Stoffskifte

*bølla*

*bølla*

Gift med forumet
Føler jeg må få ut litt frustrasjon.
 
Jeg har fått påvist høyt stoffskifte og har startet med behandling for dette. Vet det kommer til å ta lang tid før jeg er "frisk" igjen.
 
Det som er så slitsomt er at mannen min ikke klarer å ta inn over seg det jeg forteller han om sykdommen.
En at symptomene, som er ganske slitsomme, er trøtthet/slapphet. Dette har jeg selvfølgelig også hatt før jeg fikk diagnosen. Gang på gang har jeg fortalt mannen min at jeg rett og slett føler meg gjennomsliten og at dette er grunnen til at jeg sover mye og også orker lite. Har forsøkt å vise han det som står skrevet om sykdommen, men han gidder ikke lese det.
 
Uansett hvor mange ganger jeg forsøker å forklare, får jeg slengt i ansiktet (flere ganger om dagen) at jeg er det lateste mennesket han vet om. Jeg er en stor egoist.. Jeg sitter bare på rumpa hele dagen og gidder ikke gjøre noen ting. Sykdommen er bare en unnskylding jeg har for ikke å gjøre noe.
 
Det er så vondt når han sier sånnt. Jeg gjør mye mer enn jeg faktisk orker. Dropper å sove selv om jeg er så sliten at jeg føler jeg stuper hver øyeblikk. Jeg lager middag hver dag, og de dagene jeg er alt for sliten til å lage, blir det ikke middag. Mannen min forlanger at jeg er med å henter og bringer ungene til/fra barnehagen hver dag, noe jeg gjør.
 
Nå orker jeg snart ikke mer. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
 
Huff, det var ikke noe kjekt å lese at mannen din ikke tar sykdommen din seriøst.[&o] Vet ikke helt hvordan du skal få han til å forstå hvordan du har det når han ikke vil lese noe om sykdommen engang..
Synes det er enormt stygt gjort av ham å kalle deg egoist, er jo ikke noe du kan noe for dette.. *Trøsteklem*
Var vel ikke akkurat så mye hjelp i dette da men..
 
Takk[:)]
 
stakkar! dette skal du ikke måtte tåle. du som sliter med en sykdom som begrenser deg fysisk sliter helt sikkert med selvfølelse rundt prestasjon og bidragsevne. jeg er i lignende situasjon og skjønner hvordan du har det. har selv en sykdom som ikke viser, og som er vanskelig å forklare.. det er nemlig ikke alltid logiske forklaringer på alle sykdommer.
 
han burde prøve å støtte og engasjere seg for å forstå. min sambo måtte se meg gå gjennom en smertefull operasjon før han helt så omfanget av min sykdom.. for menn vil gjerne se et lem som mangler før de gir sympati eller forståelse. i ditt tilfelle er dette sikkert nærmest umulig siden man ikke kan opereres for det du har, men bare kan medisineres.
 
nå har min samboer vært eneforsørger for oss i 2 år og støttet meg 90%..det er tungt for en mann å godta at det finnes sykdommer som gjør deg uforklarlig sliten, trøtt, øm, generellt dårlig, influensa-symptomatisk og direkte ute av stand til å jobbe normalt.
 
 håper din mann våkner opp og ser deg og dine behov. Husk! : Du er ikke egoistisk! Du er ikke lat! Du er ikke umotivert! Du er bare midlertidig hindret av din egen kropp.  
 
Fy søren! DET er snakk om mann uten empati, det! Du får seie til han at det er HAN som er egoistisk som ikkje gidder å sette seg inn i situasjonen din ein gong!
 
No måtte faktisk eg lese litt om høgt stoffskifte, og eg kjenner ikkje det ein gong. Men det sto det at det finnes tre forskjellige behandlingsmåtar; medisinsk tablettbehandling, kirurgisk behandling (operasjon) eller radioaktiv jod behandling.
 
kanskje du skal håpe på ein operasjon så han skjønner som med spiris mann skjønner problemet..?
 
Ikkje slit deg ut, det gjer det berre vondt verre for deg:(
 
Prolemet med operasjon er at det kan skade stemmebånd m.m. i halsen. Det er små forhold der og legene vil helst bare operere hvis strumaen er stor.
 
Jeg fikk han til å lese et hefte om sykdommen etter å ha gått etter han en hel kveld med det[&:] Dagen etter var han veldig snill og forståelsesfull, men nå er det tilbake til det gamle[:@]
 
huff! [>:] ikkje lett å vite ka en bør gjøre da. på en måte er det jo feil at han ikkje forstår deg, men på en annen måte er det en typisk manneting. menn sliter sjeldent og aldri med sånne ting. som samboeren min sa for berre noken timer side: smerte kan fortrenges. så lenge du ikkje har mista et bein eller en arm, så er det begrenset kor mykje han forstår. min blei enda mer beskyttende og forståelsesfull overfor meg etter eg blei operert. og etter eg blei gravid har eg blitt behandla som en invalid for han er altfor forståelsesfull. men bitterheten over å stå aleine om det økonomiske lyser nok gjennom av og til hos han også.. litt sinte utbrudd av og til der han sikkert er litt fortvila over at eg ikkje gjøre så masse heime som eg burde og ikkje går på jobb..
 
mannfolk* [:@] 
 
stoffskifte forum

http://www.sonjas-stoffskifteforum.info/index.php?sid=bd79ab96ecb77aa132287875d4ccfd38
 
Takk for tipset om det forumet[:D]
Jeg selv har lest mye om sykdommen etter at jeg fikk diagnosen, men er hele tiden ute etter nye opplysninger jeg kan ha nytte av.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp