storesøsken...

  • Trådstarter Trådstarter Ingenbruker
  • Opprettet Opprettet
I

Ingenbruker

Guest
Storesøster er 7år og har den siste tiden vært veldig stille og "rar", merker på henne at hun tenker en del og ikke riktig tør å spørre om ting... Har ks på mandag og hun er hos pappan sin i helgen... Tenker at jeg henter henne tidlig i morgen så vi får en mamma&storesøster dag sammen....

Så da lurer jeg på....

Hvordan har dere med litt større barn pratet med de om fødsel?

Hvordan forbereder dere de på å bli storesøsken?

Hva gjør dere etter fødsel for at de ikke skal føle seg "glemt"?

Kjente panikken tok meg litt i dag, ligger her litt følsom og hormonell og savner frøkna veldig, snart har vi jo en til å tenke på og kjenner jeg er livredd for at hun skal føle seg oversett...
 
Kan hende hun er ekstra var på det siden det er relativt stor aldersforskjell og hun faktisk forstår mer hva dette innebærer (i motsetning til vår 2åring som knapt kommer til å huske tiden før lillebror). Men så vidt jeg vet er det ingen som har fått varige mén av å få søsken :)

Siden hun er så stor så er det vel ekstra viktig at hun blir sett, hørt og opplever kjærlighet og kos den første tiden, så skal du nok se at hun elsker søskenet sitt over alt på jord etter en liten stund :)

Vet om ei venninne som var i samme situasjon som du, hun lot storesøster få være med på første badet, hjelpe til med mat (ordne ammepute/holde flasken under oppsyn), og hun fikk bestemme selv om hun ville reise til pappa eller ei første tiden, og hvor lenge hun evnt skulle bli (krever ekstra godt samarbeid med faren da). Altså at hun ble ganske så involvert fra første stund :)

Det går sikkert kjempebra :) :)
 
Jeg har avtalt med mannen at han tar seg av mini litt når jeg har mine barn her. Utenom amming. Når de kommer hjem fra skolen så spiser vi middag sammen alle. Men at han ser etter mini så jeg kan hjelpe med lekser og at vi får tid til å spille en runde uno eller Ludo eller noe :) så fremt ikke mini vil ha melk da;) og så at barna skal få være med å bade og tørke. Og trille vognen på tur:) og så tenkte jeg de kanskje kunne få seg en babybok lik lillebroren. Så kan de sammenligne det som står der med det som lillebror får i sin :)
Tror nok det går bra. Mine søsken overlevde å få meg :P
 
Storesøster her er 6 år og har hatt mye tanker i det siste.
Blant annet har hun vært redd for at babyen skal komme tidlig, for det var det noen på skolen som hadde snakka om.
Og tydeligvis noen som også hadde sagt noe om at foreldrene ikke lengre var glad i det største barnet og at man brukte aldri tid på største når babyen kom. Så hun var veldig redd for hvordan hun skulle få mat, hjelp med lekser, komme seg til og fra skolen osv :(
Men både vi og besteforeldrene har snakket masse med henne om det, så må vi nesten bare ta ting som de kommer, samtidig som vi passer på at hun får den oppmerksomheten hun trenger og at hun får hjelpe til med babyen eller i alle fall får tilbud om å hjelpe. I tillegg har besteforeldrene sagt at hun kan få komme dit å være noen dager om hun trenger "pause", som hennes lille fristed.
 
Til Jente0709:
Nå merker jeg at blir skikkelig sinna! Stakkars storesøster! Tenk å få høre sånt fra andre.
Dere tar helt sikkert kjempegodt vare på henne! Så håper at hun skjønner hvem som snakker sant her.
Må være tungt å få høre noe sånt som mor også! Du gjør ditt beste <3
 
Last edited:
Her kommer storesøster til å være på ferie med faren fra neste uke og fram til 8.mars eller noe, så hun rekker antagelig ikke treffe lillebror engang før hun drar. Dumt og bra på samme tid, for forhåpentligvis blir vi ferdige med den første slitsomme tiden før hun kommer hjem, og får kommet iallefall LITT i rutine før hun kommer hjem.
Hun er jo 9 år, og forstår ganske mye. Eneste hun har vært bekymra for, er at vi ikke skal få nok egentid. Men har snakka mye om det, og vi skal både ha shoppingdager og jentekvelder selv om hun får en lillebror. Rett og slett være flink til å finne på ting, bare oss to. Nå går jo ikke det sånn med en gang, baby må jo bli litt større før jeg reiser vekk en del timer. Men er mye vi kan finne på hjemme og, mens pappaen styrer med lillebror. :)
Nå er jo hun så "heldig" som hun selv sier, at hun er hos faren annenhver uke og får sove ut og slappa av. Så hun får timeouten sin der.
Tror nok det går bra så lenge vi er litt bevisste. Hun er stor nok til å forstå at hun må vente, men det må fortsatt være plass på fanget til henne, og ha tid til å snakke og hjelpe med lekser og spille fotball i hagen. :)
 
Storesøster her er 6 år og har hatt mye tanker i det siste.
Blant annet har hun vært redd for at babyen skal komme tidlig, for det var det noen på skolen som hadde snakka om.
Og tydeligvis noen som også hadde sagt noe om at foreldrene ikke lengre var glad i det største barnet og at man brukte aldri tid på største når babyen kom. Så hun var veldig redd for hvordan hun skulle få mat, hjelp med lekser, komme seg til og fra skolen osv :(
Men både vi og besteforeldrene har snakket masse med henne om det, så må vi nesten bare ta ting som de kommer, samtidig som vi passer på at hun får den oppmerksomheten hun trenger og at hun får hjelpe til med babyen eller i alle fall får tilbud om å hjelpe. I tillegg har besteforeldrene sagt at hun kan få komme dit å være noen dager om hun trenger "pause", som hennes lille fristed.

Huff så fælt at noen kan si slikt :( nå ble jeg oppriktig lei meg...

Storesøster her har vært så stille i det siste og hu er ikke den som sier ifra om det er noe heller, så hun kan ha hørt slike ting hun også uten å si noe til oss :( hun har desverre opplevd alt for mange hendelser med pappan sin som ikke har vært noe koselig for henne og ettersom det endte i at hun ikke kunne være hos han på en stund så har hun begynt å holde ting for seg selv desverre.

Vi prøver så godt vi kan å snakke med henne, vi prøver også å innvolvere henne mest mulig, både i navnevalg, kjøp av kosebamse osv... Tenkte også hun skulle få bli med på skift, mating osv...
 
Til Jente0709:
Nå merker jeg at blir skikkelig sinna! Stakkars storesøster! Tenk å få høre sånt fra andre.
Dere tar helt sikkert kjempegodt vare på henne! Så håper at hun skjønner hvem som snakker sant her.
Må være tungt å få høre noe sånt som mor også! Du gjør ditt beste <3

Jeg ble skikkelig lei meg og sint når jeg fikk høre hva hun hadde hørt. Men hun vil ikke si noe om hvem som har sagt det og sånn, noe sier meg at det er ikke de i 1. klassen liksom, men man vet jo aldri.
 
Huff så fælt at noen kan si slikt :( nå ble jeg oppriktig lei meg...

Storesøster her har vært så stille i det siste og hu er ikke den som sier ifra om det er noe heller, så hun kan ha hørt slike ting hun også uten å si noe til oss :( hun har desverre opplevd alt for mange hendelser med pappan sin som ikke har vært noe koselig for henne og ettersom det endte i at hun ikke kunne være hos han på en stund så har hun begynt å holde ting for seg selv desverre.

Vi prøver så godt vi kan å snakke med henne, vi prøver også å innvolvere henne mest mulig, både i navnevalg, kjøp av kosebamse osv... Tenkte også hun skulle få bli med på skift, mating osv...

Huff, nei, det er ikke så lett når de ikke vil si ifra. Tror jenta vår hadde gått en stund med dette inni seg også, hun liker ikke å si fra om ting, for hun er redd for å sette noen i trøbbel. Men jeg håper at det ordner seg for oss alle når babyene først kommer. Det er jo veldig vanskelig å forutsi hvordan det blir før det. Kanskje får man en rolig baby, så man får nesten "uendret" tid til storesøsken til å begynne med, om man ser bort fra amming og sånt. Eller man kan få kolikkbaby og må bære og bysse hele dagen. Så det er jo litt vanskelig å forberede de på hvordan den nye hverdagen blir også. Men man får ta det man får og gjøre det beste ut av det :)
 
Jeg ble skikkelig lei meg og sint når jeg fikk høre hva hun hadde hørt. Men hun vil ikke si noe om hvem som har sagt det og sånn, noe sier meg at det er ikke de i 1. klassen liksom, men man vet jo aldri.
Nei, det vet man aldri!
Varm klem til deg og storesøster <3
 
Her er storebror 7år. Han er en tenker og spør om alt han lurer på.
Kanskje noen av spørsmålene han har kommet med kan hjelpe deg til å finne svar på hva din 7åring lurer på[emoji4] det er utrolig hvor mye rart disse små tenker på.
For en stund tilbake var temaet fødsel på neuton. Det går jo like etter barne TV på nrk3. Da kom det mange spørsmål om hvordan jeg skulle føde, om jeg skulle sitte på ball, om jeg viste at det kom til å gjøre kjempe vondt og masse andre ganske detaljerte spørsmål rundt fødsel.
Senere har det også kommet bekymringer rundt om babyen kan dø i magen, om jeg kan dø rundt fødsel.

Det jeg har gjort, er at jeg har etter beste evne forsøkt å svare på spørsmål, forklart at jeg kjenner at babyen rører på seg hver dag. Gjort opptak av hjertelyden til babyen når vi var til jordmor, slik at han fikk høre. Reflektert mye sammen med han om hvordan han tror det blir når det kommer en liten baby i hus, som trenger så mye hjelp av oss.

Han gleder seg veldig til å bli storebror og nå har han laget nedtelling til termin. [emoji4] virker som bekymringene er blitt mindre og at han nå gleder seg mer og har et større fokus på at babyen må komme snart.
 
Back
Topp