På en sen 2-årskontroll stilte de jo masse spørsmål om språk og språkforståelse, samtidig som 2-åringen absolutt ikke ville samarbeide med helsesykepleier og lege for å vise hva han kunne. Helsesykepleier var ikke stresset over at guttungen blant annet ikke setter sammen særlig med ord, at han har en del feil uttale og ikke viser særlig interesse for alt som har med språk å gjøre. Hun mente man heller kunne ta en ekstra kontroll for språket rundt 3 år for å se hvordan han lå an da. Legen derimot ville ha han inn på en ekstra kontroll tidligere for å følge opp utviklingen, det var et par andre ting han nektet å gjøre på oppfordring.
Etter dette har vi vært enda mer oppmerksom på språket til 2-åringen og lurer jo litt på om han bare ligger litt etter fordi han for eksempel var tidlig ut i motorisk utvikling og er generelt litt mer interessert i å gjøre ting fysisk enn å sitte i ro og lese bøker.
Kort oppsummert så opplever vi at han har god språkforståelse, henter ting vi spør om, kaster søppel riktig hvis vi spør om det, og vet hva masse ulike ting er. Han bruker mest et ord av gangen, han hermer etter ord vi sier og sier ord av seg selv. Det vi også legger merke til er at han ikke uttaler alle ord riktig, kan bytte om på vokalene i et ord, ikke fullføre ord eller uttale slutten på ord. Men han er veldig glad i å skravle og snakke med andre, selv om vi ikke forstår det som sies.
Andre som har opplevd lignende og hvordan språket utviklet seg videre? Kom språket bedre på plass av seg selv eller måtte det noen tiltak til for å jobbe aktivt med språkutviklingen? Vi er veldig opptatt av å benevne alt, gjort det siden han ble født, og uttaler alltid ordene på rett måte selv om han har feil uttale.
Etter dette har vi vært enda mer oppmerksom på språket til 2-åringen og lurer jo litt på om han bare ligger litt etter fordi han for eksempel var tidlig ut i motorisk utvikling og er generelt litt mer interessert i å gjøre ting fysisk enn å sitte i ro og lese bøker.
Kort oppsummert så opplever vi at han har god språkforståelse, henter ting vi spør om, kaster søppel riktig hvis vi spør om det, og vet hva masse ulike ting er. Han bruker mest et ord av gangen, han hermer etter ord vi sier og sier ord av seg selv. Det vi også legger merke til er at han ikke uttaler alle ord riktig, kan bytte om på vokalene i et ord, ikke fullføre ord eller uttale slutten på ord. Men han er veldig glad i å skravle og snakke med andre, selv om vi ikke forstår det som sies.
Andre som har opplevd lignende og hvordan språket utviklet seg videre? Kom språket bedre på plass av seg selv eller måtte det noen tiltak til for å jobbe aktivt med språkutviklingen? Vi er veldig opptatt av å benevne alt, gjort det siden han ble født, og uttaler alltid ordene på rett måte selv om han har feil uttale.