Eg fekk en stor gutt i 2006, 4,6 kg. Hadde hatt mange målingar underveis i svangerskapet men ingen avdekka kor stor han faktisk var. Etter 12 timar med slit enda det i hastesnitt som eg mista mykje blod under, og var redusert lenge etterpå.
Dette svangerskapet har eg fått påvist svangerskapsdiabetes og vært fulgt tett fra eg var 22-23 veker. Har gått i 5 år og sagt at eg skal ha planlagt keisersnitt pga sterk fødselsangst etter sist gang men sammen med en fantastisk lege og spesial-jordmor på angst, har vi komt til enighet om å forsøke igangsetting. Sist gjekk 14 dgr over, denne gongen blir eg forsøkt igangsatt i god tid før termin.
Var på ultralyd seinast i går, da var han målt til 3,1 kg allerede men det skjer iallfall ingenting før det går minst to veker til.
Ta en telefon til føden eller jordmor og fortell om bekymringa di. Eg har desverre opplevd å ikkje bli tatt på alvor av enkelte at eg har vært redd pga størrelsen på barnet. Mange har avfeid tankane og orda mine og sagt at det ordna seg, enkelte har bagatellisert angsten min, men når eg traff to stykker som tok meg heilt på alvor, føltest det som en stor byrde var løfta av skuldrane mine.
Masse lykke til