Storebror som er både i trassalder og sjalu

2 søte små

Forumet er livet
Januarskatter 2015
Augustbarna 2021
Lillesøster er blitt 5 mnd og brødrene på 2.5 og 4 år har tatt det veldig greit. Frem til nylig. Eldstemann på 4 (blir 5 i desember) har de siste ukene testet grenser så det holder og litt til samtidig som han er blitt så ekstremt mammadalt at det er godt gjort. Han gjør absolutt ALT for å teste grenser, terge broren på 2.5, gjøre alt han ikke får lov til - og fortsette med det etter gjentatte beskjeder om å stoppe selv om vi tar han bort fra situasjonen. Nekter å la faren få hjelpe - hyler og skriker, sparker og slår om faren skal hjelpe samtidig som han skal krype inn i meg. Å gi han beskjed at om pappa hjelper med tannpuss mens mamma ammer lillesøster så skal mamma komme og ta legging funker ikke - ender med hyling etter mamma og store demonstrasjoner og mer uro fra lillesøster som ikke får ro rundt amming.

Og tro meg han får mest oppmerksomhet av alle 3 til sammen fra både meg og mannen så om jeg må si til han at nå må faktisk lillesøster eller lillebror få litt oppmerksomhet så har jeg ikke dårlig samvittighet da han gjør alt for å få oppmerksomheten over på seg. Han er egentlig verdens beste gutt men har den siste tiden slått seg så voldsomt vrang at å prøve å prate med han ikke funker. Vi gjentar oss i det uendelige at vi elsker han, vi hører på alt han skal fortelle, ser på alt han skal vise oss men uansett så blir vi møtt av en gutt som hyler, nekter å ta imot beskjeder osv. Tar han med på rommet og lar han roe seg før vi tar en prat. Han forteller aldri hvorfor han reagerer/er slik han er/gjør, sier seg enig i at det er dum oppførsel osv men er glemt idet vi går ut i stuen igjen. Bhg sitt forslag er at han kan være sjalu på oppmerksomhet lillesøster får samt en forsinket reaksjon på å få ett til søsken å forholde seg til men nå er situasjonen såpass uholdbar at jeg snart ikke vet råd. At mannen i tillegg har kort lunte ovenfor barna når de reagerer slik spesielt eldste gjør samtidig som jeg konstant må minne han på/be han hjelpe til med barna hjelper ikke på (f.eks kan du være så snill å ta å hjelpe dem på badet mens jeg ammer, lage kveldsmat o.l).

Trenger sårt tips da permisjonen min er over i begynnelsen av juli og om dette fortsetter så har jeg lite energi og krefter til 2 uker jobb før ferien starter
 
Hvordan går det med deg nå? Har det roet seg?
 
Njaaa takler dårlig å få hjelp av faren, skal ikke alltid høre etter - skal alltid ha oppmerksomhet om jeg sitter og ammer minste og dermed ikke like lett kan gå fra før minsten er ferdig å spise. Vil ikke høre etter med når jeg prøver å forklare at mamma kommer når lillesøster er ferdig å amme men at pappa kan hjelpe om du trenger hjelp med en gang. Ender med hyling, skriking, masing og en gutt som henger på meg og maser på at jeg må komme helt til jeg kommer og hjelper. Uansett hvor mye oppmerksomhet han får fra meg så skal han absolutt iķke ha hjelp av faren om jeg sitter opptatt. Aksepterer ikke å måtte vente og få beskjed at om mamma skal hjelpe så må du faktisk av og til vente. Får panikk om jeg går ut av rommet - springer etter meg og prøver å dra meg med tilbake evt skal være med der jeg skal. Får skikkelig vondt av han for det virker ikke som han (vil) forstå at han kan få hjelp av faren også. Kveldene er pyton, han nekter å bli lagt av faren - står på rommet og hyler og skriker etter meg om faren prøver å legge han og broren :-(
 
Jeg vet det er noen kommunikasjonskurs der ute i kommunene, hvor foreldre får hjelp til å lære å kommunisere med barn som oppfører seg slik. Det skal være gratis via helsestasjonen. Kanskje det kunne vært noe?
 
Relaterer dette litt til vår situasjon, der det i perioder er slik at pappa er bare den som kjeftet og irettesetter for han må utføre mesteparten av legging, mating osv osv, mens jeg gir meg lettere og de får viljen sin, rett og slett fordi jeg ikke orker å kjempe mot.... dermed blir pappa den kjipe og jeg den «snille». Hvis dette er slik hos dere, bør pappaen gjerne få en liten periode som «den snille» og du kan få ta noen kamper?

Ellers lykke til. Det går over ❤️
 
Njaaa takler dårlig å få hjelp av faren, skal ikke alltid høre etter - skal alltid ha oppmerksomhet om jeg sitter og ammer minste og dermed ikke like lett kan gå fra før minsten er ferdig å spise. Vil ikke høre etter med når jeg prøver å forklare at mamma kommer når lillesøster er ferdig å amme men at pappa kan hjelpe om du trenger hjelp med en gang. Ender med hyling, skriking, masing og en gutt som henger på meg og maser på at jeg må komme helt til jeg kommer og hjelper. Uansett hvor mye oppmerksomhet han får fra meg så skal han absolutt iķke ha hjelp av faren om jeg sitter opptatt. Aksepterer ikke å måtte vente og få beskjed at om mamma skal hjelpe så må du faktisk av og til vente. Får panikk om jeg går ut av rommet - springer etter meg og prøver å dra meg med tilbake evt skal være med der jeg skal. Får skikkelig vondt av han for det virker ikke som han (vil) forstå at han kan få hjelp av faren også. Kveldene er pyton, han nekter å bli lagt av faren - står på rommet og hyler og skriker etter meg om faren prøver å legge han og broren :-(

Ikke at jeg er fan av "internettdiagnoser", men slik du beskriver det KAN det (merk: kan, ikke må, og kun fra hva du isolert her skriver) også være noe på spektrumet autisme/aspberger. Særlig når det kun er én veg som er riktig, og at barnet blir helt panisk hvis det ikke skjer slik barnet forventer seg at det skal være. Kan hende beskrivelsen overdriver det, men om det ikke bedrer seg så kan det jo være verdt å ha i bakhodet.
 
Ikke at jeg er fan av "internettdiagnoser", men slik du beskriver det KAN det (merk: kan, ikke må, og kun fra hva du isolert her skriver) også være noe på spektrumet autisme/aspberger. Særlig når det kun er én veg som er riktig, og at barnet blir helt panisk hvis det ikke skjer slik barnet forventer seg at det skal være. Kan hende beskrivelsen overdriver det, men om det ikke bedrer seg så kan det jo være verdt å ha i bakhodet.
Jeg har det allerede i bakhodet og her luftet det litt i bhg men de vil "se det an" da de ikke opplever han slik i bhg. De opplever han som en mer rolig og stille gutt som gjerne de siste månedene har begynt å prate mer og testet litt mer grenser enn tidligere
 
Back
Topp