Hei! Jeg har gjennom hele svangerskapet fått beskjed om at jeg har en stor baby i magen. (Har fått beskjed om at jeg er genetisk anlagt til å få store barn siden jeg var 4,6kg da jeg ble født og samboer 4kg.) Babyen ligger på rundt 14% over og jeg har fått beskjed om å holde meg unna sukker/fet mat og at jeg må huske på at det er sukker i både yoghurt og frukt. Jeg har vært nøye med kosthold under hele graviditeten og har kun spist sunn næringsrik mat som er bra for meg og babyen. Var også normalvektig da jeg ble gravid og har gått fra 62kg 171cm til 68kg nå i uke 35. Symfysemålene mine er akkurat på streken. Jeg kjenner jeg er kjempenervøs for å føde en så stor baby, og kunne virkelig tenke meg en vekstkontroll nærmere termin. Siden dette er mitt første barn er jeg redd for å få store rifter eller at babyen skal sette seg fast. Har noen vært i lignende situasjon?
Stor baby
- Trådstarter A009
- Opprettet
Jeg var undervektig og la på meg totalt 7-8 kg da jeg var gravid, og sånn 5 UL viste at babyen min lå rundt 40% over gjennomsnittet. Jeg besto glukosetesten, så det var uansett ingen grunn til at jeg skulle unngå sukker, jeg ble heller fortalt at jeg skulle spise 6 måltider om dagen fordi jeg er så tynn. Sfmålet mitt var alt fra på gjennomsnittet til på den nederste streken og stoppet opp på et punkt - ble sendt på ny vekstkontroll og da var babyen enda større, estimert til 4,1 kg ved termin. Men hun kom ut 3 kg på 38+1. Såå vekstkontroller, sf-mål osv. har ikke alltid noe å si. Jeg var forresten bare 2,2 kg da jeg ble født, uten å være prematur, og mannen min gjennomsnittlig.
Siden du blir fortalt at babyen er stor osv., kanskje det ikke er så vanskelig å få en vekstkontroll? Prøv å snakke med jordmor eller noen andre du møter i helsevesenet, gjerne for en second opinion, og generelt bare om bekymringene dine. Jeg ble fortalt at en 4,1 kg baby skulle gå fint for meg å føde selv om jeg er under 150 cm høy, det klarte ikke jeg helt å stole på, men så ble det hks uansett
Siden du blir fortalt at babyen er stor osv., kanskje det ikke er så vanskelig å få en vekstkontroll? Prøv å snakke med jordmor eller noen andre du møter i helsevesenet, gjerne for en second opinion, og generelt bare om bekymringene dine. Jeg ble fortalt at en 4,1 kg baby skulle gå fint for meg å føde selv om jeg er under 150 cm høy, det klarte ikke jeg helt å stole på, men så ble det hks uansett
Ørkenrev
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
August 2018
Maiblomstene 2020
Junilykke 2020 ♡
Februarhjertene 2025
Anbefaler deg å lufte tankene med jordmor eller lege. Ikke noe kjekt å være bekymret 
Men ikke alltid slikt stemmer altså. Min tredje skulle ifølge vekstkontroll ikke bli mer enn 3,6. men ble 1 kg større! Og det på termin.
Men ikke alltid slikt stemmer altså. Min tredje skulle ifølge vekstkontroll ikke bli mer enn 3,6. men ble 1 kg større! Og det på termin.
Syns det høres kjemperart ut at de sier du skal la være å spise fett og sukker og at det også er sukker i frukt. Vektoppgangen din er jo heller lav/normal enn motsatt. Herregud så lite leger og annet helsepersonell kan om kosthold… Husk at de knapt har et eneste studiepoeng i ernæring! Det er ikke det de lærer om på skolen!
Ang. frukt:
Spis råvarer så går det fint. Alle har dog godt av å spise blodsukkervennlig. Linn Stokstad kom nylig ut en bok med oppskrifter og info om hvordan måltid kan bygges opp blodsukkervennlig. Glukoserevolusjonen er også en bok i den kategorien. Begge finnes på biblioteket.
Klart du kan spise frukt!! Noen av teoriene i overnevnte bøkene basert på forskning er at et måltid bør starte med protein, fett og naturlig fiberrik mat (f.eks. hele - gjerne grønne - grønnsaker), for så å avslutte med karbohydrater som melprodukter, ris, pasta, frukt osv. Det er en grunn til at italienerne spiser «antipasti» som forrett - som stort sett er grønnsaker, før de spiser hovedretten som ofte er pizza eller pasta. Selv om du spiser akkurat den samme maten i motsatt rekkefølge, vil blodsukkeret reagere helt ulikt visstnok. Og store blodsukkersvingninger gjennom dagen/livet er forbundet med uhelse og en rekke sykdommer.
Ang. fett:
Forskning viser visstnok (ref. blant annet boka til Marit Kolby) at det ikke er evidens for å si at mettet fett gir vektoppgang, økt risiko for hjerte- og karsykdommer osv. Det er helt andre mekanismer som gjør at man går opp i vekt (f.eks. betennelse i kroppen, forstyrrelse av metthetshormoner pga. sammensetningen i maten - ultraprosseserte produkter (ref. denne dokumentaren blant annet: https://tv.nrk.no/se?v=KOID21007324), pluss stress, søvnmangel, hyppigheten av måltider mm.)
Personlig har jeg alltid vært slank. Etter andre svangerskap gikk jeg ikke ned i vekt igjen slik som etter første fordi jeg spiste mye snop blant annet. Så endret jeg kostholdet til bare hjemmelaget/råvarebasert/nesten ingen ultraprossesert mat og spiser bare to måltider om dagen. Gikk ned all ekstra vekt på noen uker og ble samtidig kvitt IBS-en jeg hadde hatt i 12 år. Jeg er også kvitt søtsuget jeg har kjempet med i mitt voksne liv. Jeg spiser nå meierismør og aldri plantemargarin, jeg drikker h-melk og vann, bruker kremfløte og creme fraîche i matlaging og som rømme, og unngår alt som er «fettredusert». Jeg spiser tyrkisk yoghurt med 10% fett (og ingen kunstig eller tilsatt søtning). Jeg holder meg god og mett mellom de to måltidene jeg spiser og fra middag til «frokost» i 11/13-tiden. Jeg teller aldri kalorier, spiser det jeg har lyst på (som jo er råvarebasert). Jeg har tatt blodprøver før og etter svangerskapet for å sjekke at jeg får i meg det jeg skal - noe jeg gjør, og jeg har derfor ikke tatt et eneste tilskudd gjennom svangerskapet eller før. Verken folat, jod eller jern. Maten jeg spiser spiller på lag med kroppen min nå, og derfor tar den lettere opp de næringsstoffene jeg tidligere i livet har manglet. Fett er ikke farlig. Fett (i råvarer og minimalt prossesert mat) metter. Og det er sykt godt.
Høres dog ikke ut som du har behov for så mye veiledning om kosthold, så forstår ikke hvorfor de kaster ut sånne bunnløse påstander…
Jeg fødte ei jente på 4275 gram som førstegangsfødende. Hun var estimert til 98 persentilen. Revnet ikke, men ble klipt (opplevde det som et unødvendig inngrep). Du kjenner ikke klippet (eller riften), de bruker bedøvelse om de må sy deg etterpå, og de er utrolig flinke til å snu babyen sin skulder rundt slik at babyen kommer ut, dersom babyen sitter fast ved skulder. Min hjemmejordmor har lang erfaring med det, og det har de også på sykehuset. 4500 til 5000 gram og opp er å regne som et stort barn, men kroppen din lager et barn den er ment å føde! Ei venninne fødte første til 4200 garm et eller annet og andre var 5000 gram. Hun satt fast ved skulderen, men da bare vrei de skulderen rundt med fingrene, så poppet hun ut. Gikk helt fint. Fødte på en fødestue (ingen medikamenter).
14% over snittet er ikke mye. Jeg lå selv på 70-75 persentilen på magemål sist jeg sjekket i dette svangerskapet. Og jeg får likevel lov å føde hjemme.
Kroppen din klarer det! Den er lagd for dette! Dette kommer til å gå helt fint!
Ps: på positiv fødsel sin hjemmeside kan du lese om positive fødsler (blant annet med store barn). For hver negative fødsel (eller hendelse) du hører om, må man høre om fem positive for å bli nullstilt - visstnok
Last edited:
TKW
Gift med forumet
Assistert-jentene
Septembergull'17
Sommerfuglene
Marshmallows2021
Februarhjertene 2025
Synes det er ugreit at de har hatt sånt fokus på babyens potensielle størrelse? Jordmor kjenner jo på babyen nå mot slutten, og vil henvise til vekstvurdering hvis den virker veldig stor. Jeg har født to store barn (4kg og 4,8kg) og er selv veldig liten (156cm, 60kg). Begge kom spontant og naturlig ca til termin. Jeg fikk en liten rift begge ganger, ingenting som plager meg i ettertid. Nå ligger minstemann an til å følge opp storebrødrenes vekst (ligger helt øverst på kurven, på 99%!), og jeg forventer å få en tilvekstkontroll kanskje rundt uke 38? Det er først nå på slutten at den individuelle veksten virkelig blir merkbar, jeg er spent på hva jordmor sier/måler på 36-ukerskontrollen om en uke. Blir han veldig stor så blir jeg sikkert satt i gang rundt termin for å sikre at jeg ikke går maks overtid. Jeg har forøvrig gått opp fra 60 til 77kg, så hei og hå. Jeg har spist sunt og trent regelmessig, og har ikke på noe tidspunkt fått beskjed om at jeg legger på meg for fort eller for mye. Sukker og fett er nødvendig for å bygge opp et sunt lager, hvis du har gått opp bare noen få kilo har du i praksis bare lagt på deg det baby, morkake og blodvolum veier. Jeg synes du skal spise det du vil med god samvittighet de ukene som er igjen, kroppen din skal snart gjennom en massiv treningsøkt og en lang barselperiode, du trenger reserver å gå på. Amming krever masse kalorier, og barseltid med det første barnet kan veldig fort bli så fokusert på baby at man ikke husker/klarer å spise regelmessig. Vi er ment å legge på oss i svangerskapet.