lillesolstrålen
Blir kjent med forumet
Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde et anstrengt forhold til svigerfar, men det har jeg dessverre. Foreldrene til mannen er skilt, men absolutt ikke noe uvennskap.
Vi har en sønn sammen på 2,5 år. Svigermor passer han ofte, ingen problem. Mine foreldre passer han, samt onkler og tanter. Svigerfar vil gjerne passe, og gjør det også, men han lyver konstant om hva gutten har spist, sovet, osv. Teite ting å lyve om spør du meg. Nå er dette ikke grunnen til at han ikke passer gutten oftere, men snarere kjæresten hans som ikke ønsker at han skal ha et forhold til barnebarnet, samt synes min mann og broren er drittsekker og at jeg er forferdelig. I tillegg til dette går svigerfar konstant og forteller mannen min hva hun sier om oss og at han vil ut av forholdet. Dette tør han ikke, da han er ekstremt konfliktsky. Det er ganske mye vedr. denne historien, men orker ikke å legge ut om alt.
Nå har det seg slik at mannen i hus også lyver om "småting", gjerne ofte. Det er som regel jeg som spør: har du gjort det? Så sier han "ja", uansett om han ikke har gjort det eller ikke. Jeg er overbeskyttende ovenfor sønnen min, vil gjerne at han skal ha det perfekt. Når jeg var ute en kveld på trening, spurte jeg mannen hva de hadde kost seg med til kvelds. Da sa han "cheerios". "Med melk da?", sa jeg. "Ja, vi spiste på rommet hans". Jeg hadde nettopp vært inne der og den eneste skålen jeg så der inne var en skål som hadde inneholdt noen cheerios som var over 1 uke gammel. Det endte med at han sa at de hadde spist disse, så hvorfor ikke bare si det? Ja, næringsrikt er det ikke, latskap er det hvertfall.
Å lyve irriterer meg noe jævli. Beklager! Det er så bedre å bare si det med en gang. Når da svigerfar aldri klarer å fortelle sannheten, som sjelden er krise eller sårende, samt at mannen er lik på flere områder, føler jeg meg mye mer irritert og lei meg. Jeg sliter med å stole på svigerfar rundt 2-åringen, spesielt pga denne dama hans, men også fordi jeg aldri får ærlige svar.
Så hvor skulle jeg med dette? Aner ikke, gi meg pepper for å irritere meg over dette, eller at jeg selv bare tar det opp med mannen og ikke svigerfar. Jeg overdriver garantert, jeg er overbeskyttende og kontrollerende. Men hvorfor ikke bare være ærlig?
Vi har en sønn sammen på 2,5 år. Svigermor passer han ofte, ingen problem. Mine foreldre passer han, samt onkler og tanter. Svigerfar vil gjerne passe, og gjør det også, men han lyver konstant om hva gutten har spist, sovet, osv. Teite ting å lyve om spør du meg. Nå er dette ikke grunnen til at han ikke passer gutten oftere, men snarere kjæresten hans som ikke ønsker at han skal ha et forhold til barnebarnet, samt synes min mann og broren er drittsekker og at jeg er forferdelig. I tillegg til dette går svigerfar konstant og forteller mannen min hva hun sier om oss og at han vil ut av forholdet. Dette tør han ikke, da han er ekstremt konfliktsky. Det er ganske mye vedr. denne historien, men orker ikke å legge ut om alt.
Nå har det seg slik at mannen i hus også lyver om "småting", gjerne ofte. Det er som regel jeg som spør: har du gjort det? Så sier han "ja", uansett om han ikke har gjort det eller ikke. Jeg er overbeskyttende ovenfor sønnen min, vil gjerne at han skal ha det perfekt. Når jeg var ute en kveld på trening, spurte jeg mannen hva de hadde kost seg med til kvelds. Da sa han "cheerios". "Med melk da?", sa jeg. "Ja, vi spiste på rommet hans". Jeg hadde nettopp vært inne der og den eneste skålen jeg så der inne var en skål som hadde inneholdt noen cheerios som var over 1 uke gammel. Det endte med at han sa at de hadde spist disse, så hvorfor ikke bare si det? Ja, næringsrikt er det ikke, latskap er det hvertfall.
Å lyve irriterer meg noe jævli. Beklager! Det er så bedre å bare si det med en gang. Når da svigerfar aldri klarer å fortelle sannheten, som sjelden er krise eller sårende, samt at mannen er lik på flere områder, føler jeg meg mye mer irritert og lei meg. Jeg sliter med å stole på svigerfar rundt 2-åringen, spesielt pga denne dama hans, men også fordi jeg aldri får ærlige svar.
Så hvor skulle jeg med dette? Aner ikke, gi meg pepper for å irritere meg over dette, eller at jeg selv bare tar det opp med mannen og ikke svigerfar. Jeg overdriver garantert, jeg er overbeskyttende og kontrollerende. Men hvorfor ikke bare være ærlig?
