Stresset mann/kjæreste?

xhellielea22

Betatt av forumet
Er det noen her inne hvor positiv test kom plutselig på som et mindre sjokk for mannen/kjæresten deres og de fortsatt er oppspilt, stresset og synes all små detaljer rundt graviditeten er "heavy" info selv etter et par uker?

Har en slik en nå. Det er litt støtte fra han, han har omsorg og alt det som trengs, men han har vanskeligheter for å skjule det han tenker. Han har sagt før at hvis jeg skulle bli gravid og velge å beholde så ville han aldri gå fra meg. Og det er jo bra... Vi har jo vært sammen i et par år nå og jeg liker han veldig godt, men dette at han ikke er på lik linje som meg enda begynner å bli en smule irriterende..

Men hva gjør man med en slik en? Skal jeg smøre meg med tålmodighet, unngå detaljene som at hjertet har begynt å slå, osv? Han takler jo greit å høre om gravid plagene. Trenger et par tips..... :) hvis noen har en lignende sittende hjemme, så del gjerne deres erfaringer!
 
Jeg tror faktisk man bare nå innfinne seg med at menn og kvinner opplever dette veldig forskjellig. Enig at det kan være litt frustrerende, men jeg føler det blir litt enklere når jeg instiller meg på det. Så lenge han viser omsorg, og godtar at jeg går gjennom mye rart nå, så er det ikke så farlig om han ikke ønsker alle detaljer om f.eks barnets utvikling.
 
Det går nok over skal du se :) Min mann var ganske rolig i starten når jeg ventet min første...men når jeg kom til 5-6 mnd begynte han å få panikk over den minste ting når vi planla rundt den lille. Men det roet seg etter en stund.
 
Noen menn føler seg nok ikke helt klare uansett alder og spesielt med nr1! Det kan tenkes at det er mer redsel og usikkerhet i det å få vite at en skal bli pappa.. Vet ikke helt! For meg er det helt naturlig å takle "sjokket" iom jeg vet hva det innebærer og kan komme meg gjennom det , mens mannen derimot forblir i det sjokk-stadiet!
Altså det har ikke helt gått opp for mannen at vi skulle ha en liten en før jeg lå og fødte!! Han var også lite forberedt da jeg ble gravid med nr2.
 
Jeg tipset samboer om at han kunne laste ned babyverden sin app han og. Så han kunne følge med når han ville:) Tror ikke man kan forvente at de engasjerer seg like mye hver dag. Men tror de fleste føler det går mer opp for mannen når magen kommer:)
 
Noen menn føler seg nok ikke helt klare uansett alder og spesielt med nr1! Det kan tenkes at det er mer redsel og usikkerhet i det å få vite at en skal bli pappa.. Vet ikke helt! For meg er det helt naturlig å takle "sjokket" iom jeg vet hva det innebærer og kan komme meg gjennom det , mens mannen derimot forblir i det sjokk-stadiet!
Altså det har ikke helt gått opp for mannen at vi skulle ha en liten en før jeg lå og fødte!! Han var også lite forberedt da jeg ble gravid med nr2.


Ok, så bra at det virker vanlig.. Ja, min er 28 og har ofte i det siste dratt opp det med økonomien og at det koster dyrt å ha et barn.. + at han jobber to jobber fra før av og er vel redd for at det blir lengre dager for han, tror han har den trangen om å ha mest inntekt i familien... :rolleyes: Men i min egoiste tilstand så hadde det vært hyggelig å fortelle og prate om hver minste detalj gjennom svangerskapet, men der er absolutt ikke han...... noen ide om når han kommer dit? etter ul kanskje? o_O
 
Jeg tipset samboer om at han kunne laste ned babyverden sin app han og. Så han kunne følge med når han ville:) Tror ikke man kan forvente at de engasjerer seg like mye hver dag. Men tror de fleste føler det går mer opp for mannen når magen kommer:)

Så det er magen som må titte frem for at det skal gå innover dem? når kommer magen da? :)
 
Så det er magen som må titte frem for at det skal gå innover dem? når kommer magen da? :)
Det må jo ikke det, men tror det virkelig går opp for de da:) Mager er så inviduelt både i størrelse, når de kommer og fasong:) Men rundt 3-4 måneder er det nok vanskelig å skjule hva som gjemmer seg:)
 
Jeg tror min samboer tar det hele helt med ro. Akkurat som meg. Men jeg har fått han til å inngå en avtale om at han må lese om utviklingen på nett hver søndag. Så får han bli mer interessert senere når nærmer seg. ;-)
 
Hos oss er det han som er mest positiv. Han viser interesse, både for min form og for alt jeg leser om hva som skjer med babyen.

Ble helt ærlig litt overraska over at han tok det så bra, så dette er kanskje en situasjon der det er vanskelig å forutse hvordan de reagere?
 
Min er fint lite interessert i hva som skjer hver uke. Men han er hoppende glad for at vi er gravide igjen :-) han viser masse omsorg og virker nesten ekstra forelska. Første gang tok han det helt cool til vi hadde vært på ordinær ul og fikk vite kjønn. Da gikk det opp for han og han lå våken noen netter ;-) tror de fleste menn trenger litt tid på seg.
 
Første gang vi prøvde å bli gravide så tenkte jeg at det kom til å ta tid, og det er jo veldig vanlig, det gjorde det derimot ikke for oss. Så den første tiden gikk han rundt som om han akkurat hadde dettet ned fra månen! Han slang litt med leppa "at det tar tid å lage barn liksom" - tror han følte seg litt snurt og dermed tok det tid å venne seg til tanken på å bli pappa. Vi var på flere UL og hver gang så hjalp det litt, men det var nok magen og sparkene som skulle til for å få han ordentlig "på lag" med meg...

Han kommer etter, men gi han tid. Jeg tror ikke at det "å prakke" på han alt mulig info nødvendigvis er løsningen. Plutselig en dag kommer han og tar en hånd på magen og lurer på hvordan det går med dere :)
 
Min er fint lite interessert i hva som skjer hver uke. Men han er hoppende glad for at vi er gravide igjen :) han viser masse omsorg og virker nesten ekstra forelska. Første gang tok han det helt cool til vi hadde vært på ordinær ul og fikk vite kjønn. Da gikk det opp for han og han lå våken noen netter ;-) tror de fleste menn trenger litt tid på seg.


Åja, nei, jeg forstår. Jeg kan med andre ord ikke forvente så mye.. Virker litt mer forelska her også, får nesten dobbelt med hjerte-meldinger enn før, haha og man klager jo ikke på det.:smiley-ashamed005 Får glede meg litt ekstra til ordinær ul jeg da:whacky011
 
Første gang vi prøvde å bli gravide så tenkte jeg at det kom til å ta tid, og det er jo veldig vanlig, det gjorde det derimot ikke for oss. Så den første tiden gikk han rundt som om han akkurat hadde dettet ned fra månen! Han slang litt med leppa "at det tar tid å lage barn liksom" - tror han følte seg litt snurt og dermed tok det tid å venne seg til tanken på å bli pappa. Vi var på flere UL og hver gang så hjalp det litt, men det var nok magen og sparkene som skulle til for å få han ordentlig "på lag" med meg...

Han kommer etter, men gi han tid. Jeg tror ikke at det "å prakke" på han alt mulig info nødvendigvis er løsningen. Plutselig en dag kommer han og tar en hånd på magen og lurer på hvordan det går med dere :)

Så fin melding å lese, tusen takk! :love2
 
Ja, min vil ikke beholde... Han har en datter på fem år fra før, men nei... Selv om jeg ikke gikk på prevensjon og han var fullt klar over risikoen (regner jeg med, iogmed han har greid dette før som sagt).. Nå er jeg bare veldig fortvilet, for jeg ble så såret, og det ballet seg opp med mye annet, så jeg gjorde det slutt. Om det er gravidhormonene eller ekte følelser er umulig å si. I hele dag har han satt i en stol og våket over meg når jeg har sovet, og han sover i stolen i skrivende stund... Han sa at han ikke kan be meg om å ta abort allikevel, men nå vet jeg jo at han ikke vil ha barnet, og at vi er i et ustabilt forhold, og mange andre faktorer... Så nå får jeg ikke sove. Jeg kjenner allerede kjærligheten for den lille magespiren min.. ❤️
 
Back
Topp