Superinspirert! Dere som ikke lar barnet gråte..

ORIGINAL: Xaryaia

Hvorfor er det synd på de med kolikk? Legger man virkelig gråtende kolikkbarn fra seg?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å fremheve dette, men jeg prøver igjen; Å gråte ALENE er skadelig. Å gråte sammen med noen er IKKE skadelig.

Jeg ser ikke at man kan rettferdiggjøre å la barnet gråte i to-fem minutter med vilje. Barnet vet ikke forskjell på 2 og 10 minutter før de er tre år.

 
Regner ikke med at denne egentlig var myntet til meg.. men kan godt svare[;)]
 
Frida hadde kollikk.. jeg lot selvsagt ikke henne ligge å gråte alene da! Da sovnet hun til puppen og i vippestolen.. dette pågikk lenge etter kollikken var over.. holdt på med denne sovemetoden helt frem til hun var 9 mnd... da følte jeg at det hadde holdt på egentlig alt for lenge.. for hun var helt avhengig av min hjelp til å sovne.. Da hun var 9-10 mnd så måtte vi lære henne å sovne på egenhånd.. og dette innebar litt gråting.. noen ganger hyling.. vi satt hos henne.... prøvde å lese.. synge.. men hun roet seg bedre når vi ikke var der.. så vi gikk heller inn og ut helt frem til hun sovnet.. Dette ble jeg anbefalt å gjøre av Sovekarin! Nå vet jeg at folk er skeptiske til henne.. men jeg fulgte hennes råd.. og er kjempelad for dette i dag[;)] Nå sier jeg bare: Frida.. nå skal vi gå og sove. Jaaaaaaaaaaaaaaa sier hun da med et stort spil og løper til trappa for å gå ned[:)] Så selv om hun har gråti litt før hun har sovnet så viser hun meg at hun er trygg[;)]
 
ORIGINAL: Fjernhild Halvhjerne

ORIGINAL: Oline

ORIGINAL: Slafselarve

ORIGINAL: Oline

Er vel bare å være våkne, da?
Barn vet jo som regel hva som er best for seg selv, og dersom de ikke vil sove, så synes ikke jeg at vi som forledre har rett til å "tvinge" dem til det.
Det samme gjelder forresten også påkleding, kosthold, tv-titting, tannpuss og medisin-inntak.

[8|]


Er ikke snakk om å la barn få frie tøyler og gjøre som de vil.. Jeg forstår ikke hvorfor folk tror jeg ikke setter grenser elrhar regler for mine barn fordi jeg ikke tvinger dem i søvn ved å la dem skrike av fortvilelse!

Har ikke sagt et knyss om hva jeg tror du (eller noen andre) gjør med ungene dine.

Jeg bare registrer at noen mener det er direkte livsfarlig å la et barn gråte litt før det sovner.
Og jeg ser ikke helt den store forskjellen på "jeg vil ikke sove"-gråt og "jeg vil ikke pusse tennene"-gråt.
Hvorfor det er greit å la barnet hyle seg til viljen sitt på et område, men ikke på et annet.

Og dersom noen spør om tips, er det beste rådet "forskjellige metoder"

Og så synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at noen bare har bestemt seg for at det å feks sitte inne på rommet til barnet er myyyye bedre enn å gå ut og la barnet få fred. Synes det er rart at noen virker som de tror de vet hva som er best for alle barn og alle foreldre, i alle situasjoner.


Akkurat nå kjenner jeg at jeg DIGGER deg, Oline!
 
ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: Oline

ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: Oline

Er vel bare å være våkne, da?
Barn vet jo som regel hva som er best for seg selv, og dersom de ikke vil sove, så synes ikke jeg at vi som forledre har rett til å "tvinge" dem til det.
Det samme gjelder forresten også påkleding, kosthold, tv-titting, tannpuss og medisin-inntak.

[8|]


det går fint ann å legge til rette for søvn på en trygg måte uten å la de skrike seg i søvn. Hvis et barn virkelig ikke er noe trøtt og er heeelt lyst våkent så sovner det ikke ved å skrike heller! Om det pleier å sovne når det skriker betyr det jo at det egentlig er trøtt og vil sovne ved andre metoder enn skriking også!

Sønnen min sutre-gråter litt noen ganger som i "jeg vil ikke sove", og da lar jeg han gjøre det. Men når han hyler eller gråter sårt så lar jeg han ikke være alene når han trenger trygghet og trøst. Jeg kan fint gi trygghet og forståelse SAMTIDIG som jeg setter grenser og ikke gir meg på at nå er det natt og han skal sove. Barn må få lov å vise følelser og gi utrykk for egne meninger og jeg som forelder vil vise at jeg ser barnet og hører hva det sier og ikke bare ignorerer det og overkjører det totalt. Jeg sier at jeg er her og at alt er bra og nå er det natt. Hvis jeg er trygg og rolig i leggesituasjonen så blir han også det og leggingen blir koselig.

Jeg synes det er viktig at barna lærer seg å sovne alene, så synes det er bedre å gå inn og ut enn å sitte inne på rommet.

Dersom du kjenner barnet ditt så godt at du kan tolke gråten hans, og ta beslutninger for deg og ham på best mulig måte ut i fra det, hva får deg til å tro at de fleste andre foreldre ikke har samme kjennskp til sitt barn, og tar de beslutninger som er best for dem?


hvis de hører at barnet gråter sårt og virker utrygt og redd, og fremdeles velger å la det ligge å gråte alene - mener du seriøst at det er det beste for et barn? uansett hvem sitt barn det er så har de grunnleggende behov for trygghet.

 
Er vel ingen her som har skrevet at de lar barn ligge å gråte om de hører at de er redde eller utrygge? Kan ikke jeg huske å ha lest i alle fall.. Men at noen mødre her inne har latt barna gråte litt før de sovner.. det har jeg lest..
 
 
Vi sitter ved henne, koser kinnet og hånda, stryker over håret..og synger rolig...
Kunne aldri latt henne gråte seg i søvn eller gråte alene i d hele tatt.. uff.. vondt i mammahjertet med tanken...
 
ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: Fridasinmamma
Er vel ingen her som har skrevet at de lar barn ligge å gråte om de hører at de er redde eller utrygge? Kan ikke jeg huske å ha lest i alle fall.. Men at noen mødre her inne har latt barna gråte litt før de sovner.. det har jeg lest..



jo... har hørt om opptil 2 timer. de gikk ut og inn da... men hylvræling i 2 timer...må jo være noe galt da?
Også de som venter en halvtime med å gå inn - en halvtime er en evighet for en liten unge, føler seg ganske forlatt da.
menselvføglelig er nok dette fåtallet heldigvis.


Tror og håper ikke det er flertallet som gjennomfører dette!
 
ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: Fridasinmamma
Er vel ingen her som har skrevet at de lar barn ligge å gråte om de hører at de er redde eller utrygge? Kan ikke jeg huske å ha lest i alle fall.. Men at noen mødre her inne har latt barna gråte litt før de sovner.. det har jeg lest..



jo... har hørt om opptil 2 timer. de gikk ut og inn da... men hylvræling i 2 timer...må jo være noe galt da?
Også de som venter en halvtime med å gå inn - en halvtime er en evighet for en liten unge, føler seg ganske forlatt da.
menselvføglelig er nok dette fåtallet heldigvis.

 
Snuppa her gråt/hyla i nesten 1 time hun.. og det var bare stahet. Vet at hun ikke var syk.. vet at hun ikke var redd.. vet at hun var trøtt.. men bare stahet fordi hun ikke ville ligge der og sove.. hun ville heller være oppe her.. redd for å gå glipp av noe virket det som..
 
Vi samsover, og har gjort det fra hun var knøttliten. Har aldri angret på det, jeg takker fortsatt alle gode makter for at vi begynte med det, og derfor vil jeg også gjerne fortelle hvordan vi gjør det her i huset. :)

Jenta mi er nå 16 måneder gammel, og kommer tuslende inn i armene mine litt utpå kvelden avhengig av når hun våknet fra ettermiddagsluren sin. I kveld var klokka halv åtte, tror jeg. Da krabber hun opp på fanget mitt og annonserer at hun vil "tååte". Skal vi sove? spør jeg, og hun sier ja, smiler, nikker og forsøker å løfte meg opp fra sofaen. Så pusser vi tenna, noe hun gjør med glede, og legger oss. Aldri noen kamp, aldri noe spørsmål - vi gleder oss til kosestunden begge to.

Så legger jeg meg sammen med henne. Noen ganger sovner hun nesten så fort vi legger oss, andre ganger koser vi, synger og snakker litt sammen først, mens andre ganger igjen viser det seg at det var for tidlig (antagelig ville hun ikke faktisk sove, bare kose litt) - det merker jeg fort, og da går vi bare ned igjen. Som jeg ser det, så kan jeg velge mellom å kjempe med sovinga resten av kvelden, eller gå og gjøre andre ting frem til hun faktisk er trøtt nok. Da får hun også tilbringe litt mer tid med pappaen sin (jeg er hjemmemamma selv), noe jeg ser som et eventuelt pluss de gangene det skjer.

Når hun sovner, så tipper jeg henne bare fint ut av armkroken min, setter på callingen og går. Ikke noe problem.

Noen ganger legger pappaen også, det MÅ ikke være meg (selv om jeg i perioder er den fortrukne siden jeg fortsatt ammer og pappa kommer noe til kort på akkurat det feltet).

Dette har fulgt en utvikling fra hun var baby. Nå ser jeg at mamma blir mindre og mindre viktig for henne, og stadig oftere sovner hun uten verken pupp, armkrok eller noe som helst. Snart vil hun helt av seg selv sovne helt på egenhånd, men jeg stresser ikke med det heller. Vi trives veldig godt som det er nå, kveldskosen og leggingen ville jeg ikke byttet bort for alt i verden.
 
ORIGINAL: Fjernhild Halvhjerne

ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: Fridasinmamma
Er vel ingen her som har skrevet at de lar barn ligge å gråte om de hører at de er redde eller utrygge? Kan ikke jeg huske å ha lest i alle fall.. Men at noen mødre her inne har latt barna gråte litt før de sovner.. det har jeg lest..



jo... har hørt om opptil 2 timer. de gikk ut og inn da... men hylvræling i 2 timer...må jo være noe galt da?
Også de som venter en halvtime med å gå inn - en halvtime er en evighet for en liten unge, føler seg ganske forlatt da.
menselvføglelig er nok dette fåtallet heldigvis.


Må det virkelig være noe GALT? Kanskje de har skikkelig seige unger?
Det er nettopp det som provoserer meg i denne debatten, at folk skal "bestemme" hvorfor andres unger gråter.

 
Ikke sant.. veldig lett å sitte her og dømme foreldrene.... mange grunner til at et barn kan gråte.. og ikke alltid kommer det av at de er redde.. usikre.. osv osv.. kan rett og slett komme av trasshet.. eller som du sier.. seige unger
 
ORIGINAL: Xaryaia

Vi samsover så vi har ingen problemer med legging.

Her kommer teskjeversjonen av hva som er skadelig med gråt;

Barnets språk inneholder en komponent som kalles gråt. Denne brukes til å uttrykke bl.a sinne, frykt, tristhet og noen ganger overveldende glede. Gråt er et signal til omgivelsene om at man føler seg utilpass. Hvis man forlater barnet gråtende eller ikke responderer innen rimelig tid (ti minutter er ikke rimelig tid) vil hjernen utløse et stresshormon som kalles kortisol. Dette hormonet er med på å sette barnet i "fligh or flee" modus noe som var en viktig respons for overlevelse i hine, hårde dager.

Et barn som ikke er i stand til å bevege seg vil forvente å bli plukket opp av et annet individ når det gråter. Igjen fordi det er viktig for overlevelsen. Et spedbarn forlatt vil i naturen være i dødelig fare. Du vet at barnet ikke er i livsfare i sin egen seng, det vet derimot ikke barnet. Barnet reagerer instinktivt. Du kan ikke lærer barnet at det er trygt ved å forlate det. Du kan lære barnet å ikke fortelle deg hvordan det føler. Barnet lærer at signalene ikke blir tatt hensyn til. Det kalles resignasjon.

Når barnet ikke får respons på gråten vil kroppen fortsette å produsere kortisol. Kortisol er giftig. Kortisol bryter ned nervebanene i hjernen. Hos et lite barn (barn under tre år) hvor hjernen er i sin raskeste utvikling kan mengder kortisol gjøre stor skade. Toleransegrensen for kortisol er individavhengig. Ditt barn kan tåle timer med gråt alene, kusinen din sitt barn kan får store skader etter ti minutter.

Barn under tre år vet ikke at du er i rommet ved siden av. De kan bli fortalt det og gi inntrykk av at de forstår det, men de har ingen mulighet for å forestille seg deg i annet rom. Derfor opplever de seg forlatt. Ergo utløses det kortisol når et barn gråter alene.

Det ett fett om barnet gråter fordi han ikke fikk is eller ikke vil sove. Barn skal ikke gråte alene. Barn skal heller ikke få is hver gang det gråter ei heller trenger man å stå opp med et gråtende barn som trenger søvn. Men barnet skal IKKE gråte ALENE. Å gråte tre timer sammen med noen finnes ikke skadelig. Ti minutter alene kan være skadelig.

En lege jeg kjenner sammenligner det med å drikke alkohol i svangerskapet. Det kan går bra, det kan bli katastrofalt. Ingen vet hvor mye alkohol som er skadelig for akkurat din baby, ingen vet hvor mye kortisol ditt barn tåler.

Du kan ikke vite hvor skadet barnet ditt har blitt før han/hun er tenåring/voksen.

Hvis du ble utsatt for skrikekurer selv som barn så er du også i større grad avstumpet for ditt barns gråt og er faktisk i mindre stand til å bedømme hvor mye det haster å respondere på barnets signaler.

Alt i dette innlegget er backet opp av forskning. Legen jeg nevnte finner du her : www.sovlillebaby.com

 
Men hvorfor fokuserer du så voldsomt på dette med at de ikke skal gråte alene? Hvorfor presiserer du dette om igjen og om igjen da dette ikke virker å være veldig utbredt blant de som deltar i diskusjonene her inne? Kan ikke huske jeg har lest noen som forlater barnet bak lukket dør gråtende
 
ORIGINAL: Xaryaia

Hvorfor er det synd på de med kolikk? Legger man virkelig gråtende kolikkbarn fra seg?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å fremheve dette, men jeg prøver igjen; Å gråte ALENE er skadelig. Å gråte sammen med noen er IKKE skadelig.

Jeg ser ikke at man kan rettferdiggjøre å la barnet gråte i to-fem minutter med vilje. Barnet vet ikke forskjell på 2 og 10 minutter før de er tre år.

 
Hva mener du med å legge de fra seg? Som i å legge de ned? Eller forlate de? Du kan da ikke mene at man skal bære på et kolikkbarn døgnet rundt?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp