BflyW
Elsker forumet
Kunne kaldkvalt gubben i går!
Vi var på svangerskapskurs på Ahus, og han hadde ikke lyst til å gå! En kamerat av han hadde sagt at det var helt bortkastet - og det hjalp jo heller ikke at han måtte stå over noe som betyr noe for ham (vil ikke gå i detaljer her - men det er en trening han gjør hver tirsdag) for å kunne bli med.
Kurset kostet 500 kr og han ble sur da han oppdaget det (men jeg betalte...)
Han syntes vi hadde lite utbytte, siden jag skal ha ks og dette selvfølgelig retter seg mer inn på vaginal fødsel. Men jeg sa ifra til jordmor i det vi kom at vi skulle ha ks, så hun fortalte litt om det og. Og selvom jeg ikke skal ha vanlig fødsel, så syntes jeg at jeg vikk svar på mye.....
Han derimot, satt å kjedet seg, sukket, skrev på lapper til med "HJELP!!!" og bare vrei seg! Åh.. jeg hadde lyst til å slå ham! Kurset varte i over 4 timer, så jeg hadde god tid til å bli irritert innen vi var ferdige!
Når vi da kom til p-huset og så at parkeringen kostet 88 kr tiltet det for ham. Da var det ikke grenser for banning og kjefting på det ¤%&%¤ helsenorge der man ikke får noe... og hvor dyrt alt er og det er jo ikke mulig. Jeg gadd ikke å svare ham, for ærlig talt - hva kunne jeg si? Jeg gadd ikke å slenge meg med i kjeftingen og hisse ham mer opp, og når jeg ikke sa meg enig med ham var jeg jo ei drittkjerring som aldri kunne støtte ham! (Jeg er enig at rike norge skulle hatt råd til mer - men når de nå ikke får mer bevilgninger - så synes jeg at vi kan betale for parkering og frivillige sv.skaps kurs)
Da sprakk det for meg, og jeg sa at selvom det er jeg som går gravid, så er vi faktisk to om dette pg jeg hadde satt pris på litt støtte fra ham! Han mente jo han hadde gitt meg støtte - for hvorfor ellers hadde han vært med meg på kurset?
Jeg sa at om han ikke hadde tenkt til å gi bedre støtte under fødselen (ks'et)- for det er fraktisk ikke mye støtte når han bare jamrer seg.... - så vil jeg heller ha med noen andre!
Han ble jo sur for det - for han er faren, så det er hans rett! Hvorpå jeg sa nei - jeg skal ha med noen som hjelper meg!
Han sa at om jeg skulle være sånn, så var det jo ingen grunn til at vi var gift - da kunne vi like gjerne skille oss.
Akuratt der og da hadde det vært det samme for meg, og jeg sa greit!
Han hadde missforstått da - og trodde at sv.skapskurset var obligatorisk. Når han fikk vite at jeg faktisk hadd emeldt oss på det så trodde han jo at det hadde klikket for meg!
Men en time senere var vi venner igjen altså - men fyttikatta for en sur gubbe!
Er fortsatt litt sur på ham... Er skuffet tror jeg. Synes faktisk det skulle vært naturlig for ham å ville gi meg mer støtte!
Hvordan er det for dere?
Synes deres gubber at det er bortkasta å være med på ting som 'bare er nyttig for deg' (som min uttrykket det i går).
Vi var på svangerskapskurs på Ahus, og han hadde ikke lyst til å gå! En kamerat av han hadde sagt at det var helt bortkastet - og det hjalp jo heller ikke at han måtte stå over noe som betyr noe for ham (vil ikke gå i detaljer her - men det er en trening han gjør hver tirsdag) for å kunne bli med.
Kurset kostet 500 kr og han ble sur da han oppdaget det (men jeg betalte...)
Han syntes vi hadde lite utbytte, siden jag skal ha ks og dette selvfølgelig retter seg mer inn på vaginal fødsel. Men jeg sa ifra til jordmor i det vi kom at vi skulle ha ks, så hun fortalte litt om det og. Og selvom jeg ikke skal ha vanlig fødsel, så syntes jeg at jeg vikk svar på mye.....
Han derimot, satt å kjedet seg, sukket, skrev på lapper til med "HJELP!!!" og bare vrei seg! Åh.. jeg hadde lyst til å slå ham! Kurset varte i over 4 timer, så jeg hadde god tid til å bli irritert innen vi var ferdige!
Når vi da kom til p-huset og så at parkeringen kostet 88 kr tiltet det for ham. Da var det ikke grenser for banning og kjefting på det ¤%&%¤ helsenorge der man ikke får noe... og hvor dyrt alt er og det er jo ikke mulig. Jeg gadd ikke å svare ham, for ærlig talt - hva kunne jeg si? Jeg gadd ikke å slenge meg med i kjeftingen og hisse ham mer opp, og når jeg ikke sa meg enig med ham var jeg jo ei drittkjerring som aldri kunne støtte ham! (Jeg er enig at rike norge skulle hatt råd til mer - men når de nå ikke får mer bevilgninger - så synes jeg at vi kan betale for parkering og frivillige sv.skaps kurs)
Da sprakk det for meg, og jeg sa at selvom det er jeg som går gravid, så er vi faktisk to om dette pg jeg hadde satt pris på litt støtte fra ham! Han mente jo han hadde gitt meg støtte - for hvorfor ellers hadde han vært med meg på kurset?
Jeg sa at om han ikke hadde tenkt til å gi bedre støtte under fødselen (ks'et)- for det er fraktisk ikke mye støtte når han bare jamrer seg.... - så vil jeg heller ha med noen andre!
Han ble jo sur for det - for han er faren, så det er hans rett! Hvorpå jeg sa nei - jeg skal ha med noen som hjelper meg!
Han sa at om jeg skulle være sånn, så var det jo ingen grunn til at vi var gift - da kunne vi like gjerne skille oss.
Akuratt der og da hadde det vært det samme for meg, og jeg sa greit!
Han hadde missforstått da - og trodde at sv.skapskurset var obligatorisk. Når han fikk vite at jeg faktisk hadd emeldt oss på det så trodde han jo at det hadde klikket for meg!
Men en time senere var vi venner igjen altså - men fyttikatta for en sur gubbe!
Er fortsatt litt sur på ham... Er skuffet tror jeg. Synes faktisk det skulle vært naturlig for ham å ville gi meg mer støtte!
Hvordan er det for dere?
Synes deres gubber at det er bortkasta å være med på ting som 'bare er nyttig for deg' (som min uttrykket det i går).
