svangrskapsdepresjon..

Nathalie_91

Glad i forumet
jeg tror jeg kan ha fått svangerskapsdepresjon.... jeg er konstant lei meg, dog dette var planlagt og alt føles hardt og vanskelig. jeg kan begynne å age diskusjoner midt på natta med mannen og grine.MYE. jeg klarer ikke å se lyst på noe og jeg er inne i huset veldig mye. har ikke energi til å gjøre noenting fordi jeg alltid er så deppa..
noen andre som har vært borti dette?
 
Dette er ikke uvanlig! Hormonene herjer og man kan bli ganske så forvirret. Ønsket eller ikke, livet kan føles som en berg og dalbane oppi dette her... Men det er jo forskjellig grader av det. Energi har ingen av oss :P

Men fra litt spøk til alvor. Har du fått time hos jordmor?? Hvis du opplever det så ille at du har lyst til å kalle det en depressjon så tenker jeg at det er viktig å få snakket med noen!

Og ikke minst - gå deg en tur i ettermiddag/kveld! Med eller uten mannen, om du vil eller ikke, orker eller ikke! Man kan bli litt tullelumsk av å sitte inne hele tiden!
 
Må signere Lambi'83..
Det er så mye som foregår inni oss nå og hormoner som raser rundt. Jeg ble skikkelig deppa sist jeg ble gravid. Og det var også veldig planlagt. Men det gikk seg til etterhvert.
Bestill time hos lege eller jordmor, så du får snakket litt med noen.. lykke til, håper det går seg til :)
 
Jeg merker selv at jeg de siste ukene har blitt ganske depressiv... Har slitt endel med depresjon tidligere og merker nå symptomene. Føles som jeg er låst inne et sted hvor alt er håpløst, trist og meningsløst, og nøkkelen er sporløst borte.
Jeg tvinger meg til å gå tur så jeg får dagslys. Har bestilt lysterapilampe og skal til terapeut neste uke. Tror for min del det henger litt sammen med høsten, at det er en begynnende vinterdepresjon.
Et annet tips er å treffe/ringe en god venn som er flink til å lytte.
Dette svangerskapet er veldig ønsket, men jeg sliter med å kjenne glede. Både fordi jeg er redd for å miste (mistet 2 x før i år) og fordi jeg bekymrer meg for alle mulige små ting knyttet til svangerskap/fødsel (typisk depresjonsbekymringer).
En annen ting jeg gjør er å tvinge meg til å gjøre ting jeg ikke orker/har lyst til. I dag; teaterforestilling med datteren min. Til helgen; togtur til Trondheim for å besøke søster og svoger.
Jeg har også fortalt det til samboer slik at han kan støtte meg og har mer forståelse for hvorfor jeg virker litt tom og uengasjert.
Bare få hjelp, og kom deg litt ut :)
Lykke til! Håper vi snart klarer å glede oss ordentlig over miraklene våre i magen ♥♥
 
Dere er så gode å ha! Jeg må virkelig komme meg ut i dag... Får ta en tur og plukke kongler :) jeg har fortalt det til mannen, men det virker nesten litt som om han ikke helt forstår.. Men det er jo vanskelig for han å sette seg inn i alt dette.. Men nå er jordmor time bestilt også skal keg prøve å tvinge meg selv ut hver dag! Men sannelig ikke lett :(

Dere er virkelig noen fantastiske mennesker! Har blir veldig glad i dette forumet allerede ❤️❤️❤️
 
Håper at du føler deg bedre etterhvert :) Det fortjener du virkelig å få nyte denne tiden <3
 
Dere er så gode å ha! Jeg må virkelig komme meg ut i dag... Får ta en tur og plukke kongler :) jeg har fortalt det til mannen, men det virker nesten litt som om han ikke helt forstår.. Men det er jo vanskelig for han å sette seg inn i alt dette.. Men nå er jordmor time bestilt også skal keg prøve å tvinge meg selv ut hver dag! Men sannelig ikke lett :(

Dere er virkelig noen fantastiske mennesker! Har blir veldig glad i dette forumet allerede ❤️❤️❤️


Og det med at disse mennene ikke har peiling på hva det er vi går igjennom gjør ikke alltid ting noe bedre, snarere tvers imot! Det kan være kjempe frusterende!! Men til deres forsvar, så har ikke de noen mulighet for å vite hvordan vi har det... Vi kan prøve og forklare, men det er ikke alltid det hjelper...

Men vit at du ikke er alene om å ha det sånn!!
 
Og det med at disse mennene ikke har peiling på hva det er vi går igjennom gjør ikke alltid ting noe bedre, snarere tvers imot! Det kan være kjempe frusterende!! Men til deres forsvar, så har ikke de noen mulighet for å vite hvordan vi har det... Vi kan prøve og forklare, men det er ikke alltid det hjelper...

Men vit at du ikke er alene om å ha det sånn!!

Hehe, nei må bite tennene sammen noen ganger :) er heldig som får bære frem et barn i magen! Han prøver jo hardt, men jeg ser at han ikke heelt skjønner meg xD

Godt å vite at man egentlig aldri er alene her :-) ❤️
 
Må signere Lambi'83..
Det er så mye som foregår inni oss nå og hormoner som raser rundt. Jeg ble skikkelig deppa sist jeg ble gravid. Og det var også veldig planlagt. Men det gikk seg til etterhvert.
Bestill time hos lege eller jordmor, så du får snakket litt med noen.. lykke til, håper det går seg til :)


Jeg blir helt overveldet over hvor mange støttende mennesker deg er her! Takk for all omtanke :)
 
Det er veldig viktig å få snakket med noen så fort som mulig :-) og kjempebra at du greier å sette ord på følelsene så tidlig. Jo fortere du tar tak, jo fortere kan det gå over :-) jeg har slitt med depresjon i to år nå, og først nå føler vi oss klar for ny baby. Veien hit har vært tøff. Men jeg tok ikke signalene kroppen sendte, før det var alt for sent! Håper du har god støtte rundt deg :-) ønsker deg lykke til!
 
Det er veldig viktig å få snakket med noen så fort som mulig :) og kjempebra at du greier å sette ord på følelsene så tidlig. Jo fortere du tar tak, jo fortere kan det gå over :) jeg har slitt med depresjon i to år nå, og først nå føler vi oss klar for ny baby. Veien hit har vært tøff. Men jeg tok ikke signalene kroppen sendte, før det var alt for sent! Håper du har god støtte rundt deg :) ønsker deg lykke til!
Jeg har slitt med depresjoner hele ungdomstiden, så jeg kjente igjen tegna med en gang! Jeg har lenge sloss for å komme ut av den perioden og akter ei å gå inn i den igjen!
 
Slet også med depresjon sist svangerskap, gikk heller ikke over når babyen kom. Det utviklet seg til angst, og jeg hadde det egentlig bare helt jævlig før jeg endelig søkte hjelp. Tror jeg skjems litt samtidig trodde jeg det var normalt. Man leser jo over alt om hvordan hormonene herjer med kroppen under enn graviditet. Denne gang sga jeg være føre var og oppsøke hjelp ved første symptom.
Det er masse flinke mennesker der ute som kan hjelpe oss, vi skal
Ikke måtte føle oss aleine om
Dette :)
 
hvordan går det med deg?:)

Så søt du er som spør:) jeg prøver å kommer meg gjennom hverdagen.. Men når man ikke har jobb så er det vanskelig! Har ikke fått utdannelse heller, så kjenner jeg er ganske deppa.. Men er jo fler som har det verre enn meg..:)
 
Du har det som du har det, uanhengig av hvordan andre føler seg.. sender deg gode tanker og håper det snart blir lettere for deg <3
 
Du har det som du har det, uanhengig av hvordan andre føler seg.. sender deg gode tanker og håper det snart blir lettere for deg <3
Signerer denne. Håper du får lysere dager snart :-)
 
Back
Topp