Stakkars lille gutten..

S

snuppah88

Gift med forumet
jeg kopierte fra ett annet forum jeg, siden det ikke er lov å linke til andre forum.. Iallefall ei som lagde en tråd, og der stod det:

"Sønnen min på 4 år var invitert til bursdagen til et par tvillinger (på 5 år)på sin avdeling i barnehagen. Den ene tvillingen er en skikkelig ramp som kaller alle rundt seg for dust og idiot osv. Han har flere både fysisk og psykisk plaget sønnen min i barnehagen. Jeg forsøkte å lokke sønnen min med kino, badeland osv for å ikke få han til å gå i bursdagen, men sønnen min var fast bestemt på at han ville i bursdag og gledet seg veldig.

Vi ordet med pakker til tvillingene og sønnen min fikk nesten ikke sove natten før bursdagen. Han var så glad og spent.

Opplegget var at moren skulle hente alle barna som skulle i bursdag i barnehagen kl. 15:00 og gå sammen med alle barna hjem til seg (de bor like ved barnehagen). Vi foreldre skulle hente barna hos dem kl. 18:00.

Jeg likte ikke opplegget, jeg ville gjerne bringe sønnen min til selskapet selv, men så ønsket jeg ikke at sønnen min skulle få "særbehandling" av meg, men bli med resten av barna i følget.

Klokken 17:45 ringer barnehagen meg (Barnehagen stenger 17:30). De spør hvor det blir av meg og at sønnen min venter på meg. ???????? Jeg sier at jeg trodde han hadde blitt henta av mammaen til tvillingene fordi han var invitert til bursdag hos dem. Barnehagen sier at mammaen var kommet for å hente barna, men hadde ettertrykkelig sagt at sønnen min ikke var invitert. Jeg ble helt lamslått og tårene bare strømmet på. Jeg så for meg sønnen min stå der å se at alle barna reiste i bursdag og at han ikke fikk være med.

Jeg setter meg i bilen og reiser ned til barnhagen. Der står sønnen min. Aldri sett han slik. Ansiktet var helt tomt. Stirret bare på meg når jeg kom. I hendene hadde han gavene til tvillingene. Når jeg kom ut av bilen sa han "Jeg fikk ikke lov til å være med i bursdag. Hvis vi kjøper en enda finere gave neste år. Tror du jeg kan få bli med da?"

Både jeg og hun i barnehagen klarte ikke å holde tårene tilbake. Det var så utrolig leit og sårt.

Jeg forsøkte å ringe mammaen til tvillingene i går ettermiddag, men hun svarte ikke. Jeg la igjen beskjed på svareren hennes om at jeg ønsket at hun skulle ringe meg fordi jeg svært gjerne ville høre hva som hadde skjedd.

Hun har ennå ikke ringt meg.

Men jeg møtte tvillingen i barnehagen i dag. Han kom bort til sønnen min og sa i en spydig stemme "Du kom ikke i bursdagen min i går". Sønnen min bare vrir seg mot meg og svarer han ikke. Jeg svarte at: "Han kom ikke fordi faren din sa at han ikke var invitert" Tvillingen svarer: "Jeg vet jo det. Det var jeg som sa at han ikke fikk komme!!!"

Hvor mye hadde det kostet foreldrene å gi meg beskjed på at sønnen min ikke var invitert allikevel, slik jeg kunne ha spart sønnen min for dette her???

Jeg synes dette var så utrolig leit og sårt jeg.

Jeg bakte sjokoladekake når vi kom hjem i går, men ingenting så ut til å kunne bøte på det som hadde skjedd"..


Stakkar lille gutten da.. Hvordan hadde dere reagert i samme situasjon??
 
Huff, dette var trist å lese.. Hadde iallefall tatt kontakt med foreldrene til dem det gjaldt og snakket med dem om hva som skjedd..
 
nå sitter jeg her å gråter......[:(][:(][:(][:(]

stakkars lille gutten...
må være den værste følelsen å være den eneste som ikke fikk komme.
Og de burde gitt beskjed om at han ikke fikk vært med,sånn at moren kunne hentet han tidligere enn de skulle bli hentet....

Og ser for meg han lille gutten med pakkene til tvillingene....
 
Å herregud stakkars gutt
 
[:(] helt ubeskrivelig vondt å høre sånne historier. skulle ønske jeg kunne gjort noe for den lille gutten så han følte seg bedre[:(]
 
Først kjente jeg tårene komme, så ble jeg bare sint.

Hvilke foreldre er dette da [:@] Faren sier til en gutt i bhg at han ikke er invitert likevel fordi sønnen plutselig ombestemmer seg [:'(][:@] Ikke rart man da har ufordragelige barn da.

Stakkars liten gutt, sånt sitter i et barnehjerte tror jeg [:(][:(]
 
hvordan jeg hadde reagert?! jeg hadde dratt til denne megga av en mor og sagt mitt på dagen! kan hun ikke ta tlf så kan hun åpne døra!


Går fader meg ikke an å holde på sånn!![:@] OG JA jeg hadde gjort det uten å blunke!
For det første så gir de INGEN beskjed om at de IKKE har tatt med gutten hjem og for det andre så gjør man ikke sånn som foreldre.
 
Å herregud så vondt dette var å lese..... Ble kjempelei meg[:(]
Så forferdelig.... Åsså så snill han gutten virket da, han med pakkene. Bare god å snill....
Å nei huff[:(][:(]
 
ORIGINAL: Lone_mor

uff dette minner meg om en i klassen til sønnen min som skulle feire bursdag på lekeland. Sønnen min kunne ikke dra fordi han var borte den helgen, og jeg glemte å gi beskjed (fy meg ja).

Senere på kvelden den dagen bursdagen skulle være fikk jeg en sms og der sto det:

xxx  (navnet på bursdagsbanet) satt tålmodig og spent og ventet på gestene sine på HoppeLoppeLand idag med kaker og ballonger. Etter 2 timer måtte vi nok bare innse at INGEN dukket opp. Jeg skjønner mange er bortreist suiden det er sommerferie, men syns det minste vi kunne fått var en beskjed  at DU ikke kom.

[:(][:(][:(][:(] da kan jeg love dere jeg gråt og hadde dårlig samvittighet. Tenk dere den 6 åringen som satt spent og ventet og måtte dra hjeem uten noen gaver og ei hel kake[:(][:(]

siden den gangen gir jeg ALLTID beskjed om vi ikke kommer..


Nei nei, ikke flere slike historier. Nå kom tårene ja [:(][:(]
 
Jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse for å få tak i foreldrene tin denne drittungen!![:@][:@]
Også hadde jeg gjort hva jeg kunne for at denne ungen ikke fikk gå sammen med min lenger, enten på den ene eller andre måten. (da tenker jeg fordi han hadde mobbet han tidligere)
 
Alle de andre barna går i besøk untatt han?!?!
[:@][:@]
Jeg ser på sånne foreldre med avsky. Det skulle bare ikke vært mulig...Synd da, at foreldre med så små hoder må videreføre det til barna. For det er jo i bunn og grunn kun foreldrenes feil.
Tenker masse på den lille gutten nå, håper han har andre gode venner og trives i barnehagen. Tross alt.
<3
 
 
å fy flate sier jeg bare! Jeg tipper jeg hadde gitt de foreldrene klar beskjed om at de får se til å gjøre noe her. De kan ikke bare la ungen sin holde på sånn og bestemme at enkelte skal utestenges sånn som det der. I barnehagen og på barneskolen der jeg gikk var det klare regler på at enten inviterte man bare noen få stykk eller så inviterte man HELE flokken. Det var ikke snakk om å utelate noen uansett hvor godt likt man var eller ikke.

Huff... jeg ble helt satt ut av dette innlegget... gjør vondt langt inni meg... Håper virkelig det ordner seg for denne mamma'n og gutten...
 
Helt utrolig at det går an!! Men barn er desverre noen ganger slik at de tenker ikke over hva de sier. Kan være at de har kranglet om en filleting og at de ikke var venner den dagen og derfor han sa at han ikke fikk lov.
 Jeg mener at det ikke er den tvillingen det nødvendigvis er noe galt med, men foreldrene hans!!!! Jeg mener at de skulle irettesatt barnet sitt og forklart at selvfølgelig så skal alle få være med, og deretter tatt med gutten med et stort smil og vist tydelig at han var velkommen. Foreldrene burde virkelig ha visst bedre en dette!
Og så synes jeg personalet i barnehagen skal ta seg en alvorsprat med de foreldrene siden det foregikk i barnehagen. Synes også de kunne satt foten ned da de så gutten sitte der med pakke i hånda, men bli avvist.
Helt hårreisende hele greia!! [:'(]
 
[:(][:(][:(][:(][&o] Stakkars lille gutten sier jeg bare[&o]
 
Jeg er faktisk helt målløs og sjokkert[&:] At det går an[:@]

Og skal noen snakkes til, så er det jo foreldrene - det er jo tydelig at det er deres holdninger og oppdragelse som gjør gutten deres slik[>:]
 
Det kom faktisk noen tårer. Jobber selv i bhg, og det der var helt hårreisende å lese... Det må være forferdelig å stå igjen som det der. Det er ikke voksne mennesker som gjør noen slikt. [:@]
 
ke at sønnen min skulle få "særbehandling" av meg, men bli med resten av barna i følget.
ORIGINAL: snuppah88

jeg kopierte fra ett annet forum jeg, siden det ikke er lov å linke til andre forum.. Iallefall ei som lagde en tråd, og der stod det:

"Sønnen min på 4 år var invitert til bursdagen til et par tvillinger (på 5 år)på sin avdeling i barnehagen. Den ene tvillingen er en skikkelig ramp som kaller alle rundt seg for dust og idiot osv. Han har flere både fysisk og psykisk plaget sønnen min i barnehagen. Jeg forsøkte å lokke sønnen min med kino, badeland osv for å ikke få han til å gå i bursdagen, men sønnen min var fast bestemt på at han ville i bursdag og gledet seg veldig.

Vi ordet med pakker til tvillingene og sønnen min fikk nesten ikke sove natten før bursdagen. Han var så glad og spent.

Opplegget var at moren skulle hente alle barna som skulle i bursdag i barnehagen kl. 15:00 og gå sammen med alle barna hjem til seg (de bor like ved barnehagen). Vi foreldre skulle hente barna hos dem kl. 18:00.

Jeg likte ikke opplegget, jeg ville gjerne bringe sønnen min til selskapet selv, men så ønsket jeg ikke at sønnen min skulle få "særbehandling" av meg, men bli med resten av barna i følget.

Klokken 17:45 ringer barnehagen meg (Barnehagen stenger 17:30). De spør hvor det blir av meg og at sønnen min venter på meg. ???????? Jeg sier at jeg trodde han hadde blitt henta av mammaen til tvillingene fordi han var invitert til bursdag hos dem. Barnehagen sier at mammaen var kommet for å hente barna, men hadde ettertrykkelig sagt at sønnen min ikke var invitert. Jeg ble helt lamslått og tårene bare strømmet på. Jeg så for meg sønnen min stå der å se at alle barna reiste i bursdag og at han ikke fikk være med.

Jeg setter meg i bilen og reiser ned til barnhagen. Der står sønnen min. Aldri sett han slik. Ansiktet var helt tomt. Stirret bare på meg når jeg kom. I hendene hadde han gavene til tvillingene. Når jeg kom ut av bilen sa han "Jeg fikk ikke lov til å være med i bursdag. Hvis vi kjøper en enda finere gave neste år. Tror du jeg kan få bli med da?"

Både jeg og hun i barnehagen klarte ikke å holde tårene tilbake. Det var så utrolig leit og sårt.

Jeg forsøkte å ringe mammaen til tvillingene i går ettermiddag, men hun svarte ikke. Jeg la igjen beskjed på svareren hennes om at jeg ønsket at hun skulle ringe meg fordi jeg svært gjerne ville høre hva som hadde skjedd.

Hun har ennå ikke ringt meg.

Men jeg møtte tvillingen i barnehagen i dag. Han kom bort til sønnen min og sa i en spydig stemme "Du kom ikke i bursdagen min i går". Sønnen min bare vrir seg mot meg og svarer han ikke. Jeg svarte at: "Han kom ikke fordi faren din sa at han ikke var invitert" Tvillingen svarer: "Jeg vet jo det. Det var jeg som sa at han ikke fikk komme!!!"

Hvor mye hadde det kostet foreldrene å gi meg beskjed på at sønnen min ikke var invitert allikevel, slik jeg kunne ha spart sønnen min for dette her???

Jeg synes dette var så utrolig leit og sårt jeg.

Jeg bakte sjokoladekake når vi kom hjem i går, men ingenting så ut til å kunne bøte på det som hadde skjedd"..


Stakkar lille gutten da.. Hvordan hadde dere reagert i samme situasjon??



ER D MULIG... utrolig at foreldre kan være så grusomme[&o]  ble rett og slett kjempe lei meg no[&o], Jeg hadde dradd til dem og ikke reist fra dem før foreldrene og den lille ungen hadde sagt unskyld..[:@]
Sender mange varme klemmer til den stakkars gutten og moren
 
HELDIGVIS, så har mora sagt opp plassen hans i bhgen nå[:)] Og gutten ble kjempeglad[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp