Surogatmor

  • Trådstarter Trådstarter Persienna
  • Opprettet Opprettet
P

Persienna

Guest
Kunne du ha sagt ja til det om noen som stp deg nær hadde spurt?
 
Hadde det vært min søster/bror eller en supernær venn som selv hadde prøvd lenge og det var eneste mulighet, så hadde jeg nok vurdert det grundig ja. Tror jeg kunne gjort det også.
 
Nei. Hadde jeg aldri klart dessverre. Graviditet og fødsel har jeg ingenting imot. Men hadde aldri klart å gitt fra meg barnet.
 
Last edited:
Jeg har blitt spurt, men jeg kunne ikke gjort det. Jeg er ikke overstadig begristret for å være gravid og etter nr to fikk jeg fødselsangst.
 
Nei, hater å gå gravid og hadde invalidiserende bekkenløsning sist
 
Hadde jeg hatt greie svangerskap og fødsler som faktisk funker ville jeg ikke nølt for lillebror, men ingen andre jeg kunne gjort det for :)
 
Nei, jeg blir altfor dårlig. Kunne vurdert lillesøsteren min, men ingen venner eller bekjente. Klarer så vidt å komme meg igjennom mitt eget svangerskap.
 
Litt usikker på om jeg hadde greid det. Ut fra fødsel så hadde det gått fint. Men å levere fra seg babyen hadde nok blitt ett problem.
 
Nei! Å gå gravid i 9 mnd der jeg kjenner sparkene, bevegelsene og blir kjent med babyen på den måten for så å gå gjennom en mest sannsynlig lang fødsel for så å gi fra meg barnet, selvom det ikke er mitt, nei det hadde jeg ikke klart dessverre, ikke en gang om det hadde vært en av mine nærmeste som hadde spurt.
 
Absolutt ikke! Jeg synes det er en etisk komplisert problemstilling også. I tillegg påvirker jo et svangerskap en partner, og evt barn også. Finnes så mange andre løsninger for å få barn. Jeg håper virkelig jeg aldri blir spurt heller...
 
Kun hvis det er for noen jeg bryr meg veldig om; tror mannen hadde slitt mer enn meg
 
ja ! Har tenkt tanken da vi har noen som står nært som ikke kan få ! Hadde tilbudt meg hadde det ikke vært for at jeg har risikosvangerskap!
Tror ikke jeg hadde hatt problemer med å gi fra meg barnet heller så lenge det ikke er mine egg eller mannen min sine spermier.
 
Nei, det kunne jeg ikke.. kroppen min hater å gå gravid. Å jeg kan virkelig ikke tenke meg å putte den gjennom det en gang til.

Den emosjonelle delen skulle jeg nok klart om jeg var innstilt på det fra dag en.
 
Er nå drøyt 20 uker på vei med drømmesvangerskap nr to, så rent fysisk hadde jeg nok fint tålt å være surrogatmor, men tror jeg ville ha slitt med den følelsesmessige biten og er sterkt i tvil om sambo hadde gått med på det selv om det var noen som sto oss veldig nær.
 
Nei, hovedsakelig pga fysiske årsaker, men nok også emosjonelle. Jeg endte opp med 8 ryggbrudd som følge av enormt kalsiumtap etter svangerskap og amming. Hadde også sterk bekkenløsning fra uke 19. Men synes det er utrolig flott at noen gjør det for søsken/venninner:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp