Nei det syntes jeg et egoistisk av barnefar, forsove seg og forvente at du passer ungen hans..
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Men nå har jo dette barnet også en mamma som kanskje må ha full plass pga jobb, så da kan man jo ikke ha full plass ene uka og 60% uka etter.Jeg tenker at om du har mulighet til å ha ha sammen med deg så er du heldig for det kan gjøre relasjonen dere i mellom sterkere. Men, pappaen bør jo være hjemme de dagene gutten må ha fri også kan du ha han hjemme de dagene du selv vil og du føler det passet deg. Men å ha full barnehageplass når du er hjemme og kan ha han 2dager i uka, må jo være bortkasta penger og han vil sikkert nyte godt av å være hjemme 2 dager i uka. Men jeg er litt motstander av full barnehage til de under 4år om man har mulighet til noe annet. Men på dager der han må ha fri bør pappa også stille opp om mulig. Men dere må snakke sammen om forventingene dere har til hverandre og hvordan dere skal løse ting. Du har valgt en mann med barn og da blir man en omsorgsperson.
Synes det høres ut som du er en viktig brikke i guttens liv [emoji4]Første halvåret var det null rutiner for gutten, jeg sa at for gutten sin del bør det være annen hver uke og ikke at vi hadde han kun når det passet for barnemor. Så da fikk vi tilslutt en ordning med barnemor at vi har han annen hver uke.
Jeg syns det er viktig for barn å ha rutiner, nå vet jeg veldig godt at det ikke er jeg som er mammaen hans. Men når han er en uke hvor jeg bor, så er det også jeg som bestemmer.
Jeg har ikke sertifikat, så jeg får ikke levert eller hentet han i bhg. Gutten elsker barnehagen og er ekstremt sosial. Når han pluttselig får vite at " åja skal jeg være hjemme idag" i hytt og pine så blir det veldig rotete. Som sakt så har jeg han når han er syk, på fridager og ferier. Han er trygg på meg og jeg har vært der siden han ikke kunne snakke.
Men jeg syns bare det er urettferdig for guttens del å ikke ha rutiner, altså i dette tilfelle en dag i bhg en dag ikke osv, hadde vært noe annet med EN fast dag der han var hjemme med meg.
Må også få si at jeg syns ikke det er krise å være med han, og noen som skriver at jeg må ta hele pakka og ikke bare mannen. Gutten er noe av det beste som er skjedd meg, og at jeg får være sammen med han hver dag annen hver uke er fantastisk. Jeg hadde jo ikke bodd ilag med han om jeg ikke ønsket å ha noe med barnet å gjøre.. Og samboer sier hele tiden at jeg bestemmer like mye som han, jeg har like mye ansvar som han. Så jeg ble helt paff da han pluttselig idag tidelig sa som han sa.
Jeg tenker at det ikke er ditt problem at samboeren din forsover seg eller at det er ditt ansvar og ta deg av ungen hans.
Er man samboere så er man sammen om livet og like ansvarlig. Må jo diskuteres og planlegges mtp fridager og at dere er enige om sykdom og situasjoner som det der, men jeg ville forventet hjelp når det trengtes. Men syns ikke det er riktig måte av pappaen og bare si at det er han som bestemmer, så tror jeg hadde satt meg på bakbeina av prinsipp der jeg og.
Her var bonuspappaen hjemme med syk unge om han hadde fridag og jeg skulle jobbe, og hadde han helger der jeg jobbet
Etter et år som samboere har man jo også mulighet til å overføre sykt barn dager til bonusforeldre (får man felles barn deles de som normalt og bonusforelderen kan være hjemme uansett hvem av ungene som er syk) - du trenger jo ikke å få overført dager når du ikke jobber, men det viser jo at det forventes at bonusforeldre faktisk stiller opp for ungene.
Men ved sykdom så er det jo viktig at ungen er med en voksen den er helt trygg på, så gjerne greit om foreldrene er de som er hjemme i starten/der ungen er syk og ikke bare i feberkarantene feks.
Tenker at det er viktigere å ha det trygt hjemme selv om man har delt bosted. Så noen dager fri når man har mulighet til det er ikke skadelig, vil heller tro det gjør godt så lenge barnet er trygg på den er sammen med.Men nå har jo dette barnet også en mamma som kanskje må ha full plass pga jobb, så da kan man jo ikke ha full plass ene uka og 60% uka etter.
Jeg tenker at barnet har det ustabilt nok som det er med en uke her og en uke der, så da er bhg det eneste faste holdepunktet det er viktig å beholde så godt det lar seg gjøre. Barn faller fort utenfor det sosiale hvis de er mye borte.
Jeg tenker at dette avhenger veldig om hvordan du er involvert fra før. Jeg hadde forventet at min samboer stilte opp dersom han ikke hadde andre planer, men dersom han hadde noe han skal hadde jeg heller ikke spurt. Når det er sagt hadde jeg/vi heller levert i barnehagen selv. Dersom jeg hadde måtte ta fri fra jobb pga jeg forsov meg hadde jeg forventet hjelp av samboer. For hos oss er det ikke noe som heter mine eller dine barn. Mitt eller ditt ansvar. Vi drar lasset sammen på alle områder. Men selvfølgelig skal det heller ikke misbrukes. Så som sagt, tenker jeg at det avhenger veldig om hvordan samarbeid/fordeling dere har allerede og om du fungerer som en bonus foreldre eller ikke...Hei. Jeg er stemamma til en 2 år gammel gutt. Jeg lurer på om dere hadde forventet at stemor/stefar var hjemme med ungen fordi du forsov deg, ikke orket å kjøre til barnehage, sykdom eller i alle fridager i bhg.
Jeg er uten jobb og er hjemme hver dag. I det siste har jeg vært med gutten på fridager i bhg, når han har vært syk og ble idag spurt om jeg kunne ha han hjemme fordi sambo hadde forsovet seg til jobb. Det hadde blitt 2.dag jeg hadde vært hjemme med gutten på en uke. Så da sa jeg nei og at barnehagen er like viktig for han som jobb er for deg. Da fikk jeg som svar at " Det er jeg som bestemmer om han skal i barnehage eller ikke " Så prøver jeg meg på en " Ja, men du bestemmer ikke over meg. "
Er jeg den værste stemammaen i verden?
https://www.nav.no/no/Person/Famili...asjon/fordeling-og-overføring-av-omsorgsdagerhvor står det at bonus foreldre kan være hjemme med sykt barn etter et år? det har jeg aldri hørt om før?
Hvis man har delt omsorg så har jo den andre forelderen en del av sykt barn dagene ja så da kan man ikke dele de til samboer. Meningen er vel at man skal dele litt på belastningen med sykt barn når det er noen å dele med. (og sånn i forhold til HI så er jo ikke moren til ungen nevnt, så høres ut som den bor hos far)slik jeg leser dette gjelder dette dersom den du bor med har alene omsorg for barnet og ikke delt omsorg?
Absolutt ikke!Er jeg den værste stemammaen i verden?
Det synes jeg var ett veldig godt oppsummert poeng.Syns du virker som en god bonusmamma her og at det er samboeren din som var frekk!
Klart man skal samarbeide og dra lasset sammen, men det er fortsatt han som er pappa og må sørge for å få levert gutten siden du ikke har lappen. Selv om har har forsovet seg. Hva sier de på jobben hans da om han forsover seg hver uke??
Gutten er bare 2 år så han tar nok ingen skade av å være med deg og ikke bhg, men klart han kanskje kan bli skuffet om han gleder seg til barnehagen og det ikke blir noe av.