Svangerskapspenger

[FrøkenMG]

Noen av dere som har erfaring med det?

Ser ut til at jeg kanskje går mot svangerskapspenger i ny-jobben. Hvordan endte du der? Hvordan var prosessen? Ble det prøvd ut ulike tiltak for skjerming først?

Jeg er ganske lunken innstilt til å gå hjemme mange måneder ekstra, men skjønner jo at dersom det må til for å skjerme meg og fosteret så må jeg jo der.

 

[T.T]

Gikk på svangerskapspenger med nr 2. Har tungt fysisk jobb og hadde en MA rett før jeg ble gravid med nr 2 igjen.
Etter samtale med sjeffen sa han fort at han vil ikke la meg jobbe i tilfelle det gir større risiko for at det går feil vei igjen. Var bare 4-5 uker på vei da når vi hadde den samtale og han sente meg til fastlege med engang. Husker ikke helt men både fastlege og arbeidsgiver var med i prosessen der
Han fylte ut en skjema der han beskriver arbeidsforhold og oppgaver osv. Vi søkte først 70% og han skrev at de kan tilrettelegge meg i resterende 30% som innebærer kontorarbeid og andre lettere oppgaver . Det var egenltig mer for at jeg kunne komme meg ut og møte folk ikke bare sitte hjemme, var ikke så volsomt mye arbeid han egentlig hadde til meg
Har du god folhold med sjeffen hadde jeg absolut anbefalt å snakke med han/hun for å høre om du kan gjøre noe annet i perioder, så slipper du å være hjemme så lenge før permen starter. Jeg syns det var mye verre å være hjemme og grue seg at noe går galt, enn å møte opp på jobb og få tenke på andre ting

 

[Mirra]

Noen av dere som har erfaring med det?

Ser ut til at jeg kanskje går mot svangerskapspenger i ny-jobben. Hvordan endte du der? Hvordan var prosessen? Ble det prøvd ut ulike tiltak for skjerming først?

Jeg er ganske lunken innstilt til å gå hjemme mange måneder ekstra, men skjønner jo at dersom det må til for å skjerme meg og fosteret så må jeg jo der.

Sniker.
Hadde svangerskapspenger med nr 2. Jobben min innebærer tunge løft, arbeid i høyden og vibrerende verktøy. Snakket med arbeidsgiver som sa de ikke kunne tilrettelegge, da fylte jeg ut et skjema hos fastlegen og hos arbeidsgiver og sendte inn til Nav. I mitt tilfelle var behandlingstiden veldig lang (over 4 uker), så jeg gikk en lengre periode uten lønn (får ikke noe utbetalt så lenge søknaden ikke er godkjent, og kan heller ikke være på jobb i søknadsprosessen). Jeg syns det var kjedelig å ikke kunne være på jobb, men brukte tiden på å pusse opp barnerom, sortere klær og bruke litt ekstra tid med førstemann, så det ble jo en ganske koselig tid

 

[Teeny]

Ble satt på svangerskapspenger i barnepsykistrien da arbeidsgiver ikke kunne tilrettelegge. Var fra uke 27 ca da. Litt andre prosedyrer her nede da.

 

[Fjell-geita]

Jeg hadde svangerskapspenger fra uke 20 med siste pga risikosvangerskap og fare for prematur fødsel. Det var ikke mulig for arbeidsgiver å tilrettelegge med rolig nok arbeid, jobber i helsevesenet.

 

[FrøkenMG]

Gikk på svangerskapspenger med nr 2. Har tungt fysisk jobb og hadde en MA rett før jeg ble gravid med nr 2 igjen.
Etter samtale med sjeffen sa han fort at han vil ikke la meg jobbe i tilfelle det gir større risiko for at det går feil vei igjen. Var bare 4-5 uker på vei da når vi hadde den samtale og han sente meg til fastlege med engang. Husker ikke helt men både fastlege og arbeidsgiver var med i prosessen der
Han fylte ut en skjema der han beskriver arbeidsforhold og oppgaver osv. Vi søkte først 70% og han skrev at de kan tilrettelegge meg i resterende 30% som innebærer kontorarbeid og andre lettere oppgaver . Det var egenltig mer for at jeg kunne komme meg ut og møte folk ikke bare sitte hjemme, var ikke så volsomt mye arbeid han egentlig hadde til meg
Har du god folhold med sjeffen hadde jeg absolut anbefalt å snakke med han/hun for å høre om du kan gjøre noe annet i perioder, så slipper du å være hjemme så lenge før permen starter. Jeg syns det var mye verre å være hjemme og grue seg at noe går galt, enn å møte opp på jobb og få tenke på andre ting

Jeg har jobbet der i halvannen uke (dvs. jeg har vært ansatt fra 1. august, men fysisk vært på jobb i halvannen uke), så jeg har ikke godt forhold til noen enda.. og jeg aner ikke om jeg «overdramatiserer» eller hvor stor risikoen for å bli utsatt for fysiske angrep faktisk er. Ut fra hva jeg har sett er risikoen absolutt til stede og usikkerheten gjør meg utrygg.

Jeg får vel kanskje begynne med å prøve å fremskynde time med jordmor.