med henne, så jeg ser for meg noen tøffe episoder i framtiden
Det her høres litt brutalt ut og kan hende det gjør mer skade enn å hjelpe, men du må vel kanskje bare begynne å "true" med at de ikke får ha samvær med barnebarnet hvis det er sånn at de skal kritisere alt dere gjør og kommanderer deg. Det virker jo ikke som at de har noe respekt for dere!
Selv om de nå er besteforeldre så er det da ikke et selvfølge at de skal få være en del av livet deres når de oppfører seg sånn
Last edited:
Kvikklunsjen
Forelsket i forumet
Litt anstrengt forhold. Spesielt etter vi fikk barn. Både hun og svigerfar sliter med å forstå at sønnen deres er en voksen mann nå, og ikke den lille gutten deres. Så vi blir rett og slett behandlet som unger. Når vi sier at de ikke får lov til f.eks. gi ungen vår på 8 mnd sjokolade eller andre ting med sukker så overhører de oss. De svarer, reagerer ikke, bare fortsetter med det som om ingen har sagt et ord. De tåler ikke det faktum at dette er vårt barn, ikke deres. Jeg har fått kjeft av de på grunn av ting de mener vi gjør feil med sønnen så mange ganger nå at jeg har ikke tall lenger. Det er alt fra at maten han får ikke lenger er helt finmost, til klærne jeg har på han, når når vi legger han. Det hjelper ikke å si at han faktisk er min sønn, og at jeg kjenner han best, for de har jo tross alt oppdratt et barn før, så dette kan de.
Da jeg gikk gravid kom svigermor med en kommentar om at det var enda tre år til jeg kunne ta et glass vin. Så hun hadde allerede bestemt både at jeg SKULLE amme, at jeg skulle amme i to og et halvt år, og at det ikke var greit for meg å ta et glass vin under ammingen. Dette er MINE valg, og for meg er det ikke greit at hun tror hun kan ta de for meg. Samboer klarer desverre ikke snakke med henne, så jeg ser for meg noen tøffe episoder i framtiden
Høres helt forferdelig ut! Og ikke helt ulik min svigerfar. Svigermor er forsåvidt alle tiders, selv om hun kunne godt "oppdratt" svigerfar litt mer. Sagt ifra når det var nødvendig, men hun er en person som ikke skal blande seg i noe.
Svigerfar tror også sønnen hans fortsatt er 12 år og må passes på. Jeg og han er veeeeeldig ulike og jeg gjør og tenker selvsagt helt feil!
Nei, slitsomt med svigers ass! Hehe
Jeg har et litt snålt forhold med min egentlig. Kjenner hun ikke så veldig godt, siden hun bor på andre siden av landet og jeg og min kjære ikke har vært sammen så lenge. Hubble veldig snurt når mannen fortalte henne at jeg var gravid og svarte søkelys og greit bare "jeg må tenke på det", og la på. Når hun først er her prioriterer hun de andre barnebarna sine og har kun vært på besøk hos oss en gang etter lille ble født selv om hun har vært i byen flere ganger. Og når hun reiser hjem igjen er hun ofte grinete fordi hun ikke har sett lillemor noe særlig. Hun har også ikke heelt klippet navlesnoren til min kjære. Han er veldig atpåklatt og mistenker at han kommer til å være hennes lille "baby" en god stund fremover, selv om hun begynner å dra på årene. For all del, hun er kjempegrei og jeg liker henne godt, men hun kunne godt vist litt mer interesse for barnebarnet sitt..
Svigerfar derimot er råkul. Og alltid enig med meg.
Svigerfar derimot er råkul. Og alltid enig med meg.
Det her høres litt brutalt ut og kan hende det gjør mer skade enn å hjelpe, men du må vel kanskje bare begynne å "true" med at de ikke får ha samvær med barnebarnet hvis det er sånn at de skal kritisere alt dere gjør og kommanderer deg. Det virker jo ikke som at de har noe respekt for dere!
Selv om de nå er besteforeldre så er det da ikke et selvfølge at de skal få være en del av livet deres når de oppfører seg sånn
Jeg har faktisk vurdert det i de verste øyeblikkene. Men så blir jeg usikker, og begynner å lure på om det bare er jeg som overreagerer. Og da vil jeg liksom ikke lage mer trøbbel ut av det, om du skjønner. Jeg stoler jo ikke på at de skal ha sønnen vår uten at vi er til stede, for jeg vet de gjør ting de ikke skal da, og da er ikke jeg der til å hente han ut av armene deres når de går for langt. Vet de har lyst til å passe han, så har prøvd å få samboer til å fortelle dem at de skal få passe han så snart de begynner å høre på hva vi sier, men han får ikke til å snakke til de