Starbucks
Forumet er livet
Jeg rakk ikke helt den delen med å bli høygravid. Lillegutt bestemte seg for å komme 8 uker før tiden den 30.03 kl. 17.15. Det endte med hastekeisersnitt. Han veide 1280 gram og var 39 cm. Alt står bra til med mor, barn og far 
Her er han i dag 3 dager gammel
Her er hele historien:
Jeg skulle inn på en helt vanlig kontroll hos jm. Der gjør vi de vanlige tingene. Jeg leverer urin, og får svakt utslag av protein. Blodtrykket er skyhøyt. På 6. måling var det 169/115. Blir kobla på ctg...lite aktivitet. Gått opp 6 kg på 4 uker pga vann. Ble hastende sendt inn til lege der de foretar en UL for å sjekke blodgjennomstrøm fra morkake. Den viser dårlige tall. Symfysen blir målt og den har ikke endret seg på 4 uker. Mini blir estimert til -23% av vekst. Siden Drammen bare er sykehuset jeg er på ifm en studie, så ringer de Ahus med resultatene. De vil legge meg på obs asap. Jeg får 1. lungemodningssprøyte. Lars Erik hadde samme morgen reist til Danmark i et møte og skulle komme hjem dagen etter. Han må komme hjem asap. Kommer inn på Ahus, nye målinger. Høyt bt og mistanke om SF. De bestemmer at de ikke kan vente med lungemodningssprøyte nr 2 om 24 timer og må gi meg den etter 12 timer. Blir liggende på obs over natten. Er stressa pga mannen ikke får kommet hjem før dagen etter. Morgenen etter kommer han hjem. Blir sendt på ny UL, samme funn. For beskjed om at jeg kommer ikke ut fra sykehuset før det har skjedd en forløsning. De estimerer han til 1400 gram. De tipper forløsningen skjer om ca en uke. Lars Erik får klarsignal om at han kan få dra hjem. Rett etter at han har dratt viser ctg alvorlig fosterlyds dropp, og legen sier at forløsning må skje i morgen. En ny dropp på ctg. Forløsning må skje NÅ. Lars Erik må komme tilbake. Han står fast i kø. Ser ut som han ikke rekker det. Vi rekker akkurat at han kommer tilbake før jeg dures av gårde til operasjonssal. Epidural settes feil, annen lege må prøve. Endelig er jeg uten følelser. Mister en del blod, men det stabiliserer seg og de får stoppet det. Jeg får sett toppen av hodet til Noah før de haster avgårde på nyfødtintensiven med mannen på slep. Jeg blir sydd sammen og sendt på post op. Der ligger jeg og venter på at jeg skal få tilbake følelser i kroppen. Etter noen timer får jeg endelig lov til å trilles opp på barsel og får noen minutter med å se på vidunderet i kuvøsen. Han har hatt blodsukker dropp og måtte settes på medisiner. Endelig blir jeg trillet på Barsel på enerom med lovnad om at i morgen skal jeg få holde han. Jeg er så trøtt at jeg gråter når de slukker lyset kl 10...sov ikke den natten heller.
Her er han i dag 3 dager gammel
Her er hele historien:
Jeg skulle inn på en helt vanlig kontroll hos jm. Der gjør vi de vanlige tingene. Jeg leverer urin, og får svakt utslag av protein. Blodtrykket er skyhøyt. På 6. måling var det 169/115. Blir kobla på ctg...lite aktivitet. Gått opp 6 kg på 4 uker pga vann. Ble hastende sendt inn til lege der de foretar en UL for å sjekke blodgjennomstrøm fra morkake. Den viser dårlige tall. Symfysen blir målt og den har ikke endret seg på 4 uker. Mini blir estimert til -23% av vekst. Siden Drammen bare er sykehuset jeg er på ifm en studie, så ringer de Ahus med resultatene. De vil legge meg på obs asap. Jeg får 1. lungemodningssprøyte. Lars Erik hadde samme morgen reist til Danmark i et møte og skulle komme hjem dagen etter. Han må komme hjem asap. Kommer inn på Ahus, nye målinger. Høyt bt og mistanke om SF. De bestemmer at de ikke kan vente med lungemodningssprøyte nr 2 om 24 timer og må gi meg den etter 12 timer. Blir liggende på obs over natten. Er stressa pga mannen ikke får kommet hjem før dagen etter. Morgenen etter kommer han hjem. Blir sendt på ny UL, samme funn. For beskjed om at jeg kommer ikke ut fra sykehuset før det har skjedd en forløsning. De estimerer han til 1400 gram. De tipper forløsningen skjer om ca en uke. Lars Erik får klarsignal om at han kan få dra hjem. Rett etter at han har dratt viser ctg alvorlig fosterlyds dropp, og legen sier at forløsning må skje i morgen. En ny dropp på ctg. Forløsning må skje NÅ. Lars Erik må komme tilbake. Han står fast i kø. Ser ut som han ikke rekker det. Vi rekker akkurat at han kommer tilbake før jeg dures av gårde til operasjonssal. Epidural settes feil, annen lege må prøve. Endelig er jeg uten følelser. Mister en del blod, men det stabiliserer seg og de får stoppet det. Jeg får sett toppen av hodet til Noah før de haster avgårde på nyfødtintensiven med mannen på slep. Jeg blir sydd sammen og sendt på post op. Der ligger jeg og venter på at jeg skal få tilbake følelser i kroppen. Etter noen timer får jeg endelig lov til å trilles opp på barsel og får noen minutter med å se på vidunderet i kuvøsen. Han har hatt blodsukker dropp og måtte settes på medisiner. Endelig blir jeg trillet på Barsel på enerom med lovnad om at i morgen skal jeg få holde han. Jeg er så trøtt at jeg gråter når de slukker lyset kl 10...sov ikke den natten heller.
Last edited:
