Nesten glemt av å rable tankene mine her jeg!
Tenk, nå er det ikke lenge til lillegutt kommer nei. Slett ikke lenge igjen.
Og her sitter jeg i varmen, med stor mage, og lurer på hvordan livet vil bli, med en liten baby på utsiden, ikke på innsiden lenger.
Det er varmt å være høygravid i 30 grader, men jeg vet i alle fall hvor babyen min er, og at han har det greit og ikke ligger og koker bort i varmen (det er jo 37 grader der inne med ham, så han reagerer sikkert ikke så mye på 30 ute. Jeg sitter ikke i sola da altså, holder meg i skyggen.)
Det har gått fort, dette svangerskapet.
Jeg synes ikke det er lenge siden jeg skrev de første ordene jeg, enda usikker på om jeg kunne tro det kunne være sant, de svake strekene, om det virkelig kunne være, at jeg var GRAVID?
Det var jeg absolutt, det ER jeg absolutt, men ikke så mye lenger. For terminen er under 2 uker unna, og lillegutt er klar for verden på utsiden, når han måtte bestemme seg for å komme ut. Jeg forsøker å slappe av og nyte disse sise dagene av svangerskapet, og stresser ikke med å få ham ut, men tenker jo selvsagt en del på det. Jeg spiser ikke kanel, løper trapper eller vasker vinduer, men jeg lar ikke være å krydre maten godt, går forsåvidt en del trapper siden jeg har stue i 1. etc, og toalett i kjelleren og i 2. etc... Men ungen kommer når han er klar han, og det er ikke noe særlig jeg kan gjøre fra eller til, så jeg venter bare på ham jeg, mens jeg sakte men sikkert får unna de siste forberedelsene.
Jeg har nesten pakket ferdig det jeg skal ha med på sykehuset til meg og babyen (lovet egentlig å pakke litt for mannen også, men det har jeg ikke gjort gitt, og kofferte er allerede full, før jeg er ferdig med mitt, så enten må jeg ta ut litt, eller finne noe større, eller pakke i to enheter...) Vi har jo ikke muligheten til å la "noe stå i bilen så lenge" vi da, siden vi nok drar til sykehuset med taxi.
Men huset og livet begynner å være preg av at vi snart skal bo tre her. På soverommet står vugga, ferdig redd opp. På badet står stellekommoden, full i bleier og babyklær. I bilen står bilstolen. Barnevogna har aldri kommet lenger enn til et hjørne av stua, og det er stadig små babyting som blir med i klesvasken.
JEG, som ikke hadde rørt strikkepinner siden barneskolen, har strikka babypledd og er snart ferdig med body til den vesle gutten min. Og til og med strikka ei lita lue jeg har giott bort i barselspresang, i tillegg til noen bleiebukser. Og tom sydd sengesett til lillegutt!
Snart skal jeg bli mamma!!!
En dag skrev jeg dette:
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL JEG BLI MAMMA!
Det var skrevet på en tung dag i prøvetiden. Men se, det er sant, jeg SKAL BLI MAMMA! Snart!
Så hva gjør det at jeg er varm, tung, stor mage, svett og sliten? So what? Jeg har en baby inni magen, jeg skal bli mamma! Mot alle odds, har jeg og min mann helt uten medisinske bidrag, laget en liten spire som snart er en ferdig baby inne i magen min. Vi skal bli foreldre!