Hei!
For 1,5 uke siden havnet jeg på sykehuset pga nedpress og lite liv i magen. De ville sjekke meg, men alt var heldigvis fint og det var ikke noe galt med hverken meg eller babyen. Legen ønsket å ta en ultralyd på meg, noe jeg selvfølgelig sa ja til. Under ultralyden sparket lillejenta mi ganske hardt og legen spurte om jeg kjente det. Jeg svarte ja, og da sa hun ''ja det var enda godt du kjente det for det gjorde til og med jeg, ellers hadde jeg nok trodd at du løy bare for å få se babyen som mange andre gjør''. Lite hyggelig opplevelse for ei som har ekstra oppfølging i svangerskap pga hjertefeil i familien og at jeg selv sliter med angst + depresjon. Fikk i tillegg beskjed om at alt så fint ut, men at jeg måtte passe på matinntaket mitt fremover og spise sunt. Babyen var visst veldig stor og jeg måtte spise sunnere og mindre. Ble litt paff, følte at hun mente jeg stappet i meg usunn mat og sukker hele tiden fordi jeg har litt høy bmi... Har ikke fått påvist svangerskapsdiabetes. Har et helt normalt kosthold der jeg koser meg i helgene. Følte meg ekstremt dum og usikker etter denne opplevelsen. Hun avsluttet konsultasjonen med å si ''det er bedre at babyen er litt for stor enn litt for liten, men SÅ stor er ikke bra. Bare å passe på matinntaket nå ja'' mens hun klappet seg på magen. Jeg gikk rimelig stum ut derfra og var helt på gråten etterpå.
Bare noen dager senere var jeg på privat 3D-ultralyd. Hadde en helt fantastisk opplevelse. Jordmor var kjempe snill og det gjorde opplevelsen mye bedre for meg. Følte meg ivaretatt og sett. Hun sa at babyen var perfekt på alle mål og at det ikke var noe galt. Hun viste meg et skjema med en oversikt over hvor stor babyen skulle være osv. Min jente var innenfor alle målene og det ble ikke nevnt noen ting av det sykehuset sa. Hun gikk gjennom alt av mål mens vi ventet på at lillejenta skulle snu seg i magen slik at vi fikk tatt bedre bilder.
Noen som har opplevd det samme som meg eller noe lignende? Jeg må helt ærlig si at jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg har slitt psykisk lenge før jeg ble gravid og er kronisk bekymret for alt mulig, så hendelsen på sykehuset gjorde ikke ting noe særlig bedre. Den opplevelsen jeg hadde på sykehuset var så ekkel og det har ødelagt ganske mye for meg. Hver gang jeg spiser noe får jeg nesten litt dårlig samvittighet, føler jeg gjør noe galt hvis jeg forsyner meg med litt ekstra pasta til en middag...
For 1,5 uke siden havnet jeg på sykehuset pga nedpress og lite liv i magen. De ville sjekke meg, men alt var heldigvis fint og det var ikke noe galt med hverken meg eller babyen. Legen ønsket å ta en ultralyd på meg, noe jeg selvfølgelig sa ja til. Under ultralyden sparket lillejenta mi ganske hardt og legen spurte om jeg kjente det. Jeg svarte ja, og da sa hun ''ja det var enda godt du kjente det for det gjorde til og med jeg, ellers hadde jeg nok trodd at du løy bare for å få se babyen som mange andre gjør''. Lite hyggelig opplevelse for ei som har ekstra oppfølging i svangerskap pga hjertefeil i familien og at jeg selv sliter med angst + depresjon. Fikk i tillegg beskjed om at alt så fint ut, men at jeg måtte passe på matinntaket mitt fremover og spise sunt. Babyen var visst veldig stor og jeg måtte spise sunnere og mindre. Ble litt paff, følte at hun mente jeg stappet i meg usunn mat og sukker hele tiden fordi jeg har litt høy bmi... Har ikke fått påvist svangerskapsdiabetes. Har et helt normalt kosthold der jeg koser meg i helgene. Følte meg ekstremt dum og usikker etter denne opplevelsen. Hun avsluttet konsultasjonen med å si ''det er bedre at babyen er litt for stor enn litt for liten, men SÅ stor er ikke bra. Bare å passe på matinntaket nå ja'' mens hun klappet seg på magen. Jeg gikk rimelig stum ut derfra og var helt på gråten etterpå.
Bare noen dager senere var jeg på privat 3D-ultralyd. Hadde en helt fantastisk opplevelse. Jordmor var kjempe snill og det gjorde opplevelsen mye bedre for meg. Følte meg ivaretatt og sett. Hun sa at babyen var perfekt på alle mål og at det ikke var noe galt. Hun viste meg et skjema med en oversikt over hvor stor babyen skulle være osv. Min jente var innenfor alle målene og det ble ikke nevnt noen ting av det sykehuset sa. Hun gikk gjennom alt av mål mens vi ventet på at lillejenta skulle snu seg i magen slik at vi fikk tatt bedre bilder.
Noen som har opplevd det samme som meg eller noe lignende? Jeg må helt ærlig si at jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg har slitt psykisk lenge før jeg ble gravid og er kronisk bekymret for alt mulig, så hendelsen på sykehuset gjorde ikke ting noe særlig bedre. Den opplevelsen jeg hadde på sykehuset var så ekkel og det har ødelagt ganske mye for meg. Hver gang jeg spiser noe får jeg nesten litt dårlig samvittighet, føler jeg gjør noe galt hvis jeg forsyner meg med litt ekstra pasta til en middag...
klem