Svangerskapsavbrudd 21+4

[Bkno2036392]

Hei!
Jeg er ny her, og dette er min historie. Jeg håper jeg er på riktig sted og kan får noen svar eller bare noen å dele tanker med.

Vi mistet nettopp vår kjære lille gutt i uke 22 på grunn av svært alvorlig mellomgulvsbrokk, og hjertet mitt er i tusen biter. Jeg vil for alltid sørge over sønnen min, og ingenting vil noen gang kunne erstatte han.

Vi ønsker å prøve igjen – så min levende datter kan få en søsken her på jorden.

Min lille gutt ble født 3. januar etter en 7 timer intens fødsel. Alt gikk fint etter omstendighetene og alt som skulle ut ble med ut.

Jeg hadde moderate blødninger i litt under to uker før det stoppet helt. Jeg begynte raskt å med LH tester for å prøve å få med den først eggløsningen min.

Det gjorde jeg og hadde LH topp 25 januar.

De siste fire dagene, altså ca 6-9 DPO har jeg hatt noen rare blødninger. Første dagen med brunt på papiret, andre dagen med ingenting - tredje og fjerde dagen med en frisk blødning på formiddagen og bare brunlig resten av dagen. Ingen sterke smerter.

Tok en hcg-test på ca 7-8 DPO som viste en svært svak strek, jeg har ikke testet mer fordi jeg orker ikke negative tester og blødningene har ikke gitt seg helt så jeg regner med at det var en skyggestrek.

Er dette en merkelig mens bare eller kan det være en graviditet? Jeg antar at det er normalt at mensen kan være rar etter fødsel? I såfall har den kommet og gått i fire dager nå.

Jeg vil veldig gjerne høre andres historier om å bli gravid igjen etter tap, og hvor lang tid det tok.

Del gjerne historiene deres med meg, jeg trenger litt håp. Jeg trenger et fellesskap – dette er en veldig ensom sorg.

Tusen takk hvis du tok deg tid til å lese helt ned hit.

 

[Regnbuebarnnr2]

Uff, beklager at du opplever dette

Mistet gutten vår 19.08.23 i uke 25+0.
Husker ikke så mye fra tiden etter, men mener jeg hadde renselse i rundt 4 uker.. husker ikke hvordan mensen var etter det, men ikke helt normal nei. Uten at jeg husker mer enn det.

Vi ble gravide relativt fort, først i oktober som endte i SA også i november. Det er en frisk liten frøken i dag

Jeg trengte å bli gravid fort igjen, alt var mørkt og man satt bare med en bunnløs sorg og en tom favn.
Kjæresten ville vente til vi fikk svar på prøver og høre hva sykehuset mente..
men ja, vi ble gravid fort og ventet ikke.

Et svangerskap etter å ha mistet er tøft! Syns det var helt grusomt..

Og ja, det er veldig ensom sorg
Håper du og kjæresten har et støtteapparat. Vi hadde god hjelp av psykolog, sammen

 

[Arkimedes]

Huff, så fryktelig trist
Fikk du tatt en blodprøve hos lege for å sjekke hCG før dere startet igjen? En graviditetstest kan vise positivt en god stund etter graviditeten. Jeg var hos legen etter 6 uker for å være sikker på at alt var greit før vi prøvde igjen. Det var som å leve i et vakuum, og tiden vi var prøvere var den tøffeste tiden jeg noen sinne har vært gjennom. Helt desperat etter å bli gravid igjen og det føltes som det eneste som kunne gi meg litt trøst, selv om det aldri kunne erstatte han vi mistet.

For oss tok det syv sykluser. Det var grusomt da det sto på, og jeg hatet da andre sa det kunne være godt for meg at jeg fikk bearbeidet litt før ny graviditet. I ettertid har det heldigvis ikke betydd noe at det tok noen måneder (og jeg var relativt ung uten biologisk hurtigtikkende klokke), selv om jeg husker tiden som forferdelig.

Håper du kombinerer prøvingen med mye som gir deg velbehag og å ha det best mulig. Ikke pushe deg for raskt tilbake til hverdagen/jobb, dra på massasje eller frisør, gå turer, prøve å være litt sosial og slikt, det tror jeg kan være godt for deg midt i en slik fase hvor alt kan føles mørkt

 

[Juliett]

Leit å høre at dere har måttet oppleve dette, det er den største sorgen

Vår lille skatt ble født ekstremt prematur 22+4 i sommer, hun var ekstremt sterk og vital, så de prøvde å redde henne til tross for at det var før uke 23. Vi fikk 2 dager sammen.

Etter fødsel blødde jeg i 8-9 uker, men på et tidspunkt et lite opphold før det startet igjen. Husker ikke helt fargen, men meeener det var skiftende mellom rødt og brunt. Skjønte ikke om det var mensen eller fortsettelse av renselsen. Og blødningen min varte kanskje ekstra på grunn av blodfortynnende.

Vi fikk beskjed om å vente et halvt år før vi prøvde igjen. Ventet det som føltes som en evighet i 5 måneder. Så satt spiren på første forsøk. Men etter 9 uker mistet vi i MA. Venter på at blødningen skal stoppe nå. Kjenner på den samme trangen som dere beskriver til å bli gravid igjen så fort som mulig.

Håper det du beskriver nå er en graviditet, eller at du raskt blir gravid igjen og at det går hele veien, sender en stor styrkeklem

 

[Bkno2036392]

Uff, beklager at du opplever dette

Mistet gutten vår 19.08.23 i uke 25+0.
Husker ikke så mye fra tiden etter, men mener jeg hadde renselse i rundt 4 uker.. husker ikke hvordan mensen var etter det, men ikke helt normal nei. Uten at jeg husker mer enn det.

Vi ble gravide relativt fort, først i oktober som endte i SA også i november. Det er en frisk liten frøken i dag

Jeg trengte å bli gravid fort igjen, alt var mørkt og man satt bare med en bunnløs sorg og en tom favn.
Kjæresten ville vente til vi fikk svar på prøver og høre hva sykehuset mente..
men ja, vi ble gravid fort og ventet ikke.

Et svangerskap etter å ha mistet er tøft! Syns det var helt grusomt..

Og ja, det er veldig ensom sorg
Håper du og kjæresten har et støtteapparat. Vi hadde god hjelp av psykolog, sammen

Takk, og tusen takk for at du tok deg tid til å lese og svare meg

Jeg synes man skulle fått mer oppfølging i etterkant av noe som dette. Kroppen oppfører seg ikke som den gjorde etter fødselen av datteren min i 2019 - da kom den seg fort og fint tilbake i syklus, da ammet jeg i tillegg. Vet ikke om det er annerledes når en fødsel blir fremprovosert som nå.

Mannen min og jeg ønsker begge å prøve med engang, vi trenger at håp og liv kan eksistere parallelt med sorgen. Sorgen blir ikke borte uansett, jeg vet vi skal leve med sorgen og ikke i den sånn som vi gjør nå. Vi skal på samtale på Rikshospitalet om to uker for å få svar på obduksjon og prøver som ble tatt - det er heldigvis svært lite sannsynlig at dette var noe genetisk.

Det gjør meg godt at dere fikk jenta deres til slutt
Vi har et godt støtteapparat men merker at vi trenger hverandre mest. Vi har også fått snakke med
en fantastisk sosionom på Riksen.

 

[Bkno2036392]

Huff, så fryktelig trist
Fikk du tatt en blodprøve hos lege for å sjekke hCG før dere startet igjen? En graviditetstest kan vise positivt en god stund etter graviditeten. Jeg var hos legen etter 6 uker for å være sikker på at alt var greit før vi prøvde igjen. Det var som å leve i et vakuum, og tiden vi var prøvere var den tøffeste tiden jeg noen sinne har vært gjennom. Helt desperat etter å bli gravid igjen og det føltes som det eneste som kunne gi meg litt trøst, selv om det aldri kunne erstatte han vi mistet.

For oss tok det syv sykluser. Det var grusomt da det sto på, og jeg hatet da andre sa det kunne være godt for meg at jeg fikk bearbeidet litt før ny graviditet. I ettertid har det heldigvis ikke betydd noe at det tok noen måneder (og jeg var relativt ung uten biologisk hurtigtikkende klokke), selv om jeg husker tiden som forferdelig.

Håper du kombinerer prøvingen med mye som gir deg velbehag og å ha det best mulig. Ikke pushe deg for raskt tilbake til hverdagen/jobb, dra på massasje eller frisør, gå turer, prøve å være litt sosial og slikt, det tror jeg kan være godt for deg midt i en slik fase hvor alt kan føles mørkt

Ja, det er bare trist og urettferdig - vi skal ikke måtte miste barna våre

Jeg har ikke tatt blodprøve hos legen, jeg fikk beskjed om at det ikke trengtes når sensitiv hjemmetest på 10 mlU er negativ - og det var den to uker etter fødsel, nå har det gått snart fem uker. Ja det er virkelig som å leve i ett vakuum, jeg kjenner at det skal bli tøft å prøve igjen men det er også det jeg føler jeg trenger mest - å få bære ett liv som får være med oss hjem

Vi er begge friske og jeg er bare 32 år så vi har ingenting som tilsier at det skal være problematisk å bli gravide selv - jeg har kun to svangerskap bak meg og begge gikk jo fint, selvom sønnen min hadde det han hadde. Aldri opplevd SA eller MA så det er jo positivt sånn jeg har forstått det.

Ja jeg prøver på det, etter begravelsen til sønnen vår har det gått mer og mer opp for meg hva vi faktisk har opplevd, alt skjedde igjennom julen i år og vi fikk den triste beskjeden på lillejulaften. Nå prøver jeg å gå turer og tilbringe masse tid med datteren min som jeg er evig takknemlig for at jeg har gjennom dette - hun fyller dagene våre med liv, glede og kjærlighet <3

Takk for at du delte historien din med meg <3

 

[Bkno2036392]

Leit å høre at dere har måttet oppleve dette, det er den største sorgen

Vår lille skatt ble født ekstremt prematur 22+4 i sommer, hun var ekstremt sterk og vital, så de prøvde å redde henne til tross for at det var før uke 23. Vi fikk 2 dager sammen.

Etter fødsel blødde jeg i 8-9 uker, men på et tidspunkt et lite opphold før det startet igjen. Husker ikke helt fargen, men meeener det var skiftende mellom rødt og brunt. Skjønte ikke om det var mensen eller fortsettelse av renselsen. Og blødningen min varte kanskje ekstra på grunn av blodfortynnende.

Vi fikk beskjed om å vente et halvt år før vi prøvde igjen. Ventet det som føltes som en evighet i 5 måneder. Så satt spiren på første forsøk. Men etter 9 uker mistet vi i MA. Venter på at blødningen skal stoppe nå. Kjenner på den samme trangen som dere beskriver til å bli gravid igjen så fort som mulig.

Håper det du beskriver nå er en graviditet, eller at du raskt blir gravid igjen og at det går hele veien, sender en stor styrkeklem

Det er virkelig den største sorgen, det er noe som endrer noe grunnleggende i deg - det er forferdelig at dere også måtte oppleve dette
Det er noe man bærer med seg for alltid og de små skattene våre lever videre i kjærligheten og i hjertene våre

Ja det var en god stund med blødninger, kanskje blodfortynnende hadde noe å si der ja. Jeg har en datter fra før, hun er nå 7 år og jeg husker at jeg ikke blødde så lenge etter fødsel. Så dette er unormalt i forhold til det - men det er kanskje aldri likt selvom det er samme kvinne.

Det var leit å høre at det endte i en MA Jeg håper det går fort for dere også, det er noe med å få ha liv og håp i livet sammen med sorgen. Det gjør oss veldig godt å ha datteren vår oppi alt dette, det har selvfølgelig vært svært vanskelig å se henne sørge over lillebroren hun bare kjenne gjennom magen og bilder.

Jeg krysser fingrene for oss begge Blødningene mine har stoppet opp igjen og er bare brunlig, dette er dag fem med det på det som skal være 9-11 DPO. Jeg burde nok bare ta en test for å utelukke for det virker jo ikke helt som en graviditet - men jeg kjenner at det lever et lite håp i meg som jeg egentlig ikke makter å slukke enda.

Tusen takk for at du delte historien om datteren din Det er en ensom sorg ingen forstår når de ikke har vært der selv.
Styrkeklemmer

 

[Arkimedes]

Jeg ville ha dratt til legen og tatt blodprøve med to dagers mellomrom, da finner de ut om hCG stiger eller synker