Han pratet ikke så mye om bugabooen. Har du noen erfaringer med den, Lino? Evt. Hvilken av de ville du da valgt og hvorfor? Som sagt helt grønn, så her suger man til seg informasjon
Nå er jeg veldig fan av Bugaboo, så vi har gått for Bugaboo Buffalo. Den produseres ikke mer, men siden det å kjøpe brukt var det viktigste for oss, ble det den. Skulle vi hatt ny hadde vi kjøpt Fox. Det er mange grunner til det - men fra min tid med jobbing i barnehage var Emmaljunga de vognene jeg likte aller minst. Stokke Trailz er veldig pen å se på, men sittedelen når man går over til sportsdel er veldig liten og trang, og ikke minst åpen. Det at den er så høy gjør også at man nok må løfte ungen opp og ned fra vogna, og det er litt pes, synes jeg. Det jeg misliker med NTX90 er blant annet hvordan man regulerer sittedelen, at den er så lav og at man ikke kan slå den sammen uten å ta av sittedelen. Det tror jeg ikke man kan med Stokke Trailz heller, men jeg har aldri seriøst vurdert å kjøpe den, så jeg har ikke sjekket så nøye. En annen ulempe med Trailz er at ryggen aldri blir helt flat i sportsdelen, i tillegg mener jeg at lufthjul er en ulempe fordi man risikerer at de punkterer og det er så ufattelig kjipt når man står på en grusvei en mil hjemmefra (vi går mye og langt). Her er forresten en video som sammenlikner NXT90 og Fox.
https://www.youtube.com/watch?v=uylAMYVnuy8
Jeg har valgt Buffalo fordi jeg liker veldig godt sportsvogndelen (og bagen, men som sportsvogn er den overlegen, mener jeg), jeg synes den er enkel å slå sammen, jeg liker størrelsen på hjulene (og Fox har litt mindre hjul, men ikke nok til at jeg hadde valgt den bort), jeg synes den er god å trille på både asfalt og skogsveier, og vi bor i Oslo uten bil, så det er også viktig for oss at den fungerer på t-bane, buss, heiser, trange fortau osv. Den fungerer godt nok på snø (vi bor høyt og det er MYE snø her), men ingen vogner er fantastiske på snø, det er drittungt å trille i snø uansett. Jeg er veldig glad i kalesjen på Bugaboo-vognene, ikke minst at den kan "åpnes" for å gå ekstra langt ned. Med andre vogner har jeg f.eks. måttet trille baklengs for å unngå at ungen fikk sol i øynene.
MEN, det er viktig å være klar over at dette med vognvalg er en veldig individuell greie og handler mye om smak og hva man prioriterer. Det finnes ikke en perfekt vogn som passer alle. For meg er det et absolutt ufravikelig krav at jeg kan ha barnet vendt mot meg etter at vi har byttet til sportsdel, mens andre ikke synes det er så viktig. Det er også uaktuelt for meg å ikke ha svingbare hjul foran, mens andre synes fire, faste hjul er det eneste som duger. Jeg synes Bugaboo-vognene fungerer utmerket på skogsveier, andre synes de er helt jævlige. Så man kan jo bli temmelig forvirret av å lese på forum o.l. Jeg synes det ligger mange fine videoer på YouTube, laget av forhandlere (ikke produsenter), hvor de sammelikner og demonstrerer bruk av vognene, og disse kan sikkert være oppklarende.
Vognene er jo temmelig dyre i innkjøp, så det føles veldig som om man må velge riktig og som om det er en kjempestor avgjørelse. Men jeg tror at kjøper man vogn av et kjent merke, tenker over hvilke behov man har før man kjøper og gjerne også leser eller ser noen sammenlikninger av vognene man vurderer, kommer man langt. Også må man selvfølgelig huske at de som jobber i butikker ønsker å selge deg noe, og de kan ha grunner til å pushe vogner fra ett merke fremfor et annet. Også går det an å bytte vogn om det blir helt krise. Med min første var jeg alene, bodde i en liten by uten særlig godt kollektivtilbud og hadde ikke bil da heller. Jeg bar mye i sjal/sele, men det hender jo at man skal ha med seg unge + en haug med handleposer + klær + annet pikkpakk, og da er det vanskelig med bæring. Derfor byttet jeg vogn noen ganger i løpet av tiden han brukte vogn, slik at jeg hadde en som fungerte til våre behov der og da. På den tiden fantes ikke Buffalo ennå, så den vogna vi brukte lengst var Bugaboo Cameleon, som jeg var kjempefornøyd med, men som har utrolig små fremhjul. Derfor ble den byttet ut med BabyJogger City Elite når poden var ca 2 og kunne sitte vendt vekk fra meg. Den igjen ble byttet ut med City Mini da vi flyttet til Oslo og først bodde i en bitteliten leilighet i 5. etasje uten heis og med ekstremt lite oppbevaringsplass. Finner man en vogn som fungerer hele vognperioden eller ikke flytter/blir alene/selger bilen eller på andre måter får endrede behov, kan man helt fint klare seg med én vogn, men det er ganske vanlig å ha flere i løpet av årene man bruke vogna.