Når jeg var gravid sist fikk jeg så intense smerter i magen at jeg ikke klarte å røre meg. Da var jeg 6 uker på vei.
Jeg hadde kommet hjem etter å ha vært ute og smertene som hadde startet ca 1 time før, ble bare verre og verre, så jeg fant ut at jeg skulle legge meg ned og slappe av. Men det burde jeg ikke ha gjort for da ble smertene verre og jeg kom meg ikke av flekken... ringte gråtkvalt av smertene til samboer som hoppet i bilen med det samme, kom hjem og fikk geleidet meg opp av sofaen og vi kjørte ned på legevakta. Det ble verre og verre utover og det var verst når jeg satt, så jeg endte opp med å stå i mange, mange timer (kø på legevakta og sånn da vettu.. jadda).
Jeg følte ikke at det var en SA egentlig, pga at smertene var lokalisert høyere oppi magen, rett under navelen - men man blir jo pissredd når man får sånne intense smerter helt plutselig noen uker etter at man finner ut at man er gravid. De på sykehuset mistenkte at det kunne være blindtarmen og jeg ble skrevet inn på sykehuset. Men pga av mye om og men, så tok det jo en evighet før jeg ble ordentlig sjekket. OG PLUTSELIG ca. 8-9 timer etter at smertene startet, så var det et eller annet som slapp taket.. og iløpet av de neste 10 minuttene så forsvant de sakte men sikkert. Da hadde jeg noen timer senere beskrevet smerten til en sterk 8, eller 9 når jeg fikk spørsmål om hvor vondt det var fra 1 til 10.
Endte allikevel med at jeg lå på sykehuset den natten til observasjon, fordi jeg var gravid. Men smertene kom aldri tilbake, og ikke begynte jeg og blø eller noe. Og 33 uker senere fødte jeg en veldig frisk og rask sønn

Så det var rett og slett bare en skikkelig skummel og ekkel (og vond) opplevelse.
Vet den dag i dag ikke hva det var, men mistenker at det må ha vært luftsmerter (selv om jeg verken før eller senere har hatt luftsmerter som kan måle seg med hva jeg opplevde den kvelden). Den gravide kroppen styrer og holder på, men det betyr heldigvis ikke at det trenger å være noe farlig lell om
