Suksess historier :D

Bella<3

Forelsket i forumet
Ser det er endel innom og svarer iblandt som har hørt til her tidligere og vært så heldige å få flytte videre til termin forum, så tenkte jeg på at det hadde vært koslig å kanskje hatt en tråd med suksess historier som man kunne lese i de dagene man har det tungt og kanskje tenker at det aldri vil gå :)

Så alle dere som har tilhørt her før og klart det, hadde blitt glad for å høre historiene deres <3
 
Det synes jeg var en god idé:) Så kan man lese om diagnose, antall forsøk og type behandlinger med medisiner og alt. Det er jo så mange forskjellige grunner til at vi er her inne:)

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app
 
Vi har hatt tre IVF og tre fryseforsøk, og endelig på aller siste forsøk lykkes vi, og nå sparker ei lita frøken i magen og ventes ut i oktober!! Har endometriose og har måttet fjerne begge egglederne pga dette. Har vært nedregulering med Synarel/Procren før oppstart med Menopur hver gang. Denne siste runden brukte jeg Procren som endometriosebehandling ett år i forkant av IVF ( trengte en lang passe og var usikker på om jeg orket flere runder).
Jeg brukte også Crinone, Prednisolon, Albyl-E og Fragmin denne runden, hva som gjorde susen vet jeg ikke,,men det funka hvertfall!! 70 % lykkes i løpet av de tre offentlige forsøkene! og mange lykkes i det private etterpå.. Så de aller aller aller fleste får drømmen sin oppfylt! Jeg ga opp mange ganger, men noe i meg fikk meg alltid til å fortsette,det er jeg glad for nå!! ØNSKER dere alle lykke lykke til
 
Vi har hatt tre IVF og tre fryseforsøk, og endelig på aller siste forsøk lykkes vi, og nå sparker ei lita frøken i magen og ventes ut i oktober!! Har endometriose og har måttet fjerne begge egglederne pga dette. Har vært nedregulering med Synarel/Procren før oppstart med Menopur hver gang. Denne siste runden brukte jeg Procren som endometriosebehandling ett år i forkant av IVF ( trengte en lang passe og var usikker på om jeg orket flere runder).
Jeg brukte også Crinone, Prednisolon, Albyl-E og Fragmin denne runden, hva som gjorde susen vet jeg ikke,,men det funka hvertfall!! 70 % lykkes i løpet av de tre offentlige forsøkene! og mange lykkes i det private etterpå.. Så de aller aller aller fleste får drømmen sin oppfylt! Jeg ga opp mange ganger, men noe i meg fikk meg alltid til å fortsette,det er jeg glad for nå!! ØNSKER dere alle lykke lykke til
 
Vi prøvde å bli gravid ett år før jeg gikk til legen, og vi ble henvist videre, og ti måneder etter første legebesøk ble det egginsett.

Vi hadde icsi forsøk,
Og det klaffet på første forsøk . Kan tro jeg gråt av glede når jeg fikk den telefonen:)
Så nå har vi en fantastisk sønn på snart 10 mnd :-)

Nå er vi igang med søskenforsøk:-)
Mislykket forsøk i juni, nytt forsøk i august :-)


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Gikk en god stund før vi skjønte at det ikke helt var som det skulle her. Fikk henvisning til st.olavs og de anbefalte ICSI da mannen har for få svømmere. Hadde 1.runde med ferskforsøk som endte i en MA,og en fryseforsøk som ble negativ. Brukte Gonal-F. Kort regime. 2. Runde var nytt ferskforsøk som endte i MA. Denne runden brukte jeg Puregon. Kort regime. Ble gravid nå på fryseforsøk, og vi har enda 3 på frys. Er nå 12+3 ❤️:)


-iPhone appen-
 
Last edited:
hatt lang vei å gå..
7 forsøk tilsammen med frys, dødfødsel på tvillinger, 1 SA ble gravid på siste forsøket vårt nå..er ikke i mål enda.. men er 28 uker på vei, kontroll i går som viste alt bra..så vi lever i håpet..selv om frykten er der hele tiden.. nå skal vi bli praktiserende foreldre...
jeg har fått diagnose endometrisose og mannen redusert svømmere..
masse lykke til alle sammen..det er en tung og tøff vei <3
 
Fra vi begynte å prøve til vi ble gravid gikk det nesten 4,5år.. Etter utredningen satt vi igjen som uforklarlig barnløs. Mannen hadde få, men gode svømmere. Dette mente gyn ikke skulle ha noe å si for mulighetene våre for å bli gravid.

Vi var først igjennom 1.icsi som ble negativ. Var heldig å få 5egg på frys i 4pujer!
Når jeg satt i stolen til første frysøk klarte laben og miste egget mitt, så vi måtte ta opp enda et egg. Fikk inn egget og dagene gikk. Det viste seg at jeg var gravid uten for livmoren og måtte inn å oppere vekk høyre eggleder :(

Da hadde vi 3egg igjen.. De tok et egg til, det overlevde og innsett gikk smertefritt denne gangen. Denne gangen ble testen negativ :(

Neste forsøk tok de opp de to siste eggene vi hadde på frys. Det var kun ett egg som overlevde opptining og ble satt inn. Nok en gang viste testen negativ :(

Da har vi vært igjennom frys i naturlig syklus og frys i styrt syklus. Min livmorslimhinne vil ikke bli tykkere enn 6mm, uansett hva vi har prøvd :(

Det siste forsøket var er IVF forsøk, fikk ut mange egg. Fikk inn ett egg og en del på frys. Denne gangen satt de å planla hva vi skulle gjøre på neste fryseforsøk, da livmorslimhinnen min var tynn denne gangen også.
Dagene gikk, jeg ble dårligere og dårlige.. Ringte vakttelefon på KK og ble innlagt. Overstimulering! Var igjennom ultralyd, hcgprøver og en hel haug andre prøver.. På ultralyden kunne de masse veske, men ingen forster. Hcgen var lav og steg ikke slik legene ønsket. Nok en gang misstenkte de svangerskap utenfor livmoren :( Etter en uke på sykehuset grein jeg meg til hjemreise. Da var jeg sliten, redd og lei! Dagene gikk og jeg fikk mer og mer smerter i rygg og mage. Ringte IVF klinikken og grein med til ul 4dager før vi egentlig skulle ned dit.

Der fikk vi se en nydelig liten reke med et bankende hjerte <3 Den lille reken er nå en fantastisk liten sjarmør som blir 6mnd om 10dager :D

Ikke gi opp! En dag vil det bli deres tur også <3
 
Lillegutt satt på 3. Icsi. Ble vel bortimot så overstimulert som det går an å få blitt. Sykehusinnleggelse og dren i både lunge og buk (over to uker og enorme mengde med væske ut). Ble vettskremt og har følt veldig i ettertid hvor alvorlig det faktisk var.
Alt gikk derimot bra, og lillegutt kom helt perfekt til verden en ukes tid før termin!
Den store overraskelsen var derimot at litt over et halvt år senere ble jeg gravid helt naturlig! Har nå en liten jente i magen min, som har planer om å komme ut i desember! Mirakler skjer ofte helt uventet!
Ønsker alle lykke til! Er innom og heier på dere! :-)
 
Etter 1,5 år med prøving på egenhånd skjønte vi at noe ikke stemte. Jeg hadde allerede vært inne å testet meg flere ganger. Ingenting tydet på at jeg ikke kunne bli gravid. Alt var i sin skjønneste orden, fikk beskjed om å gå hjem å prøve. Testet etter eggløsning og fikk positiv hver gang, mensen var regelmessig og kom hver måned. Til slutt gikk mannen med på å teste seg. Han tok det ikke så seriøst som meg først og mente at det ikke klaffet fordi jeg stresset sånn med det, der tok hsn feil gitt. Testene viste at han hadde få og dårlige svømmere. Ultralyd viste at han hadde blokkeringer i begge sædlederne som kom av infeksjon. Han fikk antibiotika og pergotime som skulle løse opp blokkeringene. Etter å ha googlet litt på nett om dette fant jeg ut at legen (Dr. Purvis på Andrologisk senter) hadde gitt samme diagnose og behandling til veldig mange menn som hadde vært hos han uten at de ble gravide. Jeg ble skeptisk til hele greia men vi ga det en sjanse.

Etter tre kurer med pergotime og antibiotika og likevel ingen bedre resultater gadd vi ikke mer og ville sendes inn til ivf. Dette skulle vise seg å ta veldig lang tid. Mens vi ventet p å bli innkalt til utredning (enda vi hadde gjennomgått alle mulige utredninger og hadde papirer på hva som var feil) tok vi kontakt med privat klinikk og fikk komme inn veldig raskt etter at de hadde fått tilsendt journalene våre.

De mente at ISCI var den beste metoden for oss og de var veldig sikre på at vi ville lykkes da feilen kun lå i for dårlige og for få svømmere. Det var dyrt men vi bestemte oss for å prøve.

Jeg hadde kort regime og skulle starte med å sprøyte hormoner på syklusdag 3 av mensen. Ultralyd av eggstokkene under veis (som jeg betalte for hver gang) viste at jeg hele tiden ikke var overstimulert. Så var det tid for eggløsningssprøyten og egguttak.

Jeg fikk ut 8 egg, 6 var modne nok, 4 lot seg befrukte og 2 delte seg ordentlig.
Et på frys og et inn. 10 dager etter innsett testet jeg positivt for første gang i mitt liv:) det hadde gått to år siden vi begynte å prøve, jeg gråt av lykke og kunne nesten ikke tro det.

Par uker senere kunne vi hilse på lille reka på tidlig ul. Et fint hjerte banket.

Så startet marerittet. Jeg hadde hatt litt mensensmerter av og på i hele dag men ingen sterke så jeg bekymret meg egentlig ikke. Vondt i magen hadde jeg hatt fra jeg startet med hormoner uansett. På kvelden på julaften skulle jeg på do og la merke til en liten blødning i trusa. Og når jeg tørket meg. Det for rett til legevakta. Hvis det viste seg at jeg hadde mista ville jeg vite det med en gang enn å gå å håpe og være bekymra hele tiden.

På legevakta sa dem at jeg nok hadde mista og jeg gråt. De hadde ingen på vakt som kunne ta ultralyd på meg så jeg ble sendt til sykehuset for å få det bekreftet. Gynekologen satte i gang med innvendig ultralyd og sa... "Men!" Og ble stille. Så spurte hun om hvor mange egg vi hadde fått satt inn. Bare et sa jeg. Hun rota lenge inni der før hun sa jeg ser hjertet banke men jeg ser jo at du blør. Og det vet jeg ikke hvor kommer fra. Jeg kunne puste lettet ut.
Blødningen varte av og på i 2-3 uker før den til slutt ga seg helt. Var ikke noe kjekt, jeg ble livredd hver gang.

Lenge etter positiv test fikk jeg innkalling fra det offentlige om å få lov til å komme inn på utredning. Hah! Jeg var allerede gravid, så takk men nei takk ;) :p

Og nå! Nå er jeg 38 uker på vei og er veldig fødeklar :) :D
Ikke gi opp jenter! 2 år er kanskje ikke veldig lenge men når ønsket er så stort virker det som en hel evighet. Jeg gråt hver gang mensen kom og ble deprimert fordi alle rundt meg ble gravide og fikk barn. Jeg klarte ikke å glede meg på noens vegne selv om jeg gjerne ville. Det var som et stikk i hjertet hver gang jeg fikk vite om noen i min omgangskrets som var gravid, heldigvis ble vi også det. Vi trengte bare litt hjelp på veien :) lykke til alle mann (damer)!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Startet utredning etter ett års tid med prøving. Det viste seg at samboer hadde få svømmere, men at de han har var av relativt god kvalitet. Ble gravid på 3 innsett(ferskt) men det viste seg å være svangerskap utenfor livmor og jeg måtte hasteopereres. Ble deretter gravid på neste forsøk(frys) 3 mnd etter operasjonen. Det er tøft når det står på, men de fleste lykkes til slutt! <3
 
Tusen takk for at dere deler historiene deres!Det er så lett å miste håpet,og kjenner jeg mister litt hver gang testen er negativ.Vi har prøvd i til sammen 3 1/2 år,og rundene blir hardere og hardere.Men,tanken på å oppleve å bli mamma igjen og gi min lille skatt på 6 år en søster eller bror,holder motet oppe.Disse historiene er også med på å beholde troen på at det en dag blir vår tur!!Takk!!
 
Vi startet utredning etter to år som prøvere. Lav amh på 11 som 23åring, men mannen ble friskmeldt. De var også usikre på om egglederne var helt åpne pga en operasjon jeg hadde som lita. Legen mistenkte sammenvoksninger, men fikk det ikke sjekka. Eggstokkene lå hvertfall veldig rart til, en langt nede og en høyt oppe. Fikk første forsøk i jan-11. 175 gonal f. Fikk ut 7 egg hvor ett ble satt inn og ett fryst. Mens på rd9. Fryseforsøk i mars, men egget overlevde ikke. I april døde min svigerfar og alt annet ble glemt. Påska kom og gikk, men jeg ble i skikkelig dårlig form etterpå. Menssmerter i ei uke. Da det gikk over i kvalme så bestemte jeg meg for å teste, og jaggu ble testen positiv!! Som prøvere i nesten 3 år ble jeg gravid to uker etter svigerfar gikk bort. Jenta som ble født i jan-12 har vært familiens lille hjerteskatt - en gave.

Da hun var 3 mnd begynte vi på nytt med prøvinga. Mensen var tilbake i april-12 (overraskende tidlig), og vi så ingen grunn til å vente. Men den positive testen lot vente på seg. I april-13 fikk vi henvisning på nytt. Forsøk ble i november. Amh var over halvert, bare på 4,9 nå. Fikk da 300 gonal-f. På ul så de flere follikler og alt så bra ut, men på uttaket var det flere tomme, og 4 egg ut. Dagen for innsett kom, men våknet av tlf fra sykehuset om at ingen egg var gode nok. Da legen senere ringte, sa han at vi bare fikk ett forsøk til, om det endte likt så ville de ikke gi oss fler sjanser.. Vi ble knust, men heldigvis klarte gi å holde motet oppe - vi hadde tross alt ei herlig frøken på snart 2 år. I tiden før neste forsøk som ble i mars-14 så gjorde jeg alt jeg kunne for at dette skulle gå veien - spiste mye avocado, kutta lettbrus og sukker, og passa på å få i meg nok vitaminer. Sjekka jernnivå og stoffskifte. Medisinen jeg fikk nå var 300 puregon og 75 menopur. Hadde en god følelse hele veien. Delvis sykemeldt og jobba 50% til rugetida var over. På ul så de 11 follikler, og på uttaksdagen kom 11 egg ut! :) Dagene etter var jeg helt skjelven og livredd for at det hele skulle ende som sist- satt å så på tlf og venta nesten på at de skulle ringe, men det gjorde de ikke. Jeg bestemte meg for å ringe dem da kl var 9.30, og fikk gledelige nyheter -2 egg hadde overlevd og var klare til innsett. De skulle sette inn begge to da det var bittelitt fragmenter i begge. Jeg gråt av glede. Etter ei rolig rugetid testet jeg positivt da jeg testa på rd10 (lenge leve tålmodigheten!) og i uke 8 fikk vi se ei lita reke med bankende hjerte. Jeg er nå 23+5 uker på vei med en aktiv liten gutt i magen <3

Gi aldri opp håpet, selv ikke når det ser som mørkest ut. Det er en utrolig hard påkjenning og vi har hatt mange tunge stunder, men det er absolutt verdt det!
 
Vi begynte som prøvere januar 2008. Gleden var stor da vi ble gravid på første forsøk. Ved første kontroll i uke 12 ble det oppdaget en MA. Gynekologen ville se det an noen dager da jeg begynte å spotte. Etter 3 dager hadde jeg en voldsom SA med store blødninger. Hakket før innleggelse. Så fortsatte vi å prøve i 3 år uten at årsak ble funnet. Har selv en teori på at egglederne ble tette etter den SA, men vet ikke. Kom igang med IVF februar 2011. Fikk ut 17 egg, men da de satt igjen med bare 2 egg av dårlig kvalitet til slutt ble begge satt inn. Ble dårlig etter 10 dager og innlagt med stor overstimulering. Fikk etter hvert vite at begge eggene hadde festet seg og tvillingene våre kom i uke 38 i november 2011.
Startet egen prøving igjen da de ble ett år, men ingenting skjedde. Så da ble det nytt IVF-forsøk februar 2014. Ble understimulert og bare ett dårlig egg ble satt inn. Negativt. Nytt forsøk juni 2014 og er nå 11 uker gravid med nr 3. Har vært på UL og sett et bankende hjerte, men er ikke helt trygg enda.

Vi har vært så heldige med våre behandlinger at jeg nesten ikke har våget å skrive inn her og vi er dypt takknemlig. Men hvis noen kan oppmuntres av dette er det jo bra :)
 
Back
Topp