Hvor skal jeg begynne? Stor fare for å ende opp med å vinne kåringen "verste svigermor 2010" eller no, hehe.. [:D]
Neida, stort sett er hun nokså grei egentlig.. Men de gangene det skjærer seg (sånn 1 av 3 ganger jeg ser henne kanskje? [;)]) så skjærer det seg virkelig også. Mange ganger mener hun til og med ting godt, men de antennene hennes er nok stilt inn på et annet århundre enn hva vi lever i nå, så det ender ikke alltid like bra.
Hun er den typiske overbeskyttende mor som aldri vil gi slipp på sønnen sin og som mener at ingenting er godt nok for ham, med ymse resultater. Den "ringe sønnen sin hver dag for filleting" er blitt en vane her, og egentlig ikke noe jeg tenker over engang, det er så mye verre ting hun har funnet på i årenes løp at.
Kan jo nevne sånn fort bare for å danne et visst bilde av ting som har hendt:
-Etter at jeg og sønnen hennes hadde vært sammen i knappe halvåret skulle han egentlig i militæret, men av forskjellige årsaker (ingen av dem hadde noe med meg å gjøre) ble han ikke å verve seg allikevel. Dette fikk jo hun for seg at var jeg som hadde årsaket, og dermed trappet hun opp og regelrett skjelte meg ut fordi jeg ødela livet hannes, og det skjønte hun ikke at han godtok, siden forholdet vårt ikke kom til å vare uansett.
-Hun er en av de som er veldig åpne og ærlige, men ønsker allikevel ikke at folk skal være det tilbake, da er man både frekke og uten oppdragelse.
-Hun mener at hun alltid har rett uansett hvordan ting ligger an, og uansett hvor mye man motsier henne (med bevis) er det alltid du som tar feil.
-Hun dukker opp uanmeldt til alle døgnets tider, og finner alltid noe å klage på som jeg ikke har gjort (eller evt gjort bra nok). Dette kan til og med føre til at hun begynner å gjøre det jeg har gjort om igjen, bare for at hun skal få det akkurat slik hun mener det skal være.
-Siste kapittelet i boken hittil skjedde her om dagen: Jeg er nå høygravid og peser som en hval av det meste. Vi har vaskerom nede i kjelleren, og tørkestativet står for tiden i 2.etasjen. Jeg har nettopp vært og hentet nyvasket tøy nede i kjelleren, gått helt opp i 2.etasjen og hengt det opp, for så å sluntre ned igjen og sette meg i sofaen. Uten at hun ved noen som helst anledning har spurt om jeg trenger hjelp eller noe utbryter hun bare: "Du har nok godt av å trene mer du. Med den kondisen kommer du aldri til å klare deg igjennom en hel fødsel så sliten som du blir av ingenting."
Jaja, jeg kunne vel nevnt mye mer, men ser nå at dette innlegget ble alt for langt som det er allerede. Hun har jo riktignok mange gode sider også, men de episodene der hun ikke er i godt humør skinner så igjennom, at jeg stort sett går og irriterer meg, og gruer meg til å møte henne igjen hver eneste dag.. [&o]
