Jeg har oppdaget en stor klump i høyre bryst som virker som er bak brystvorten og oppover. Føles ut som hva jeg tenker et halvt lite brystinplantat kjennes ut som. Jeg er mildt sagt skrekkslagen og kvalm av alle forferdelige tanker som løper igjennom hodet mittDet har vært så mye forandringer med puppene de siste årene siden 2018 som graviditet og amming i flere år så jeg har ikke vært så 'på' med sjekkingen av brystene. Jeg husker jeg kjente denne klumpen mens jeg ammet også men tenkte hele tiden at dette kom fra melkeproduksjon. Nå er jeg selvfølgelig veldig redd jeg har gått glipp av begynnende faresignaler fra 4 år tilbake samtidig som jeg prøver å roe meg med at har denne klumpen vært der i såpass mange år ville vel noe 'skummelt' gitt mer symptomer fra seg og endret størrelse. Tankene går frem og tilbake.
Jeg var hos fastlegen denne uken men han kunne ikke si hva det kunne være men i følge han var på den positive siden at jeg fremdeles er greit ung (29) og ikke har noen andre farlige symptomer utenom den oppdagede klumpen. Jeg ble likevel sendt til mammografi i slutten av denne måneden, og bra er det(!) men skummelt også. Skulle jo gjerne heller at han bare kjente på brystet og merket at det var ingenting å bekymre seg for istedet blir det 4 uker å vente med alle disse grusomme 'hva hvis?!' tankene. Jeg er jo helt alene med min datter på fire år.
Skjønner selvfølgelig at ingen her kan si hva denne klumpen er, følte bare for å få det ut. Jeg vil egentlig bare gråte eller løpe for å ta ultralyd/mammografi privat for å VITE samtidig som jeg er livredd for å få beskjed om at det er det verst tenkelige.
Jeg var hos fastlegen denne uken men han kunne ikke si hva det kunne være men i følge han var på den positive siden at jeg fremdeles er greit ung (29) og ikke har noen andre farlige symptomer utenom den oppdagede klumpen. Jeg ble likevel sendt til mammografi i slutten av denne måneden, og bra er det(!) men skummelt også. Skulle jo gjerne heller at han bare kjente på brystet og merket at det var ingenting å bekymre seg for istedet blir det 4 uker å vente med alle disse grusomme 'hva hvis?!' tankene. Jeg er jo helt alene med min datter på fire år.
Skjønner selvfølgelig at ingen her kan si hva denne klumpen er, følte bare for å få det ut. Jeg vil egentlig bare gråte eller løpe for å ta ultralyd/mammografi privat for å VITE samtidig som jeg er livredd for å få beskjed om at det er det verst tenkelige.