Svangerskapskvalme

En tråd i 'Våre dagbøker' startet av Bkno2046782, 2 Nov 2017.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Bkno2046782 Første møte med forumet

    Litt ærlige tanker om svangerskapskvalme!
    Etter å ha prøvd i 7-8 mnd så gikk det endelig ☺️ er 31 år og samboer. Vårt første barn :)

    Gikk de første dagene og ukene i tåke, forsto ikke helt at jeg var gravid. Var sikker på jeg innbilte meg hele greia. Men fra uke 6, skulle symptomene komme og det ble mindre hyggelig.
    Alltid hatet å være kvalm og spy, men lite viste jeg hvor mye jeg virkelig skulle få kjenne på det!
    Har nå vært sykemeldt i 6 uker pga ekstrem kvalme og oppkast, og det har ennå ikke gitt seg. I denne tiden har det vært vanskelig å glede seg over å være gravid. Jeg har grått av utmattelse og hatt dager hvor jeg var helt i kjelleren. Ikke bare bare og gå fra å være en aktiv og treningsglad jente, til sengeliggende.
    Har aldri i mitt liv vært sykemeldt, men nå fått en stor forståelse for kronisk syke og langtidssykemeldt. Herregud å kjedelig det er også! Og kroppen, ikke til å kjenne igjen.

    Så kom endelig uke 12, og jeg håpet og håpet på at kvalmen da skulle gi seg. Den har heldigvis gitt seg litt, men spyr fortsatt og kan ikke gjøre de store gjøremål før jeg blir ekstremt kvalm. Eks. Dusje, vet ikke hvor mange ganger jeg har evakuert ut av dusjen for å spy. Men dagene kan varierer mer i intensitet nå.

    Jeg har gått ned endel kilo og kosten har ikke akkurat vært tipp topp, så vi bestilte tidlig ultralyd. Var sikker på at noe måtte være galt! Da jordmor tok dingsen på magen var jeg sikker på at fosteret var dødt, hadde 3 hoder og 16 bein. Men ultralyden i går viste noe helt annet. En frisk og fin liten mini, som sprelte rundt og hadde det så fint så. Jeg ble satt litt tilbake i termin, og er 11+4, trodde jeg allerede var godt på vei inn i uke 12. Men nå håper jeg bare på nytt at når uke 12 kommer.....så avtar kvalmen og at jeg kan begynne og glede meg over graviditeten.

    Andre som har hatt en tøff start?
    Jeg må ærlig si at 1 trimester ikke har vært noe og skryte av. Tidvis får man litt dårlig samvittighet over og ikke klare å glede seg over nyheten slik man leser at «alle andre» er. Men vet at når dette er over, så er det forhåpentligvis glemt. :)
     
    Last edited: 2 Nov 2017
  2. Barn på vei Første møte med forumet

    Hei!

    Skjønner veldig godt hvordan du har det! Det er som å oppsummere mine første måneder. Man må bare holde ut og prøve å tenke fremover, selv om det er veldig vanskelig til tider...
    Håper formen kommer og at man etterhvert kan føle seg litt mer oppegående;)
    At alt ser bra ut med den lille er iallefall en glede å prøve å fokusere på!
     
  3. Bkno2046782 Første møte med forumet

    Etter jeg kom over uke 12, har de værste kvalmetoppene endelig gitt seg.
    Men jeg har ennå dager hvor jeg kaster opp alt jeg spiser og bare er sengeliggende.
    Er nå 13+5 og krysser alt jeg har for at det snart går helt over. Å våkne opp uten kvalme er en så fjern tanke at jeg nesten ikke tror det skal skje noen gang igjen

    Takk for forståelse og svar ☺️
    Er helt grusomt å gå rundt kvalm 24/7, men heldigvis noe bedring nå
     

Del denne siden