Stakkars mann....

EmVee

Glad i forumet
Junilykke 2020 ♡
Som må holde ut med det monsteret jeg har blitt.
Sur døgnet rundt, nekter han å drikke kaffe i samme rom, sjappa nedentil er stengt, klikker i vinkel for ingenting, generelt dårlig humør pga formen min og ikke så mye som et smil å skimte.

8+3 så er vel midt i verste perioden :sorry: Jeg blir flau av meg selv. I dag skal jeg forsøke å være blid :rolleyes:
 
Du får trøste han med at det stort sett går over, og at nå regjererer "Hormonella" i kroppen din og påvirker deg deretter.
Er ikke alltid så lett for oss gravide å håndtere alle disse hormonene som er i sving, og ikke minst når man i tillegg føler seg crap.

Sender en trøsteklem <3
 
Det er ikke så lett!:wtf:
Har heldigvis vært ganske så blid, men jeg er mye dårlig - så han har måttet ordne og fikse og handle og gjøre det meste. Får dårlig samvittighet, men det er veldig fint å se at han stiller så opp❤️

vi får trøste oss med at de får det bedre etterhvert når vi blir oss selv igjen;)
 
Jeg tenker at uansett hvor grettne vi er så hadde jeg byttet rolle med mannen any day ;)
 
Som må holde ut med det monsteret jeg har blitt.
Sur døgnet rundt, nekter han å drikke kaffe i samme rom, sjappa nedentil er stengt, klikker i vinkel for ingenting, generelt dårlig humør pga formen min og ikke så mye som et smil å skimte.

8+3 så er vel midt i verste perioden :sorry: Jeg blir flau av meg selv. I dag skal jeg forsøke å være blid :rolleyes:

Føler med deg, følte meg helt elendig og som den dårlige kjæresten en periode.
Det værste begynte å avta ved 11 og 12 uker heldigvis :)
 
Lyder litt kjent, bli ett hormonella troll er helt jævlig, sa d på symptomer til gyn på TUL, slik at sambo fikk høre det er helt normalt og tro d eller ei, forhåpentligvis forbigående :-)
 
Å være gravid skjer bare ett fåtall ganger i livet. Da er det godt med god hjelp fra motparten. Det krever enormt mye energi for å lage en baby, så da kan den andre halvdelen også gjøre en innsats når vi ikke får gjort stort selv. Det går over :Heartpink
 
Å være gravid skjer bare ett fåtall ganger i livet. Da er det godt med god hjelp fra motparten. Det krever enormt mye energi for å lage en baby, så da kan den andre halvdelen også gjøre en innsats når vi ikke får gjort stort selv. Det går over :Heartpink
Enig. Her er jeg ikke så sur. Tror ikke jeg var det forrige svangerskap heller. Men orker ikke hjelpe til med noe mer enn akkurat det jeg må. Har mest lyst å sove bort ettermiddagene for å slippe kvalmen.
 
Kan jo sende han en sms og si at dette ikke er deg, men hormoner og mye plager, og at han bare får være skikkelig snill med deg fordi du fortjener ekstra av det, selv om det ikke ser sånn ut? :)

Jeg bare gråter idag... sliten, naturlig å grine liksom.. :shifty:
 
Min får nesten ikke drikker øl eller kaffe han heller. Klarer ikke lukten.
 
Her blir det også myye på mannen. Passe og levere/hente toåringen i bhg, handle, lage mat, hente alle småting, rydde. Ja, egentlig alt! I tillegg til ekstra mye på jobb, og totalrenovering av kjelleren.. Ikke overskudd til å være kjærester heller føles det ut som. Men slik er det bare. Fordelen vår er at vi var innstilte på at det ble slik, siden jeg var enda dårligere sist svangerskap. Vet det er verdt det og vet det går over <3 vi må bare holde ut :)
 
Kjenner igjen dette.. jeg er skikkelig på hugget om dagen, nå reiste samboeren på jobbreise i går. Tror ikke han var direkte lei seg når han satte seg på flyet til Brasil :hilarious:

Jeg prøver å tenke over hvordan jeg møter han, men det er så lett å bare kjøre på og glemme at jeg egentlig er snill :hilarious::sorry: mye hormoner i sving! :wacky:
 
Back
Topp