Onyxia
Andre møte med forumet
Litt sånn fort og gæli fortalt så har jeg slitt med mat en god stund. Var vel "aktivt" spuseforstyrret i 16 år. Jeg hadde diagnosen atypisk bulimi, da jeg kastet opp etter hvert måltid, uten å overspise. Spiste i grunn også ganske lite. Har fått god hjelp nå, men så har det da dukket opp et problem. Jeg hadde svært lav kroppsvekt, så ble satt på en "kur" for å gå opp. Etter mange år med underernæring så var det akkurat som om kroppen gikk i hamstringsmodus, noe som endte med at jeg nå faktisk er reelt overvektig.
Jeg kunne tenke meg å gjøre noe med dette, men på en sunn og ordentlig måte denne gangen. Problemet er bare at med en gang jeg prøver å "ta meg litt i nakkeskinnet" så kommer liksom de gamle tankene tilbake. Enorm angst rundt måltider og svært tvangspreget spising kicker liksom inn med en gang! Føler at jeg er i et slags vakum, overvekten trigger meg jo, men det samme gjør et hvert forsøk på å kvitte seg med den.
Jeg har grei kontroll på maten i hverdagene, men det føles newten som om forbrenningen min har stoppet helt opp. Jeg klarer å spise 3 ganger om dagen nå, men det er nok egentlig litt mindre enn jeg burde. Det er allikevel bedre enn 1 måltid hver tredje dag, etterfulgt av oppkast, så jeg er sånn sett fornøyd med akkurat det. Men kroppen min vil liksom ikke gi slipp på de kiloene :/ Samtidig er jeg redd for hva em eventuell vektnedgang eventuelt kam trigge også.
Hører også med til historien at siden jeg ble bedre har både sexlyst og menstruasjon kommet tilbake, og derfor fikk jeg satt inn en p-stav, så jeg lurer på om det kan være synderen. Har snakket med mannen min om at jeg skal ta den ut og se om det hjelper.
Har vært på bedringens vei i 4 år nå, og føler liksom at jeg burde ha kommet lenger, at jeg ikke burde bli vippet så lett av pinnen lenger. Men det blir jeg altså.
Uff, nei, dette ble rotete. Men det jeg egentlig lurer på er om det er noen her som har litt samme erfaringer som kanskje fant noe som hjelper?
Jeg kunne tenke meg å gjøre noe med dette, men på en sunn og ordentlig måte denne gangen. Problemet er bare at med en gang jeg prøver å "ta meg litt i nakkeskinnet" så kommer liksom de gamle tankene tilbake. Enorm angst rundt måltider og svært tvangspreget spising kicker liksom inn med en gang! Føler at jeg er i et slags vakum, overvekten trigger meg jo, men det samme gjør et hvert forsøk på å kvitte seg med den.
Jeg har grei kontroll på maten i hverdagene, men det føles newten som om forbrenningen min har stoppet helt opp. Jeg klarer å spise 3 ganger om dagen nå, men det er nok egentlig litt mindre enn jeg burde. Det er allikevel bedre enn 1 måltid hver tredje dag, etterfulgt av oppkast, så jeg er sånn sett fornøyd med akkurat det. Men kroppen min vil liksom ikke gi slipp på de kiloene :/ Samtidig er jeg redd for hva em eventuell vektnedgang eventuelt kam trigge også.
Hører også med til historien at siden jeg ble bedre har både sexlyst og menstruasjon kommet tilbake, og derfor fikk jeg satt inn en p-stav, så jeg lurer på om det kan være synderen. Har snakket med mannen min om at jeg skal ta den ut og se om det hjelper.
Har vært på bedringens vei i 4 år nå, og føler liksom at jeg burde ha kommet lenger, at jeg ikke burde bli vippet så lett av pinnen lenger. Men det blir jeg altså.
Uff, nei, dette ble rotete. Men det jeg egentlig lurer på er om det er noen her som har litt samme erfaringer som kanskje fant noe som hjelper?
