Sutrebaby

  • Trådstarter Trådstarter neledam
  • Opprettet Opprettet
N

neledam

Guest
Har en frøken som har sutra konstant i en uke nå og jeg blir snart sprø. Hun er fornøyd med en gang hun har stått opp, resten av dagen er det bare sutring og hun må bæres HELE dagen. Legger jeg henne på gulvet så begynner hun å sutre eller hyle med en gang, fornøyd når hun tas opp.

Sover også dårlig for tiden. Kan ligge våken i flere timer midt på natta (men hun gråter ikke da). Sover stadig mindre på dagtid og..

Føler vi har havnet i en ond sirkel! Hvordan kan jeg snu dette? Det virker som om hun er trøtt men likevel vil hun ikke sove mer.. eller kanskje hun kjeder seg, jeg vet ikke helt..

Råd ønskes! :-)
 
Høres ut som sånn vi har hatt det i det siste. Det var tenner som var årsaken. Vi er endelig på bedringens vei her:)
 
Noe som plager henne? Tenner? Seperasjonsangst?

Hun har fått 2 tenner og var ikke på denne måten da, merket ikke at ho fikk tenner en gang før de brått var der. Virker nesten som om noe plager ho, men kan ikke skjønne hva. Ho er ikke syk eller noe.

Virker ikke som om det er seperasjonsangst heller, jeg kan sitte rett ved siden av ho, likevel hyler ho.. Prøver å alltid legge henne før ho blir overtrøtt også.
Hadde vært så mye lettere om ho kunne sagt hva som plaget henne :p
 
Høres ut som sånn vi har hatt det i det siste. Det var tenner som var årsaken. Vi er endelig på bedringens vei her:)

Har alle tennene vært sånn for dere? Hun har 2 tenner men var langt ifra sånn da. Godt dere er på bedringens vei da :-)
 
Har alle tennene vært sånn for dere? Hun har 2 tenner men var langt ifra sånn da. Godt dere er på bedringens vei da :-)
Hun har bare to, så dette var første gangen:)
 
Har ikke så mange råd, men vil bare si at det har vært likt her i en uke... tenker det bare er en fase de skal gjennom. Blir nok bedre etter hvert. Eneste man kan ha i bakhodet er å ikke skape den dårlige uvanen med å løfte opp hver gang de sutrer, for da begynner de kanskje å gjøre det bare for å bli plukket opp. Men det må man jo vurdere selv... jeg kjenner noen som konstant plukker opp ungen bare den lager den minste lyd - og ungen er sutrete og klengete hele dagen, og har vært det i iallfall ett år. Det er drøyt - etter min mening.
 
Har ikke så mange råd, men vil bare si at det har vært likt her i en uke... tenker det bare er en fase de skal gjennom. Blir nok bedre etter hvert. Eneste man kan ha i bakhodet er å ikke skape den dårlige uvanen med å løfte opp hver gang de sutrer, for da begynner de kanskje å gjøre det bare for å bli plukket opp. Men det må man jo vurdere selv... jeg kjenner noen som konstant plukker opp ungen bare den lager den minste lyd - og ungen er sutrete og klengete hele dagen, og har vært det i iallfall ett år. Det er drøyt - etter min mening.

Ja det har jeg vært litt usikker på, skal jeg løfte ho opp eller ikke? Har vært veldig svak til nå og tatt henne fort opp, redd det kan blir en dårlig vane :( vil ikke ende opp med en skikkelig sutrete, klengete unge.. men hvis det er noe som plager henne så vil jeg jo trøste. Dilemma!
 
Ja det har jeg vært litt usikker på, skal jeg løfte ho opp eller ikke? Har vært veldig svak til nå og tatt henne fort opp, redd det kan blir en dårlig vane :( vil ikke ende opp med en skikkelig sutrete, klengete unge.. men hvis det er noe som plager henne så vil jeg jo trøste. Dilemma!

Nei altså... Jeg ville jo bare hatt det i bakhodet. Jeg er flink til å stadig plukke opp min egen, men tenker foreløpig at det bare er en fase. Så føler ikke jeg trenger å bli noe streng på det ennå. Men hvis denne fasen varer i mange mnd, da går det ikke.
 
Hun har fått 2 tenner og var ikke på denne måten da, merket ikke at ho fikk tenner en gang før de brått var der. Virker nesten som om noe plager ho, men kan ikke skjønne hva. Ho er ikke syk eller noe.

Virker ikke som om det er seperasjonsangst heller, jeg kan sitte rett ved siden av ho, likevel hyler ho.. Prøver å alltid legge henne før ho blir overtrøtt også.
Hadde vært så mye lettere om ho kunne sagt hva som plaget henne :p
Ja jeg skulle også ønske de kunne sagt fra hva som plaget dem..O.o får håpe på dette bare er en fase de går gjennom.
 
Vi har det nokså likt... Er nok bare en fase de skal igjennom. Her har ikke mini fått noe tenner heller enda, så mistenker at det kan ha noe med saken å gjøre her iallefall. Utrolig slitsomt å høre på den sutrelyden hele tiden, blir sprø!
 
Her har det aldri holdt på en uke, men hver gang så har det vært overtrøtt unge. Har selvfølgelig ikke skjønt det før i etterkant hver gang:p
 
Her har det aldri holdt på en uke, men hver gang så har det vært overtrøtt unge. Har selvfølgelig ikke skjønt det før i etterkant hver gang:p

Har tenkt overtrøtt flere ganger, men hun sutrer jo ofte med en gang hun våkner også. På morgenen er hun stort sett blid da..
 
Vi har det nokså likt... Er nok bare en fase de skal igjennom. Her har ikke mini fått noe tenner heller enda, så mistenker at det kan ha noe med saken å gjøre her iallefall. Utrolig slitsomt å høre på den sutrelyden hele tiden, blir sprø!

Ja blir helt ør i hodet av den sutringa!
 
Sånn har mi vært hele tiden. Vært litt bedre de siste par mnd men har sine dager innimellom. Har ingen råd desverre. Alle kommer med "det er sikkert tenner, kanskje hun er trøtt, kanskje hun er tørst osv", men har bare måtte gi opp og tenke at det bare er sånn hun ER. Siden det begynner å bli bedre så tenker jeg det er utviklingsfaser mer enn noe annet og går over når det går over :p Sorry ikke mye trøst fra meg :p
 
Har tenkt overtrøtt flere ganger, men hun sutrer jo ofte med en gang hun våkner også. På morgenen er hun stort sett blid da..

Det er mye som skjer med de i utviklingen nå da, så kan være at det blir litt voldsomt for henne. De har jo ingen måte å klage på utenom sutring/grining. Heldigvis er det nok som de andre sier en fase som kommer til å gå over:)
 
Ja det har jeg vært litt usikker på, skal jeg løfte ho opp eller ikke? Har vært veldig svak til nå og tatt henne fort opp, redd det kan blir en dårlig vane :( vil ikke ende opp med en skikkelig sutrete, klengete unge.. men hvis det er noe som plager henne så vil jeg jo trøste. Dilemma!
Prøv å sett deg ned sammen med henne? Gi noen nye ting å leke med? Sett på musikk? det funker litt her.
Litt sutring og frustrasjon gjør jo ingenting, hvis ingenting hjelper og barnet gråter skal du selvfølgelig trøste. Tenker det sier seg selv jeg da:) Du kjenner henne best, har hun behov for å bli trøstet eller kan hun distraheres? Så finner du nok ut av det. En ting er å sette grenser for å gjøre noe galt, en annen ting er å sette grenser for nærhet og samvær ;)
 
Kan det være noen tenner på gang oppe? Her skifta omtrent lilegutt personlighet :S Merka ingenting av tennene som kom nede, men verre med de oppe.
 
Sånn har mi vært hele tiden. Vært litt bedre de siste par mnd men har sine dager innimellom. Har ingen råd desverre. Alle kommer med "det er sikkert tenner, kanskje hun er trøtt, kanskje hun er tørst osv", men har bare måtte gi opp og tenke at det bare er sånn hun ER. Siden det begynner å bli bedre så tenker jeg det er utviklingsfaser mer enn noe annet og går over når det går over :p Sorry ikke mye trøst fra meg :p

Huff da, da har jeg vel ikke noe å klage på i forhold :p leste litt om utviklingssteg og sånn, kan høres ut som om det kan stemme.
 
Back
Topp