LucieKarina
Andre møte med forumet
Prøver meg på dagbok jeg også.
Jeg har alltid fascinert meg av de som klarer å huske på å skrive i dagbøker, eller faktisk har noe å skrive om. Jeg har prøvd mange ganger før, med dagbok på bv da jeg gikk gravid i 2010/2011, blogger og x-antall håndskrevne dagbøker. Det går liksom en lang tid mellom hver gang jeg husker at jeg har dagbok. Men vi prøver
Litt om meg og vårt.
Jeg er 31 år, har en sønn på 3 år som heter Scott men xen.
I 2012 gikk jeg fra barnefar og ble sammen med Even.
Even har jeg kjent siden 1996, da vi gikk i samme klasse på ungdomsskolen.
Da vi sluttet på uskolen, mistet vi litt kontakte, men tok den opp igjen via MSN og nettby.
Der fortalte han noe som satte ting i perspektiv, det forklarte en hel del, og interessen økte for å vite mer om temaet.
Jeg har alltid sett på Even som kjærlig, omsorgsfull, ydmyk, forsiktig, pliktoppfyllende, snill og alt det man leter etter i en å dele livet med. "problemet" var bare det at jeg ikke er lesbisk.
Even er en av de som er "født i feil kropp".
Da Even ble Even, ble interessen langt større, jeg tenkte mer på han, og misunte xene hans, for ingen kan virkelig ha en bedre kjæreste som faktisk forstår hvordan du har det uten å måtte legge så mye ord i hva man føler.
Å ha en mann som faktisk forstår hvorfor du har vondt når du har mensen, hvorfor du gråter av ingenting, som vet hva det vil si å være hormonell, frustrert over kroppen, og alt som stort sett bare jenter forstår...
Jeg føler meg heldig som har Even i livet mitt. At nettopp han er stepappa til Scott.
Heldig fordi nettopp han fridde til meg. Fordi jeg giftet meg med han jeg alltid har hatt et øye til i 18 år, og nå starter vi prosessen med å få barn.
Vi velger å dra til Storken i Danmark. Selv om de som er "født i feil kropp" får dette dekket av riksen, ønsker vi heller å dra til DK. Det koster ikke all verdens, og vi kan ta det som en bryllupsreise ♡
Jeg har alltid fascinert meg av de som klarer å huske på å skrive i dagbøker, eller faktisk har noe å skrive om. Jeg har prøvd mange ganger før, med dagbok på bv da jeg gikk gravid i 2010/2011, blogger og x-antall håndskrevne dagbøker. Det går liksom en lang tid mellom hver gang jeg husker at jeg har dagbok. Men vi prøver
Litt om meg og vårt.
Jeg er 31 år, har en sønn på 3 år som heter Scott men xen.
I 2012 gikk jeg fra barnefar og ble sammen med Even.
Even har jeg kjent siden 1996, da vi gikk i samme klasse på ungdomsskolen.
Da vi sluttet på uskolen, mistet vi litt kontakte, men tok den opp igjen via MSN og nettby.
Der fortalte han noe som satte ting i perspektiv, det forklarte en hel del, og interessen økte for å vite mer om temaet.
Jeg har alltid sett på Even som kjærlig, omsorgsfull, ydmyk, forsiktig, pliktoppfyllende, snill og alt det man leter etter i en å dele livet med. "problemet" var bare det at jeg ikke er lesbisk.
Even er en av de som er "født i feil kropp".
Da Even ble Even, ble interessen langt større, jeg tenkte mer på han, og misunte xene hans, for ingen kan virkelig ha en bedre kjæreste som faktisk forstår hvordan du har det uten å måtte legge så mye ord i hva man føler.
Å ha en mann som faktisk forstår hvorfor du har vondt når du har mensen, hvorfor du gråter av ingenting, som vet hva det vil si å være hormonell, frustrert over kroppen, og alt som stort sett bare jenter forstår...
Jeg føler meg heldig som har Even i livet mitt. At nettopp han er stepappa til Scott.
Heldig fordi nettopp han fridde til meg. Fordi jeg giftet meg med han jeg alltid har hatt et øye til i 18 år, og nå starter vi prosessen med å få barn.
Vi velger å dra til Storken i Danmark. Selv om de som er "født i feil kropp" får dette dekket av riksen, ønsker vi heller å dra til DK. Det koster ikke all verdens, og vi kan ta det som en bryllupsreise ♡