Sprøyteskrekk

CamiBy

Flørter med forumet
Hei alle nydelige damer herinne! Jeg og samboer har akkurat begynt med eggfrys nå. Er på 4 dagen Fostimon 300. Fra i kveld skal vi adde Ganirelix før ultralyd på fredag. Alt er nytt og prøver å manøvrere oss i erfaringer og kunnskap. Mitt første spørsmål er; Er det noen andre herinne som også sliter veldig med å sette sprøytene? Jeg har angstlidelse som blandt annet sitter i mageregionen og det gjør injeksjon veldig traumatisk. Har fått angstanfall de siste 4 dagene ved injeksjon nå. Jeg har ikke store problemer med sprøyter i arm etc, men det er noe med injeksjon i mageregionen/ lårene som bare blir veldig triggende. Det er ganske flaut, for man skulle tro at ei dame på 38 år skulle kunne takle ei lita sprøyte, men sånn er det tydeligvis ikke. Når jeg leser på diverse forum virker det ikke som andre sliter med dette. Er det noen som har gått igjennom noe liknende og har noen tips?
 
Jeg synes sprøytene var helt forferdelige i starten. De to første forsøkene var ille. Jeg klarte ikke sette de selv, og kjørte rundt til familie og venninner for å få hjelp. Men jeg har ikke hatt angst med tanke på sprøyter, så jeg hadde det nok ikke like ille som deg. For meg ble løsningen eksponeringsterapi. I løpet av det andre forsøket så var det en periode jeg måtte sette de selv. Hadde ikke noe valg. Så da måtte jeg jo. Det hjalp også for min del å sortere ut hvorfor jeg synes det var så ille, og kjenne litt på de følelsene når de kom. Møte de. Trøste meg selv litt, om du vil. Men jeg visste jo at jeg måtte sette disse sprøytene for å få barn. Og det var en god motivasjon! Hvis ubehaget kom så lot jeg det bare komme. Det gikk jo over. Og etterhvert gikk det bedre. Det tredje forsøket mitt satte jeg alle sprøytene selv, uten noe uro eller bekymring. Det gikk kjempelett. Hadde jeg aldri trodd!
 
Jeg synes sprøytene var helt forferdelige i starten. De to første forsøkene var ille. Jeg klarte ikke sette de selv, og kjørte rundt til familie og venninner for å få hjelp. Men jeg har ikke hatt angst med tanke på sprøyter, så jeg hadde det nok ikke like ille som deg. For meg ble løsningen eksponeringsterapi. I løpet av det andre forsøket så var det en periode jeg måtte sette de selv. Hadde ikke noe valg. Så da måtte jeg jo. Det hjalp også for min del å sortere ut hvorfor jeg synes det var så ille, og kjenne litt på de følelsene når de kom. Møte de. Trøste meg selv litt, om du vil. Men jeg visste jo at jeg måtte sette disse sprøytene for å få barn. Og det var en god motivasjon! Hvis ubehaget kom så lot jeg det bare komme. Det gikk jo over. Og etterhvert gikk det bedre. Det tredje forsøket mitt satte jeg alle sprøytene selv, uten noe uro eller bekymring. Det gikk kjempelett. Hadde jeg aldri trodd!
Det er veldig godt å høre at det blir bedre. Akkurat nå er alt litt overveldende når sant skal sies. Skal du igjennom flere uttak eller var du så heldig at de resulterte i graviditet el nok egg til frys? :)
 
Det er veldig godt å høre at det blir bedre. Akkurat nå er alt litt overveldende når sant skal sies. Skal du igjennom flere uttak eller var du så heldig at de resulterte i graviditet el nok egg til frys? :)
Tiden vil vise! Jeg ruger på siste fryseforsøk etter 3 uttak nå, og krysser alt jeg har for at det holder hele veien. Hvis ikke blir det et nytt uttak. Mitt fjerde, og selvom det kommer til å gå bra så hadde det vært best å slippe :smiley-ashamed004
 
Hei alle nydelige damer herinne! Jeg og samboer har akkurat begynt med eggfrys nå. Er på 4 dagen Fostimon 300. Fra i kveld skal vi adde Ganirelix før ultralyd på fredag. Alt er nytt og prøver å manøvrere oss i erfaringer og kunnskap. Mitt første spørsmål er; Er det noen andre herinne som også sliter veldig med å sette sprøytene? Jeg har angstlidelse som blandt annet sitter i mageregionen og det gjør injeksjon veldig traumatisk. Har fått angstanfall de siste 4 dagene ved injeksjon nå. Jeg har ikke store problemer med sprøyter i arm etc, men det er noe med injeksjon i mageregionen/ lårene som bare blir veldig triggende. Det er ganske flaut, for man skulle tro at ei dame på 38 år skulle kunne takle ei lita sprøyte, men sånn er det tydeligvis ikke. Når jeg leser på diverse forum virker det ikke som andre sliter med dette. Er det noen som har gått igjennom noe liknende og har noen tips?
Jeg har ikke hatt angstanfall i forbindelse med sprøytesettinga, så det kan hende mine råd ikke hjelper, men i tilfelle de kan være til nytte, deler jeg dem.

Jeg har nemlig kjent på nervøsitet og stress og sterk sterk uro. Det sitter i kroppen og jeg kan fort skjelve mye på hendene.

Jeg ser instruksjonsvideoer.
Jeg snakker høyt til meg selv og beskriver det jeg gjør.
Jeg sier «Dette klarer du».
Jeg gjør klar en sjokolade eller noe annet godt rett etterpå for å belønne meg selv.
Jeg skryter til samboeren over at jeg klarte det, og han skryter av meg.
Han holder rundt meg etterpå til pulsen blir rolig. Jeg ser på hver sprøyte satt som en seier og feirer at jeg fikk det til.

Har hatt like mye uro med hver nye sprøyte som skal settes (har satt fire ulike så langt i IVF-løpet), og etterhvert har det nesten blitt rutine. Lettere for hver gang.

Så ja, jeg må lage meg mestringsstrategier. Det er lettere sagt enn gjort. Vet dette kanskje ikke hjelper mot angsten, men kanskje noe av det likevel kan være nyttig?
 
Jeg har ikke hatt angstanfall i forbindelse med sprøytesettinga, så det kan hende mine råd ikke hjelper, men i tilfelle de kan være til nytte, deler jeg dem.

Jeg har nemlig kjent på nervøsitet og stress og sterk sterk uro. Det sitter i kroppen og jeg kan fort skjelve mye på hendene.

Jeg ser instruksjonsvideoer.
Jeg snakker høyt til meg selv og beskriver det jeg gjør.
Jeg sier «Dette klarer du».
Jeg gjør klar en sjokolade eller noe annet godt rett etterpå for å belønne meg selv.
Jeg skryter til samboeren over at jeg klarte det, og han skryter av meg.
Han holder rundt meg etterpå til pulsen blir rolig. Jeg ser på hver sprøyte satt som en seier og feirer at jeg fikk det til.

Har hatt like mye uro med hver nye sprøyte som skal settes (har satt fire ulike så langt i IVF-løpet), og etterhvert har det nesten blitt rutine. Lettere for hver gang.

Så ja, jeg må lage meg mestringsstrategier. Det er lettere sagt enn gjort. Vet dette kanskje ikke hjelper mot angsten, men kanskje noe av det likevel kan være nyttig?
Tusen takk for mange veldig gode råd tar til meg disse for fortsettelsen:) spesielt den med en liten feiring etterpå var lur synes jeg:)

Vi endte med å finne en løsning med en smertestillende tablett på forhånd, emla krem, ligge mykt og behagelig i senga; samboer har hjulpet meg med å sette sprøytene (all ære til han!) og så har vi våt klut for å kjøle ned i ansiktet og halstablett for når halsen snører seg. Og en pause mellom sprøytene så pulsen får lagt seg litt. MEN der har faktisk blitt bedre! Det hadde jeg aldri trodd! Og nå har vi bare 1 dag igjen med Fostimon/Ganirelix før vi skal sette Gonapeptyl, og da er vi ferdig for denne gang!

Kjenner på stor lykkefølelse for det:)

Er jo forberedt på at vi må gjennom flere runder senere, men da rekker man vertfall å komme seg litt til hektene igjen.
 
Tusen takk for mange veldig gode råd tar til meg disse for fortsettelsen:) spesielt den med en liten feiring etterpå var lur synes jeg:)

Vi endte med å finne en løsning med en smertestillende tablett på forhånd, emla krem, ligge mykt og behagelig i senga; samboer har hjulpet meg med å sette sprøytene (all ære til han!) og så har vi våt klut for å kjøle ned i ansiktet og halstablett for når halsen snører seg. Og en pause mellom sprøytene så pulsen får lagt seg litt. MEN der har faktisk blitt bedre! Det hadde jeg aldri trodd! Og nå har vi bare 1 dag igjen med Fostimon/Ganirelix før vi skal sette Gonapeptyl, og da er vi ferdig for denne gang!

Kjenner på stor lykkefølelse for det:)

Er jo forberedt på at vi må gjennom flere runder senere, men da rekker man vertfall å komme seg litt til hektene igjen.
Så flink du har vært! Heier på deg! :Heartred
 
Tusen takk for mange veldig gode råd tar til meg disse for fortsettelsen:) spesielt den med en liten feiring etterpå var lur synes jeg:)

Vi endte med å finne en løsning med en smertestillende tablett på forhånd, emla krem, ligge mykt og behagelig i senga; samboer har hjulpet meg med å sette sprøytene (all ære til han!) og så har vi våt klut for å kjøle ned i ansiktet og halstablett for når halsen snører seg. Og en pause mellom sprøytene så pulsen får lagt seg litt. MEN der har faktisk blitt bedre! Det hadde jeg aldri trodd! Og nå har vi bare 1 dag igjen med Fostimon/Ganirelix før vi skal sette Gonapeptyl, og da er vi ferdig for denne gang!

Kjenner på stor lykkefølelse for det:)

Er jo forberedt på at vi må gjennom flere runder senere, men da rekker man vertfall å komme seg litt til hektene igjen.
Hurra! Det er en seier, og sikkert veldig god følelse! Tenk, du fikk det til! :Heartred
 
Back
Topp