Heisann!
Jo, Ida stammet noe forferdelig en periode. Det kom fryktelig brått, ble verre i løpet av noen uker, og så sluttet hun like plutselig. Tror det hele varte i tre-fire uker til sammen. Stammingen var skikkelig ille på det verste, og hun sluttet til og med å prøve å si det hun mente[&o] Det var fryktelig vondt å se på, og man tenker jo selvsagt verstefall[&:]
Uansett... Her er noen av tipsene vi fikk av bhg og PPT:
*Vær oppmerksom på å snakke rolig til og rundt barnet - voksne snakker 3-6 ganger raskere enn så små barn
*Prøv å bruke enklere ord og setninger der det er mulig
*Ikke still spørsmål, men fortell heller om ting som skjer rundt barnet ("I dag gikk dere tur i barnehagen, og så så du en stor gravemaskin")
*Ikke "hjelp" barnet når det stammer ved å fullføre setningen/ordet for det, men vis med hele kroppen og ansiktet at du har all tid i hele verden til å vente på at han blir ferdig
*Dersom det stopper seg helt, kan man si noe sånt som: "Nå vil visst ikke munnen din si det du mener. Kanskje du kan peke/vise meg isteden?"
*Legg bort bøker som barnet dere har lest mye, dersom barnet er vant til å kommentere mye fra disse, og finn heller frem nye, slik at det ikke er forventet at barnet skal si noe som helst underveis mens man leser.
*Syng sanger som er rolige
*Opplys andre voksne rundt barnet om at de skal oppføre seg på samme måte som dere
80-90 % av barn som begynner å stamme i denne alderen, slutter helt, og de som ikke slutter helt, blir som regel veldig, veldig mye bedre.
Masse lykke til!