Svangerskapsavbrudd 21+4

[Himmelmamma]

Hei!
Jeg er ny her, og dette er min historie. Jeg håper jeg er på riktig sted og kan får noen svar eller bare noen å dele tanker med.

Vi mistet nettopp vår kjære lille gutt i uke 22 på grunn av svært alvorlig mellomgulvsbrokk, og hjertet mitt er i tusen biter. Jeg vil for alltid sørge over sønnen min, og ingenting vil noen gang kunne erstatte han.

Vi ønsker å prøve igjen – så min levende datter kan få en søsken her på jorden.

Min lille gutt ble født 3. januar etter en 7 timer intens fødsel. Alt gikk fint etter omstendighetene og alt som skulle ut ble med ut.

Jeg hadde moderate blødninger i litt under to uker før det stoppet helt. Jeg begynte raskt å med LH tester for å prøve å få med den først eggløsningen min.

Det gjorde jeg og hadde LH topp 25 januar.

De siste fire dagene, altså ca 6-9 DPO har jeg hatt noen rare blødninger. Første dagen med brunt på papiret, andre dagen med ingenting - tredje og fjerde dagen med en frisk blødning på formiddagen og bare brunlig resten av dagen. Ingen sterke smerter.

Tok en hcg-test på ca 7-8 DPO som viste en svært svak strek, jeg har ikke testet mer fordi jeg orker ikke negative tester og blødningene har ikke gitt seg helt så jeg regner med at det var en skyggestrek.

Er dette en merkelig mens bare eller kan det være en graviditet? Jeg antar at det er normalt at mensen kan være rar etter fødsel? I såfall har den kommet og gått i fire dager nå.

Jeg vil veldig gjerne høre andres historier om å bli gravid igjen etter tap, og hvor lang tid det tok.

Del gjerne historiene deres med meg, jeg trenger litt håp. Jeg trenger et fellesskap – dette er en veldig ensom sorg.

Tusen takk hvis du tok deg tid til å lese helt ned hit.

 

[Regnbuebarnnr2]

Uff, beklager at du opplever dette

Mistet gutten vår 19.08.23 i uke 25+0.
Husker ikke så mye fra tiden etter, men mener jeg hadde renselse i rundt 4 uker.. husker ikke hvordan mensen var etter det, men ikke helt normal nei. Uten at jeg husker mer enn det.

Vi ble gravide relativt fort, først i oktober som endte i SA også i november. Det er en frisk liten frøken i dag

Jeg trengte å bli gravid fort igjen, alt var mørkt og man satt bare med en bunnløs sorg og en tom favn.
Kjæresten ville vente til vi fikk svar på prøver og høre hva sykehuset mente..
men ja, vi ble gravid fort og ventet ikke.

Et svangerskap etter å ha mistet er tøft! Syns det var helt grusomt..

Og ja, det er veldig ensom sorg
Håper du og kjæresten har et støtteapparat. Vi hadde god hjelp av psykolog, sammen

 

[Arkimedes]

Huff, så fryktelig trist
Fikk du tatt en blodprøve hos lege for å sjekke hCG før dere startet igjen? En graviditetstest kan vise positivt en god stund etter graviditeten. Jeg var hos legen etter 6 uker for å være sikker på at alt var greit før vi prøvde igjen. Det var som å leve i et vakuum, og tiden vi var prøvere var den tøffeste tiden jeg noen sinne har vært gjennom. Helt desperat etter å bli gravid igjen og det føltes som det eneste som kunne gi meg litt trøst, selv om det aldri kunne erstatte han vi mistet.

For oss tok det syv sykluser. Det var grusomt da det sto på, og jeg hatet da andre sa det kunne være godt for meg at jeg fikk bearbeidet litt før ny graviditet. I ettertid har det heldigvis ikke betydd noe at det tok noen måneder (og jeg var relativt ung uten biologisk hurtigtikkende klokke), selv om jeg husker tiden som forferdelig.

Håper du kombinerer prøvingen med mye som gir deg velbehag og å ha det best mulig. Ikke pushe deg for raskt tilbake til hverdagen/jobb, dra på massasje eller frisør, gå turer, prøve å være litt sosial og slikt, det tror jeg kan være godt for deg midt i en slik fase hvor alt kan føles mørkt

 

[Juliett]

Leit å høre at dere har måttet oppleve dette, det er den største sorgen

Vår lille skatt ble født ekstremt prematur 22+4 i sommer, hun var ekstremt sterk og vital, så de prøvde å redde henne til tross for at det var før uke 23. Vi fikk 2 dager sammen.

Etter fødsel blødde jeg i 8-9 uker, men på et tidspunkt et lite opphold før det startet igjen. Husker ikke helt fargen, men meeener det var skiftende mellom rødt og brunt. Skjønte ikke om det var mensen eller fortsettelse av renselsen. Og blødningen min varte kanskje ekstra på grunn av blodfortynnende.

Vi fikk beskjed om å vente et halvt år før vi prøvde igjen. Ventet det som føltes som en evighet i 5 måneder. Så satt spiren på første forsøk. Men etter 9 uker mistet vi i MA. Venter på at blødningen skal stoppe nå. Kjenner på den samme trangen som dere beskriver til å bli gravid igjen så fort som mulig.

Håper det du beskriver nå er en graviditet, eller at du raskt blir gravid igjen og at det går hele veien, sender en stor styrkeklem

 

[Himmelmamma]

Uff, beklager at du opplever dette

Mistet gutten vår 19.08.23 i uke 25+0.
Husker ikke så mye fra tiden etter, men mener jeg hadde renselse i rundt 4 uker.. husker ikke hvordan mensen var etter det, men ikke helt normal nei. Uten at jeg husker mer enn det.

Vi ble gravide relativt fort, først i oktober som endte i SA også i november. Det er en frisk liten frøken i dag

Jeg trengte å bli gravid fort igjen, alt var mørkt og man satt bare med en bunnløs sorg og en tom favn.
Kjæresten ville vente til vi fikk svar på prøver og høre hva sykehuset mente..
men ja, vi ble gravid fort og ventet ikke.

Et svangerskap etter å ha mistet er tøft! Syns det var helt grusomt..

Og ja, det er veldig ensom sorg
Håper du og kjæresten har et støtteapparat. Vi hadde god hjelp av psykolog, sammen

Takk, og tusen takk for at du tok deg tid til å lese og svare meg

Jeg synes man skulle fått mer oppfølging i etterkant av noe som dette. Kroppen oppfører seg ikke som den gjorde etter fødselen av datteren min i 2019 - da kom den seg fort og fint tilbake i syklus, da ammet jeg i tillegg. Vet ikke om det er annerledes når en fødsel blir fremprovosert som nå.

Mannen min og jeg ønsker begge å prøve med engang, vi trenger at håp og liv kan eksistere parallelt med sorgen. Sorgen blir ikke borte uansett, jeg vet vi skal leve med sorgen og ikke i den sånn som vi gjør nå. Vi skal på samtale på Rikshospitalet om to uker for å få svar på obduksjon og prøver som ble tatt - det er heldigvis svært lite sannsynlig at dette var noe genetisk.

Det gjør meg godt at dere fikk jenta deres til slutt
Vi har et godt støtteapparat men merker at vi trenger hverandre mest. Vi har også fått snakke med
en fantastisk sosionom på Riksen.

 

[Himmelmamma]

Huff, så fryktelig trist
Fikk du tatt en blodprøve hos lege for å sjekke hCG før dere startet igjen? En graviditetstest kan vise positivt en god stund etter graviditeten. Jeg var hos legen etter 6 uker for å være sikker på at alt var greit før vi prøvde igjen. Det var som å leve i et vakuum, og tiden vi var prøvere var den tøffeste tiden jeg noen sinne har vært gjennom. Helt desperat etter å bli gravid igjen og det føltes som det eneste som kunne gi meg litt trøst, selv om det aldri kunne erstatte han vi mistet.

For oss tok det syv sykluser. Det var grusomt da det sto på, og jeg hatet da andre sa det kunne være godt for meg at jeg fikk bearbeidet litt før ny graviditet. I ettertid har det heldigvis ikke betydd noe at det tok noen måneder (og jeg var relativt ung uten biologisk hurtigtikkende klokke), selv om jeg husker tiden som forferdelig.

Håper du kombinerer prøvingen med mye som gir deg velbehag og å ha det best mulig. Ikke pushe deg for raskt tilbake til hverdagen/jobb, dra på massasje eller frisør, gå turer, prøve å være litt sosial og slikt, det tror jeg kan være godt for deg midt i en slik fase hvor alt kan føles mørkt

Ja, det er bare trist og urettferdig - vi skal ikke måtte miste barna våre

Jeg har ikke tatt blodprøve hos legen, jeg fikk beskjed om at det ikke trengtes når sensitiv hjemmetest på 10 mlU er negativ - og det var den to uker etter fødsel, nå har det gått snart fem uker. Ja det er virkelig som å leve i ett vakuum, jeg kjenner at det skal bli tøft å prøve igjen men det er også det jeg føler jeg trenger mest - å få bære ett liv som får være med oss hjem

Vi er begge friske og jeg er bare 32 år så vi har ingenting som tilsier at det skal være problematisk å bli gravide selv - jeg har kun to svangerskap bak meg og begge gikk jo fint, selvom sønnen min hadde det han hadde. Aldri opplevd SA eller MA så det er jo positivt sånn jeg har forstått det.

Ja jeg prøver på det, etter begravelsen til sønnen vår har det gått mer og mer opp for meg hva vi faktisk har opplevd, alt skjedde igjennom julen i år og vi fikk den triste beskjeden på lillejulaften. Nå prøver jeg å gå turer og tilbringe masse tid med datteren min som jeg er evig takknemlig for at jeg har gjennom dette - hun fyller dagene våre med liv, glede og kjærlighet <3

Takk for at du delte historien din med meg <3

 

[Himmelmamma]

Leit å høre at dere har måttet oppleve dette, det er den største sorgen

Vår lille skatt ble født ekstremt prematur 22+4 i sommer, hun var ekstremt sterk og vital, så de prøvde å redde henne til tross for at det var før uke 23. Vi fikk 2 dager sammen.

Etter fødsel blødde jeg i 8-9 uker, men på et tidspunkt et lite opphold før det startet igjen. Husker ikke helt fargen, men meeener det var skiftende mellom rødt og brunt. Skjønte ikke om det var mensen eller fortsettelse av renselsen. Og blødningen min varte kanskje ekstra på grunn av blodfortynnende.

Vi fikk beskjed om å vente et halvt år før vi prøvde igjen. Ventet det som føltes som en evighet i 5 måneder. Så satt spiren på første forsøk. Men etter 9 uker mistet vi i MA. Venter på at blødningen skal stoppe nå. Kjenner på den samme trangen som dere beskriver til å bli gravid igjen så fort som mulig.

Håper det du beskriver nå er en graviditet, eller at du raskt blir gravid igjen og at det går hele veien, sender en stor styrkeklem

Det er virkelig den største sorgen, det er noe som endrer noe grunnleggende i deg - det er forferdelig at dere også måtte oppleve dette
Det er noe man bærer med seg for alltid og de små skattene våre lever videre i kjærligheten og i hjertene våre

Ja det var en god stund med blødninger, kanskje blodfortynnende hadde noe å si der ja. Jeg har en datter fra før, hun er nå 7 år og jeg husker at jeg ikke blødde så lenge etter fødsel. Så dette er unormalt i forhold til det - men det er kanskje aldri likt selvom det er samme kvinne.

Det var leit å høre at det endte i en MA Jeg håper det går fort for dere også, det er noe med å få ha liv og håp i livet sammen med sorgen. Det gjør oss veldig godt å ha datteren vår oppi alt dette, det har selvfølgelig vært svært vanskelig å se henne sørge over lillebroren hun bare kjenne gjennom magen og bilder.

Jeg krysser fingrene for oss begge Blødningene mine har stoppet opp igjen og er bare brunlig, dette er dag fem med det på det som skal være 9-11 DPO. Jeg burde nok bare ta en test for å utelukke for det virker jo ikke helt som en graviditet - men jeg kjenner at det lever et lite håp i meg som jeg egentlig ikke makter å slukke enda.

Tusen takk for at du delte historien om datteren din Det er en ensom sorg ingen forstår når de ikke har vært der selv.
Styrkeklemmer

 

[Arkimedes]

Jeg ville ha dratt til legen og tatt blodprøve med to dagers mellomrom, da finner de ut om hCG stiger eller synker

 

[Himmelmamma]

Jeg ville ha dratt til legen og tatt blodprøve med to dagers mellomrom, da finner de ut om hCG stiger eller synker

Jeg tok en hcg test hjemme i går som var negativ og jeg har fortsatt de rare av og på blødningene. Det er nok bare kroppen som prøver å sette i gang en menstrasjon.

Men jeg vurderer en tur til legen etter helgen om det ikke gir seg, fint så sjekke at alt er klar for å prøve igjen uansett

 

[Emhess]

Hei!
Jeg er ny her, og dette er min historie. Jeg håper jeg er på riktig sted og kan får noen svar eller bare noen å dele tanker med.

Vi mistet nettopp vår kjære lille gutt i uke 22 på grunn av svært alvorlig mellomgulvsbrokk, og hjertet mitt er i tusen biter. Jeg vil for alltid sørge over sønnen min, og ingenting vil noen gang kunne erstatte han.

Vi ønsker å prøve igjen – så min levende datter kan få en søsken her på jorden.

Min lille gutt ble født 3. januar etter en 7 timer intens fødsel. Alt gikk fint etter omstendighetene og alt som skulle ut ble med ut.

Jeg hadde moderate blødninger i litt under to uker før det stoppet helt. Jeg begynte raskt å med LH tester for å prøve å få med den først eggløsningen min.

Det gjorde jeg og hadde LH topp 25 januar.

De siste fire dagene, altså ca 6-9 DPO har jeg hatt noen rare blødninger. Første dagen med brunt på papiret, andre dagen med ingenting - tredje og fjerde dagen med en frisk blødning på formiddagen og bare brunlig resten av dagen. Ingen sterke smerter.

Tok en hcg-test på ca 7-8 DPO som viste en svært svak strek, jeg har ikke testet mer fordi jeg orker ikke negative tester og blødningene har ikke gitt seg helt så jeg regner med at det var en skyggestrek.

Er dette en merkelig mens bare eller kan det være en graviditet? Jeg antar at det er normalt at mensen kan være rar etter fødsel? I såfall har den kommet og gått i fire dager nå.

Jeg vil veldig gjerne høre andres historier om å bli gravid igjen etter tap, og hvor lang tid det tok.

Del gjerne historiene deres med meg, jeg trenger litt håp. Jeg trenger et fellesskap – dette er en veldig ensom sorg.

Tusen takk hvis du tok deg tid til å lese helt ned hit.

Sender en varm klem til deg!

Forstår godt at du ønsker å bli gravid igjen raskt, det gjorde jeg også. Det kan være ganske så altoppslukende og for meg ble det en mørk sorg der jeg syntes det var veldig vanskelig med venninner og andre som var gravide. Har to senaborter bak meg, en gutt og en jente <3. Vil råde deg til å legge noen planer som du kan glede deg til i perioden fremover, som ikke har noe med graviditet å gjøre. Dra på hyggelig restaurant, kino, spa, badstue, osv. for å ta litt ekstra vare på deg selv og parforholdet ditt. Det høres kanskje litt kunstig ut, men det hjalp meg veldig i den mørke tiden. Ikke for å glemme sorgen, den har man uansett med seg, men man har plass til flere følelser enn bare den ene og det kan man klare å gi rom til om man jobber litt med det.

Angående ny graviditet som du spurte om; Etter første senabort tok det 6mnd før jeg ble gravid igjen, etter andre senabort tok det 2mnd og nå har jeg en nydelig frisk baby ved siden av meg<3

 

[Himmelmamma]

Sender en varm klem til deg!

Forstår godt at du ønsker å bli gravid igjen raskt, det gjorde jeg også. Det kan være ganske så altoppslukende og for meg ble det en mørk sorg der jeg syntes det var veldig vanskelig med venninner og andre som var gravide. Har to senaborter bak meg, en gutt og en jente <3. Vil råde deg til å legge noen planer som du kan glede deg til i perioden fremover, som ikke har noe med graviditet å gjøre. Dra på hyggelig restaurant, kino, spa, badstue, osv. for å ta litt ekstra vare på deg selv og parforholdet ditt. Det høres kanskje litt kunstig ut, men det hjalp meg veldig i den mørke tiden. Ikke for å glemme sorgen, den har man uansett med seg, men man har plass til flere følelser enn bare den ene og det kan man klare å gi rom til om man jobber litt med det.

Angående ny graviditet som du spurte om; Etter første senabort tok det 6mnd før jeg ble gravid igjen, etter andre senabort tok det 2mnd og nå har jeg en nydelig frisk baby ved siden av meg<3

Det har du rett i, det er rett og slett altoppslukende.
Jeg har vært relativt flink til å gjøre andre ting, mye fordi jeg må når jeg har en jente på 7 år - sorgen hadde vært tyngre å bære uten henne

Jeg har vært å snakket med en profesjonell, jeg har reflektert og jeg jobber meg gjennom sorgen - en dag av gangen. Det er godt å høre at det gikk bra for deg til slutt, det varmer Vi er på prøveperiode 2 allerede, første runden var bare rot fordi det var så kort tid etter fødselen av sønnen min men denne runden har jeg mer troen på at det kan gå. Vi har også fått bekreftet at misdannelsen til gutten vår ikke var genetisk og det er godt å vite. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å måtte gå igjennom en senabort to ganger, varme tanker til deg.

Takk for at du delte med meg

 

[Himmelmamma]

For de som er nysgjerrige som meg, her kommer en liten oppdatering.

Det var en blødning som ble en mens-ish, det var en veldig rar runde med mensen men det føles ut som kroppen trengte den runden for å komme ordentlig i gang igjen. I dag 12 februar er jeg CD9 og har målt LH siden CD6 faktisk. Veldig glad jeg startet å følge det tidlig for det viser seg at jeg har litt tidligere eggløsning enn hva for eksempel app´n viser meg - den sier om 6 dager men i dag fikk jeg positiv LH test!
Jeg tar en del vitaminer og tilskudd for å støtte fertilitet og gi kroppen det den trenger, jeg måler BBT hver morgen. Her er folk forskjellige, jeg trenger kontrollen og hjernen min elsker informasjon - jeg trenger også noe å oppta hjernen med hvis ikke blir jeg sittende å stirre i veggen og havner i ett hull av sorg.

En ting jeg la merke til med BBT som er litt interresant er at jeg fikk en temperatur-drop på hele 0.18 grader dagen før positiv LH topp, nå skal det bli spennende å se om temperaturen øker litt etter eggløsning de neste 12-36 timene ettersom det er den eneste måten å bekrefte eggløsning selv.

Nå blir det spennende å se om denne prøveperioden kan føre til en ny graviditet, jeg krysser det jeg krysser kan.
Det er fint å få skrevet rundt dette så jeg kommer til å fortsette å oppdatere her for de som er interesserte, jeg synes det har vært vanskelig å finne kvinner som har gått igjennom ett svangerskapsavbrudd og prøvd på nytt med engang.

Håper tråden min kan være til hjelp for andre etterhvert.
Snakkes snart igjen

 

[Arkimedes]

For de som er nysgjerrige som meg, her kommer en liten oppdatering.

Det var en blødning som ble en mens-ish, det var en veldig rar runde med mensen men det føles ut som kroppen trengte den runden for å komme ordentlig i gang igjen. I dag 12 februar er jeg CD9 og har målt LH siden CD6 faktisk. Veldig glad jeg startet å følge det tidlig for det viser seg at jeg har litt tidligere eggløsning enn hva for eksempel app´n viser meg - den sier om 6 dager men i dag fikk jeg positiv LH test! Vis vedlegget 479212
Jeg tar en del vitaminer og tilskudd for å støtte fertilitet og gi kroppen det den trenger, jeg måler BBT hver morgen. Her er folk forskjellige, jeg trenger kontrollen og hjernen min elsker informasjon - jeg trenger også noe å oppta hjernen med hvis ikke blir jeg sittende å stirre i veggen og havner i ett hull av sorg.

En ting jeg la merke til med BBT som er litt interresant er at jeg fikk en temperatur-drop på hele 0.18 grader dagen før positiv LH topp, nå skal det bli spennende å se om temperaturen øker litt etter eggløsning de neste 12-36 timene ettersom det er den eneste måten å bekrefte eggløsning selv.

Nå blir det spennende å se om denne prøveperioden kan føre til en ny graviditet, jeg krysser det jeg krysser kan.
Det er fint å få skrevet rundt dette så jeg kommer til å fortsette å oppdatere her for de som er interesserte, jeg synes det har vært vanskelig å finne kvinner som har gått igjennom ett svangerskapsavbrudd og prøvd på nytt med engang.

Håper tråden min kan være til hjelp for andre etterhvert.
Snakkes snart igjen

Så spennende! Jeg kjenner godt igjen ønsket om å ha stålkontroll på syklusen og loggføre alt. Og etter en senabort er jo kroppen ofte helt i surr og ikke regelmessig eggløsning, så det er praktisk med mer informasjon sp du vet når du kan forvente testing eller ny syklus. Å gå med uvisshet om hvor mange dpo jeg er når jeg tester etter hCG er grusomt!

Jeg brukte Flo og syntes det var et godt verktøy til å skrive notater om hvordan jeg følte meg, hvordan jeg sov, hvordan tempen var hver morgen osv i tillegg til å loggføre selve eggløsningen. Håper virkelig at spiren setter seg og at du får litt håp og positivitet inn i hverdagen igjen

 

[Himmelmamma]

Så spennende! Jeg kjenner godt igjen ønsket om å ha stålkontroll på syklusen og loggføre alt. Og etter en senabort er jo kroppen ofte helt i surr og ikke regelmessig eggløsning, så det er praktisk med mer informasjon sp du vet når du kan forvente testing eller ny syklus. Å gå med uvisshet om hvor mange dpo jeg er når jeg tester etter hCG er grusomt!

Jeg brukte Flo og syntes det var et godt verktøy til å skrive notater om hvordan jeg følte meg, hvordan jeg sov, hvordan tempen var hver morgen osv i tillegg til å loggføre selve eggløsningen. Håper virkelig at spiren setter seg og at du får litt håp og positivitet inn i hverdagen igjen

Ja uvisshet er utrolig slitsomt spesielt i en situasjon hvor alt du trenger er kontroll. Jeg kjenner meg veldig igjen med uvisshet som DPO, men denne gangen vet jeg når eggløsningen kommer så jeg håper det blir bedre denne runden.

Vi satser på en spire denne gangen!

 

[Bkno3842182]

Huff, så fryktelig trist
Fikk du tatt en blodprøve hos lege for å sjekke hCG før dere startet igjen? En graviditetstest kan vise positivt en god stund etter graviditeten. Jeg var hos legen etter 6 uker for å være sikker på at alt var greit før vi prøvde igjen. Det var som å leve i et vakuum, og tiden vi var prøvere var den tøffeste tiden jeg noen sinne har vært gjennom. Helt desperat etter å bli gravid igjen og det føltes som det eneste som kunne gi meg litt trøst, selv om det aldri kunne erstatte han vi mistet.

For oss tok det syv sykluser. Det var grusomt da det sto på, og jeg hatet da andre sa det kunne være godt for meg at jeg fikk bearbeidet litt før ny graviditet. I ettertid har det heldigvis ikke betydd noe at det tok noen måneder (og jeg var relativt ung uten biologisk hurtigtikkende klokke), selv om jeg husker tiden som forferdelig.

Håper du kombinerer prøvingen med mye som gir deg velbehag og å ha det best mulig. Ikke pushe deg for raskt tilbake til hverdagen/jobb, dra på massasje eller frisør, gå turer, prøve å være litt sosial og slikt, det tror jeg kan være godt for deg midt i en slik fase hvor alt kan føles mørkt

"Det var som å leve i et vakuum, og tiden vi var prøvere var den tøffeste tiden jeg noen sinne har vært gjennom. Helt desperat etter å bli gravid igjen og det føltes som det eneste som kunne gi meg litt trøst, selv om det aldri kunne erstatte han vi mistet."

Dette er som å lese mine egne tanker, jeg står midt i samme sorgen og fortvilelsen nå. Stresser som gal etter å bli gravid igjen! Er eneste som kan hjelpe på sorgen..

"

Håper du kombinerer prøvingen med mye som gir deg velbehag og å ha det best mulig. Ikke pushe deg for raskt tilbake til hverdagen/jobb, dra på massasje eller frisør, gå turer, prøve å være litt sosial og slikt, det tror jeg kan være godt for deg midt i en slik fase hvor alt kan føles mørkt

Gode råd jeg trengte nå

Hvordan går d m deg nå?