Stemor -dine mine våre..

[Jenny78]

Er det andre her som er sammen med en mann som har barn fra et annet forhold?

Eller som har barn fra tidligere forhold og nå med en annen barnefar?

Jeg er sammen med en mann som har 2 barn fra før. Vi bor ikke sammen og jeg kjenner jeg gruer meg litt til å flytte sammen. Mest fordi de er ikke enige om samvær og hun hater meg som pesten.

Vi skal også flytte sammen når barnet kommer - da 45 min lengre borte fra familien min - det gruer jeg meg mest til. Vi må jo bo nær hans barns skole/barnehage.

Noen som har lignende utfordringer, eller solskinnshistorier som de vil de

 

[Firevakreskatter]

Jeg er stemor til en fantastisk gutt Men vi har dessverre er problematisk forhold til moren hans. Ingen solskinnshistorie..
Vi valgte å flytte vekk, siden det fungerte dårlig å nærmest bo vegg i vegg. Måtte begynne å ha lås på postkassen mm.
Etter hun fikk vite at vi ventet barn sammen, gikk hun rettens vei for at vi ikke skulle få samvær. Hun tapte på alt og ble også dømt til å være med på transport. Etterpå har hun brukt sønnen som en brikke i spillet. Alt er egentlig bare trist, og den som taper er jo sønnen. Laaaang historie, men det fungerer på et vis i hverdagen. Det er jammen ikke lett å oppdra barn sammen, og da spesielt når foreldrene ikke i utgangspunktet er venner.

Dette betyr ikke at det ikke går strålende for dere Men et godt grunnlag er om de to foreldrene er gode venner

 

[jente94]

Jeg har en gutt med en mann som har ett barn fra før, nå er jeg gravid med ny mann og dette blir hans første <3

 

[Jenny78]

Jeg er stemor til en fantastisk gutt Men vi har dessverre er problematisk forhold til moren hans. Ingen solskinnshistorie..
Vi valgte å flytte vekk, siden det fungerte dårlig å nærmest bo vegg i vegg. Måtte begynne å ha lås på postkassen mm.
Etter hun fikk vite at vi ventet barn sammen, gikk hun rettens vei for at vi ikke skulle få samvær. Hun tapte på alt og ble også dømt til å være med på transport. Etterpå har hun brukt sønnen som en brikke i spillet. Alt er egentlig bare trist, og den som taper er jo sønnen. Laaaang historie, men det fungerer på et vis i hverdagen. Det er jammen ikke lett å oppdra barn sammen, og da spesielt når foreldrene ikke i utgangspunktet er venner.

Dette betyr ikke at det ikke går strålende for dere Men et godt grunnlag er om de to foreldrene er gode venner

Oi det var godt å høre! Det er nemlig en lignende situasjon jeg er i. Hans eldste datter er så forvirret fordi moren sier jeg er en stygg og slem dame - til tross for vi aldri har møtes. De skal nå rettens vei for samvær. I praksis har han henne 45-50 % av tiden. Men skriftlig bare 30%. Han ønsker mer. Men hun nekter å gi mer på grunn av økonomien.

Fæl situasjon å være i. Når flyttet dere sammen?
Hun tar alt utover ungene sine som setter kjæresten min i en dårlig situasjon.

 

[Firevakreskatter]

Huff, kjenner det i magen når du skriver dette. Jeg blir så sint på noen som krangler om barna, de glemmer at det viktigste faktisk er hva som er best for barna!

Vi har bodd sammen en liten evighet nå, 6 år Det har vært tøffe kamper i den tiden, men vi har iallefall alltid kommet ut av dem sammen. Det er mye man må lære seg å svelge som stemor, men forsøk å alltid ha fokusert på alle barna i familien og ikke på voksne som ikke oppfører seg.

Hvor lenge har dere vært sammen?

 

[Lille Lykke]

Hei! Jeg er "lykkelig" stemamma til ei jente på 11 år. Jeg og pappan ble kjærester da hun var 4 år. Samarbeidet var litt vanskelig i starten på grunn av at bruddet deres var vanskelig. Men ved å bruke god tid og å være fleksibel og imøtekommende har forholdet oss to familier i mellom blitt veldig godt! Vi er forskjellige, men vi respekterer hverandre og har en veldig god tone Men det har krevd "arbeid" fra begges side over flere år altså. Det er garantert verdt det dersom det er mulig å få til. Vi er alle enige om at det er datteren som er midtpunktet og hennes beste kommer først. Ønsker dere lykke til, og håper dere får det greit etterhvert!

 

[Jenny78]

Huff, kjenner det i magen når du skriver dette. Jeg blir så sint på noen som krangler om barna, de glemmer at det viktigste faktisk er hva som er best for barna!

Vi har bodd sammen en liten evighet nå, 6 år Det har vært tøffe kamper i den tiden, men vi har iallefall alltid kommet ut av dem sammen. Det er mye man må lære seg å svelge som stemor, men forsøk å alltid ha fokusert på alle barna i familien og ikke på voksne som ikke oppfører seg.

Hvor lenge har dere vært sammen?

Vi har ikke vært sammen mer enn 2 år. Det har jo vært slikt fra starten. Vi har tatt det veldig rolig med å bli kjent med barna, og det har gått veldig bra fra vår side. Men jeg får jo høre hva moren sier og legger på en 6 åring.

Jeg og ham er mer eller mindre enige. Selvfølgelig er ikke alt like lett. Jeg merker jo at det er vanskelig å investere meg i hans barn når for det første; han holder tilbake for å unngå at ungene får det vanskelig hjemme hos mor og nummer to; barna har en tilbaketrukket holdning til meg.

Jeg bare forstår ikke hva noen får utav å sette barn i en så ubehagelig situasjon.

Store problemet nå er at når hun finner ut at jeg er gravid så bryter helvete løs. Og jeg er redd for at den koselige babytiden går bort i krangling og mas.
Burde vi flytte sammen mer gradvis (det vil si ikke kjøpe noe sammen) når barnet er født og ting roer seg. Vi tilbringer jo alltid vår tid når han ikke har barna sammen...

 

[Jenny78]

Jeg har en gutt med en mann som har ett barn fra før, nå er jeg gravid med ny mann og dette blir hans første <3

Hvordan går det for den kommende barnefaren da? Takler han stepappa rollen greit?

 

[jente94]

Hvordan går det for den kommende barnefaren da? Takler han stepappa rollen greit?

Han kom inn i livet til gutten min da han var 1,5 år, han behandler han som sin egen og guttungen sier allerede pappa til han, noe vi ikke har oppfordret til men lar han bare si det ettersom barnefar ikke er inne i bildet i det heletatt :/ har kommet fram til at slik situasjonen er så går det fint at gutten kaller han for pappa siden vi allerede har snakket om at den dagen vi skal gifte oss så skal han adoptere guttungen og <3
Jeg vet nå at han jeg venter barn med nå er en fantastisk pappa <3

 

[Trude_]

Vi har ikke vært sammen mer enn 2 år. Det har jo vært slikt fra starten. Vi har tatt det veldig rolig med å bli kjent med barna, og det har gått veldig bra fra vår side. Men jeg får jo høre hva moren sier og legger på en 6 åring.

Jeg og ham er mer eller mindre enige. Selvfølgelig er ikke alt like lett. Jeg merker jo at det er vanskelig å investere meg i hans barn når for det første; han holder tilbake for å unngå at ungene får det vanskelig hjemme hos mor og nummer to; barna har en tilbaketrukket holdning til meg.

Jeg bare forstår ikke hva noen får utav å sette barn i en så ubehagelig situasjon.

Store problemet nå er at når hun finner ut at jeg er gravid så bryter helvete løs. Og jeg er redd for at den koselige babytiden går bort i krangling og mas.
Burde vi flytte sammen mer gradvis (det vil si ikke kjøpe noe sammen) når barnet er født og ting roer seg. Vi tilbringer jo alltid vår tid når han ikke har barna sammen...

Dette hørtes ikke veldig greit ut. Jeg anbefaler deg å kontakte familievernkontoret for en helt uforpliktende prat. Du kan velge å gå dit alene eller med partner/ evt begge deler. Men det at du frykter at helvete bryter løs når mor til din kjæreste sine barn får vite om graviditet lyder ikke bra. Heller ikke at barna holder seg litt i bakgrunnen. Barna står tydeligvis i en veldig skvis mellom sin mor og far. Dette kan bli mye for deg å håndtere midt oppi en graviditet/fødsel og ikke minst barseltid. Da skal både du og babyen ha ro, og konflikter mellom din kjæreste og eks må da løses utenfor deres felles hjem.
Det kan virke som om de ikke har ryddet skikkelig opp etter bruddet. Det må de, for alle barnas skyld; inkludert din baby.

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Men jeg råder deg sterkt til å søke hjelp på familievernkontoret. De er dyktige på å hjelpe til i foreldrekonflikter og å finne løsninger/ lage gode avtaler som funker for barna.

 

[trallemamma]

Uten å si noe om situasjonen forøvrig: Den tiden jeg og min mann har kranglet mest i våre nå mange år sammen, var definitivt i barseltiden etter første ble født. Rett og slett fordi vi var slitne og det var en helt ny situasjon å forholde seg til. Det som hjalp oss var at vi kjente hverandre veldig godt... Så jeg vil absolutt råde dere til å flytte sammen lenge før babyen kommer, så dere kan være "innkjørt og sambodd", før babyen kommer... Det er mye som ikke dukker opp før man flytter sammen, og det er veldig dumt å spare de tingene til dere har en liten å ha fokus på! Det er mitt råd da

 

[Jenny78]

Uten å si noe om situasjonen forøvrig: Den tiden jeg og min mann har kranglet mest i våre nå mange år sammen, var definitivt i barseltiden etter første ble født. Rett og slett fordi vi var slitne og det var en helt ny situasjon å forholde seg til. Det som hjalp oss var at vi kjente hverandre veldig godt... Så jeg vil absolutt råde dere til å flytte sammen lenge før babyen kommer, så dere kan være "innkjørt og sambodd", før babyen kommer... Det er mye som ikke dukker opp før man flytter sammen, og det er veldig dumt å spare de tingene til dere har en liten å ha fokus på! Det er mitt råd da

Det har jeg prøvd å få frem men han vil ha rettsaken ferdig før vi flytter sammen. I tillegg venter vi på å få solgt et hus i familien til å få råd til å kjøpe sammen. Så jeg kunne ønske vi kunne bo sammen i en av leilighetene våre fast men det går heller ikke. Da datteren blir veldig lei seg fordi hver gang jeg sover der får hun kjeft av moren. Så vi har kun gjort det få ganger.

Det er litt vel skrudd situasjon

 

[Jenny78]

Dette hørtes ikke veldig greit ut. Jeg anbefaler deg å kontakte familievernkontoret for en helt uforpliktende prat. Du kan velge å gå dit alene eller med partner/ evt begge deler. Men det at du frykter at helvete bryter løs når mor til din kjæreste sine barn får vite om graviditet lyder ikke bra. Heller ikke at barna holder seg litt i bakgrunnen. Barna står tydeligvis i en veldig skvis mellom sin mor og far. Dette kan bli mye for deg å håndtere midt oppi en graviditet/fødsel og ikke minst barseltid. Da skal både du og babyen ha ro, og konflikter mellom din kjæreste og eks må da løses utenfor deres felles hjem.
Det kan virke som om de ikke har ryddet skikkelig opp etter bruddet. Det må de, for alle barnas skyld; inkludert din baby.

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Men jeg råder deg sterkt til å søke hjelp på familievernkontoret. De er dyktige på å hjelpe til i foreldrekonflikter og å finne løsninger/ lage gode avtaler som funker for barna.

Kan jeg snakke med dem selv om jeg ikke har barn enda? Da vil jeg gjerne det!
Min kjære hadde nok hatt godt av å bli med det også.

 

[Jenny78]

Han kom inn i livet til gutten min da han var 1,5 år, han behandler han som sin egen og guttungen sier allerede pappa til han, noe vi ikke har oppfordret til men lar han bare si det ettersom barnefar ikke er inne i bildet i det heletatt :/ har kommet fram til at slik situasjonen er så går det fint at gutten kaller han for pappa siden vi allerede har snakket om at den dagen vi skal gifte oss så skal han adoptere guttungen og <3
Jeg vet nå at han jeg venter barn med nå er en fantastisk pappa <3

Så deilig å høre. Håper jeg kan få det slikt med mine stebarn engang. (Ikke at de kaller meg mor eller mamma- bare forholdet)

 

[Trude_]

Kan jeg snakke med dem selv om jeg ikke har barn enda? Da vil jeg gjerne det!
Min kjære hadde nok hatt godt av å bli med det også.

Absolutt! For det første har du barn i magen. Og for det andre er du kjæreste med en som har barn boende hos seg noe av tiden. (Om jeg forstår deg riktig?) Så da er det barn involvert hos dere og familievernkontoret har plikt til å hjelpe dere. Avhengig av hvor dere bor kan det bli endel ventetid. Men nettopp derfor ekstra viktig å ringe "tidlig" og sette opp en avtale Kjipt å måtte vente 6 uker om det føles uutholdelig..

 

[Nukis]

Sniker fra mars 17

Jeg flyttet i sommer sammen med min nåværende samboer. Han har 2 jenter på nå 8 og snart 6 år. Utrolig flotte jenter! Jeg kjente mora demmes litt fra før jeg og kjæresten ble ilag, så vi har et helt greit forhold. Det er ingen kjepper i hjulene der, selvom vi har lite kontakt Det som er litt "tragisk-komisk" er at vi begge er gravid med våre nye menn - og har termin med kun 9 dagers mellomrom Litt kleint, men det går vel på et vis Håper bare ikke de nye barna kommer på samme dagen

Har gått veldig fint å bli stemor - selvom det er pappan som selvfølgelig tar mest ansvar

 

[Trude_]

Det har jeg prøvd å få frem men han vil ha rettsaken ferdig før vi flytter sammen. I tillegg venter vi på å få solgt et hus i familien til å få råd til å kjøpe sammen. Så jeg kunne ønske vi kunne bo sammen i en av leilighetene våre fast men det går heller ikke. Da datteren blir veldig lei seg fordi hver gang jeg sover der får hun kjeft av moren. Så vi har kun gjort det få ganger.

Det er litt vel skrudd situasjon

Rettsak og konflikt mellom foreldre skaper mye stress for barn. Når skal denne saken opp? Jeg kunne stilt deg mange spørmål, men du skal slippe å svare på dem i et forum.
Jeg håper du får kontakt med noen som kan gi deg god hjelp!

 

[Lillafrosk]

Jeg har barn fra før, med annen bf enn sist. Men her er det kun meg, L og samboer. Ingen bf i bildet. Så samvær osv er jo selvsagt ingen problem..
De kommer godt overens.

I din situasjon, kunne det ikke vært aktuelt å kanskje flytte sammen snarest?
Jeg vil tro det er en stor omveltning for barna at det kommer en stemor i hus de skal bo med, og en baby, så jeg vil tenke at det er greit å ta det mer gradvis (så de får blitt vant til deg), heller enn å ta alt på en gang. Jeg vil tro det vil være en utfordring for dere alle om dere skal ta alle kampene MED nyfødt i hus, enn om dere tar dem nå.

 

[Trude_]

Jeg har barn fra før, med annen bf enn sist. Men her er det kun meg, L og samboer. Ingen bf i bildet. Så samvær osv er jo selvsagt ingen problem..
De kommer godt overens.

I din situasjon, kunne det ikke vært aktuelt å kanskje flytte sammen snarest?
Jeg vil tro det er en stor omveltning for barna at det kommer en stemor i hus de skal bo med, og en baby, så jeg vil tenke at det er greit å ta det mer gradvis (så de får blitt vant til deg), heller enn å ta alt på en gang. Jeg vil tro det vil være en utfordring for dere alle om dere skal ta alle kampene MED nyfødt i hus, enn om dere tar dem nå.

Delvis enig med deg Lillafrosk. Enig i at det å tilvenne barna gradvis er lurt. Men jeg får inntrykk av at forholdet er litt 'drysset ned' av far. Stemmer det? At han ikke vil skape mer uro før han har forhandlet fram en omsorgsavtale i retten?
Hvis mor er sint på far (av ulike grunner) og vil straffe ham, kan det å flytte sammen eskalere konflikten betraktelig. Ofte truer den ene fordelen såpass mye at den andre ikke tør å gjøre mer for å hive bensin på bålet.
Dette blir mye synsing fra meg. Men det å hasteflytte sammen midt i en allerede kaotisk periode er ikke nødvendigvis en god løsning. Det at dere bor hver for dere kan også være en positiv ting, for å bevare vennskap og ro mellom dere to som par. Dette må selvfølgelig dere snakke om å finne ut hva som er best for dere.
Men hun mammaen til barna hans har nok en mening om saken
Det som er avgjørende er om hvor mye makt hun evt. skal ha i deres parliv. Tør faren til barnet ditt å stå for valget han har tatt? Mange menn er redde for å miste kontakt med barna sine. Og det kan jo være han har blitt truet med det ene og det andre.. Jeg håper selvsagt ikke det. Men igjen; søk hjelp!
Og oppfordre sin kjære til å lage skriftlige avtaler med sin eks.

Jeg kan sikkert skrive i timesvis om dette her [emoji41] Har mange års erfaring. Pluss utdannelse.

 

[Trude_]

Autokorrektur:
Dysset såklart! Ikke drysset