Student og småbarnsmor

Julie*Lucas

Julie*Lucas

Forumet er livet
Dere som er det, er det veldig tøft?
Har veldig lyst til å begynne på sykepleien, og lurer på hvor vanskelig det vil bli å kombinere dette med å være fulltidsstudent med småbarnstilværelsen?
 
Er takknemlig for svar[:)]
 
Synes det har gått veldig bra! [:)]
Har ei jente på snart 2 nå som jeg fikk halvveis i vernepleiestudiet, og har bare positivt å si om det! [:)]
Lykke til!
 
ORIGINAL: Senator Malin

Jeg får påbygging på VGS da.. Og det er TUNGT...

Ihvertfall som alenemor!

Men sikkert lettere på sykepleien.. For det er jo noe man interesserer seg for i motsetning til påbygginga. FYSJ
Alt går hvis man vil [:)] Få unna skolearbeid etter leggetid det [:)]

 
Takk for svar[:)] Kan tenke meg at det er tungt ja, spesielt hvis man er alene! Går det greit da? Eller er det sånn at du bare syns det er stress?
 
ORIGINAL: jinta85

Synes det har gått veldig bra! [:)]
Har ei jente på snart 2 nå som jeg fikk halvveis i vernepleiestudiet, og har bare positivt å si om det! [:)]
Lykke til!

 
Å, så bra! Takk for det[:)]
 
Fikk selv to barn under sykepleiestudiet, men tok permisjon da barna ble født og startet på etter hver permisjon... så den tiden(utenom perm)jeg studerte gikk jeg full tid hele tiden.....
 
Å si at det ikke er tøfft er løgn, men du blir også ekstremt strukturert når du får barn. Har alltid vært skippertak meneske, men etter at jeg fikk barn strakk ikke tiden til til det lengre, da jeg alltid ventet med skolearbeidet etter at barna hadde lagt seg(uten om praksistiden da, for da måtte jeg følge turnus) Jobbet også ved siden av studiene, da jeg ikke hadde økonomi til å la være...
 
Slet mye med samvittigheten, både i forhold til studiene, familien og barna...Men nå ser jeg at det absolutt var verdt det. Ville ikke fått bedre tid med barna i en vanlig jobb enn som student.
 
Bare gyv løs, en invistering for framtida både for deg og barna at du tar en utdannelse. Lykke til[:)]
 
ORIGINAL: Miram

Fikk selv to barn under sykepleiestudiet, men tok permisjon da barna ble født og startet på etter hver permisjon... så den tiden(utenom perm)jeg studerte gikk jeg full tid hele tiden.....

Å si at det ikke er tøfft er løgn, men du blir også ekstremt strukturert når du får barn. Har alltid vært skippertak meneske, men etter at jeg fikk barn strakk ikke tiden til til det lengre, da jeg alltid ventet med skolearbeidet etter at barna hadde lagt seg(uten om praksistiden da, for da måtte jeg følge turnus) Jobbet også ved siden av studiene, da jeg ikke hadde økonomi til å la være...

Slet mye med samvittigheten, både i forhold til studiene, familien og barna...Men nå ser jeg at det absolutt var verdt det. Ville ikke fått bedre tid med barna i en vanlig jobb enn som student.

Bare gyv løs, en invistering for framtida både for deg og barna at du tar en utdannelse. Lykke til[:)]

 
Takk for langt og utfyllende svar[:)] Tror det skal gå veldig greit jeg, er veldig strukturert, og jeg leser veldig fort, og har til tider klisterhjerne[:)]
 
synes det er kjempetøft! Eller det var tøffest i starten og så går det seg til.[:)]
 
[:)]
 
jeg syns det blir tyngre og tyngre.. er i praksis nå i 8 uker, og følger turnusen til sykepleieren min så godt det lar seg gjøre.. begynner 8 istedenfor 7,30 pga barnehagestress.. i år har jeg mulighet til å jobbe kveld fordi jeg har fått samboer - men i fjor fikk jeg ikke gjort det..
 
til neste år blir det tøffere - da er det praksis på sykehus, med lengre vakter, helgevakter, nattevakter og alt som følger med.. er totalt avhengig av at samboeren min stiller opp - og hadde jeg ikke hatt han så hadde jeg ikke greid det..
det er vel igrunn det tøffeste med å være mamma og gå på sykepleien - praksistiden.. alt annet er jo innenfor 8-16, og vi har lite obligatorisk undervisning så er han syk er det ikke noe problem å være hjemme.. eksamenslesing får vi jo egne lesedager til og da er han i barnehagen..  gruppearbeid har gått greit - jeg er på gruppe med andre mødre, så får forståelse for at det ikke er så lett å komme sammen i helger og på kvelder..
 
Det positive med å være student er jo at man har lang sommerferie ( i år får jeg 2,5 mnd), lang juleferie og påskeferie [:)]
 
ORIGINAL: Dollface

jeg syns det blir tyngre og tyngre.. er i praksis nå i 8 uker, og følger turnusen til sykepleieren min så godt det lar seg gjøre.. begynner 8 istedenfor 7,30 pga barnehagestress.. i år har jeg mulighet til å jobbe kveld fordi jeg har fått samboer - men i fjor fikk jeg ikke gjort det..

til neste år blir det tøffere - da er det praksis på sykehus, med lengre vakter, helgevakter, nattevakter og alt som følger med.. er totalt avhengig av at samboeren min stiller opp - og hadde jeg ikke hatt han så hadde jeg ikke greid det..
det er vel igrunn det tøffeste med å være mamma og gå på sykepleien - praksistiden.. alt annet er jo innenfor 8-16, og vi har lite obligatorisk undervisning så er han syk er det ikke noe problem å være hjemme.. eksamenslesing får vi jo egne lesedager til og da er han i barnehagen..  gruppearbeid har gått greit - jeg er på gruppe med andre mødre, så får forståelse for at det ikke er så lett å komme sammen i helger og på kvelder..

Det positive med å være student er jo at man har lang sommerferie ( i år får jeg 2,5 mnd), lang juleferie og påskeferie [:)]

 
Takk for bra svar! Kan tenke meg at ting er tøft med en liten pjokk ja, men kjempeflott at samboeren din stiller opp og trår til[:)] Tror jeg skal klare det veldig greit, har en del venner og familie som bor rett i nærheten som også kan ta han hvis det skulle være noe.
 
Du må ha videre lykke til med utdanningen din[:)]
 
Jeg går påbygging, og det er ganske tøft til tider..er jo alenemamma.. spesielt med tanke på at det er masse tungt stoff som man kanskje egentlig ikke interreserer seg for... så er det jo selvfølgelig slitsomt å skulle bruke kvelder på pugging til prøver, men det går egentlig veldig fint!![:)] har ikke supre karakterer, men ligger mellom 3 og 4!![:)] det er jeg egentlig fornøyd med.. [:)] 
 
Det som jeg egentlig synes har vert det verste er at det ikke er noen andre med barn i klassen, så er egentlig ingen der som forstår hvor slitsomt det er, og hvorfor jeg ikke alltid har anledning til å vere med ut, gå på kino, eller bare komme hjem til de en kveld for å jobbe med gruppearbeid.. og merker at jeg er mye mer voksen enn de som ikke har barn[8D]
Noe annet jeg kunne tenkt meg var å hatt lappen, hadde spart meg for en del stress.. men det er nå så[;)] 
 
Men, det er absolutt verdt det!! utdanning er viktig, er så viktig å kunne forsørge seg selv!! og jeg for min del vil ikke ha en jobb i kassa på mega liksom[;)]
 
Heisann.
Jeg skal ikke lyge til deg og si at det ikke er tøft, for det er det.
Sykepleien er hardt, og der må man følge med og være flink til å lese. 
Selv går jeg spes-ped og har litt mer friere tøyler enn de som går sykepleiern..
Det er tøft økonomisk, og det er tøft i forhold til de å kunne få lest mer utenfor skoletiden.
Men sånnsett..så er jeg faktisk glad jeg studerer nå når han er så liten, enn om feks 10 år :)
 
Flere med erfaringer?[:)]
 
hei jeg begynte på en bachelor-grad da gutten min var 5 mnd. nå har jeg under 3 mnd igjen av studiet mitt, og det har vært beinhardt. hadde aldri gjort det igjen. i mitt hode kommer utdannelse først .. så barn. nå er jeg alene og, men allikvel. det er MYE å gjøre. kan ikke sette seg ned i sofaen etter en lang dag, for da er det tid for skolearbeid. og ikke for å snakke om alle timene og kveldene med gruppearbeid, praksis etc.


hehe alt går hvis man vil da men ..

*lei skole* [;)]
 
Jeg startet på sykepleien nå i januar.[:)]
Det var tøffere enn jeg hadde trodd, Når man har jobbet de siste 5 årene, og hatt "fri" om kveldene.
Jeg har i tillegg litt reisevei, Drammen-Oslo, men det går greit.
Jeg liker veldig godt skolen, og synes fagene er tipp topp! Desverre har jeg INGEN motivasjon til å lese hjemme, så hvordan disse eksamene i mai skal gå, vet jeg ikke..[&:]
Er mange i klassen som har barn heldigvis.
Jeg gruer meg litt til praksis-perioden, som Dollface sier, lurer på hvordan vi skal få det til å gå opp.. me men...
Men du har jo klisterhjerne, så skjønner ikke hva du nøler med!![:D]
 
Jeg er jo sykeplejestudent (Er på 3 året med studiet, men har byttet skole +++ så har begynt 2. året nå.) bare gått 2 mnd på skolen enda etter jeg fikk Emilie;) jeg syntes det går fint jeg! Nå har ikke jeg prøvd å være i praksis med et barn hjemme, etter Emilie ble født.... men det går fint intil videre syntes jeg! Jeg og pappan flytter fra hverandre nå til påske og da blir Emilie værende annen hver uke hos meg og pappan, så får jo en uke jeg kan konsentrere meg bare om skole. Det skal nok bli fint! Så får jeg vært mest mulig med Emilie den uka hun er sammen med meg! Jeg er sikker på du hadde fiksa det utmerket godt!!! Har du interesse for faget, og kanskje har helse og sosial som grunnfag fra videregående så har du allerede noen kroker å henge litteraturen på [;)]
 
piece of cake [:D]
verre å jobbe... [8D]
 
Jeg gikk siste året på sykepleien da jeg fikk barn, måtte ta 1 års permisjon og er nå tilbake på skolebenken.
 
det er tungt, fokuset er på barnet, ikke skolen. All tid og energi går med på mann, barn og hjem..  
 
Men for all del, MANGE klarer det og går ut med toppkarakterer!! Så om det er dette du vil så vær tøff å begynn!!!
 
Ser mange av dere klager på praksisperioden med små barn. Men det er jo det som blir virkeligheten når dere er ferdig utdannet! Sykepleien er jo ikke akkurat en 8 - 16 jobb!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp