Språkutvikling 2-åring, innenfor normalen?

Janmomjanbaby21

Elsker forumet
Snøkrystallene2021❄️
Septemberskattene 2023
På en sen 2-årskontroll stilte de jo masse spørsmål om språk og språkforståelse, samtidig som 2-åringen absolutt ikke ville samarbeide med helsesykepleier og lege for å vise hva han kunne. Helsesykepleier var ikke stresset over at guttungen blant annet ikke setter sammen særlig med ord, at han har en del feil uttale og ikke viser særlig interesse for alt som har med språk å gjøre. Hun mente man heller kunne ta en ekstra kontroll for språket rundt 3 år for å se hvordan han lå an da. Legen derimot ville ha han inn på en ekstra kontroll tidligere for å følge opp utviklingen, det var et par andre ting han nektet å gjøre på oppfordring.

Etter dette har vi vært enda mer oppmerksom på språket til 2-åringen og lurer jo litt på om han bare ligger litt etter fordi han for eksempel var tidlig ut i motorisk utvikling og er generelt litt mer interessert i å gjøre ting fysisk enn å sitte i ro og lese bøker.

Kort oppsummert så opplever vi at han har god språkforståelse, henter ting vi spør om, kaster søppel riktig hvis vi spør om det, og vet hva masse ulike ting er. Han bruker mest et ord av gangen, han hermer etter ord vi sier og sier ord av seg selv. Det vi også legger merke til er at han ikke uttaler alle ord riktig, kan bytte om på vokalene i et ord, ikke fullføre ord eller uttale slutten på ord. Men han er veldig glad i å skravle og snakke med andre, selv om vi ikke forstår det som sies.

Andre som har opplevd lignende og hvordan språket utviklet seg videre? Kom språket bedre på plass av seg selv eller måtte det noen tiltak til for å jobbe aktivt med språkutviklingen? Vi er veldig opptatt av å benevne alt, gjort det siden han ble født, og uttaler alltid ordene på rett måte selv om han har feil uttale.
 
Jeg ville tatt det opp med barnehage da de ser barnet i en situasjon det er mer komfortabelt i og kjenner godt til normal språkutvikling til barn. Da kan du i hvert fall få en pekepinne på om de opplever barnet ligger litt bak eller ikke. På samtale med barnehagen rundt 2-3 år var det en form for kartlegging av språk (og motorikk?) for å se hvilke områder som evt måtte jobbes med. Vet ikke om det gjøres i alle barnehager, men du kan forhøre deg. :)

Jeg har ærlig talt glemt hva hun kunne når hun var 2, men det jeg alltid har blitt fortalt er st språkforståelse er viktigst, så kommer ordene etter hvert og det høres ut som din forstår godt. Min er også typen som lett kan nekte å samarbeide når det er nye situasjoner hun synes er skummelt så skjønner godt det kan være vanskelig å få en riktig vurdering av barnet på én time
 
Jeg ville tatt det opp med barnehage da de ser barnet i en situasjon det er mer komfortabelt i og kjenner godt til normal språkutvikling til barn. Da kan du i hvert fall få en pekepinne på om de opplever barnet ligger litt bak eller ikke. På samtale med barnehagen rundt 2-3 år var det en form for kartlegging av språk (og motorikk?) for å se hvilke områder som evt måtte jobbes med. Vet ikke om det gjøres i alle barnehager, men du kan forhøre deg. :)

Jeg har ærlig talt glemt hva hun kunne når hun var 2, men det jeg alltid har blitt fortalt er st språkforståelse er viktigst, så kommer ordene etter hvert og det høres ut som din forstår godt. Min er også typen som lett kan nekte å samarbeide når det er nye situasjoner hun synes er skummelt så skjønner godt det kan være vanskelig å få en riktig vurdering av barnet på én time
Vi har foreldresamtale med barnehagen i neste uke, så tenkte å høre med dem da!

Synes selv de presser for mye inn på en time, og at de kanskje krever litt for mye samarbeid fra en 2-åring..
 
Jeg tenker at jeg ville snakket med barnehagen som hun over. Man kan sette igang tiltak som timer hos logoped mye før skolealder for å hjelpe uttale for eksempel og det kan være en fordel å begynne litt tidlig heller en seint for å hjelpe han å uttrykke seg.
Men, noen barn bruker også bare litt lenger tid med språk, også har det normalisert seg innen skolealder av seg selv :)
Noen barn er tidlige med alt, og noen seine med alt, så jeg vil tro det er mye som er innafor normalen.

Jeg har ei nå som ble 2 år i mars, hun snakker setninger på 4-9 ord, bruker pronomen riktig og har tydelig uttale på det meste utenom at hun ikke man si ordentlig rulle-r da. For eksempel kan hun si «kan du hjelpe meg ta av kærne, mamma?»
Dette er langt foran normalen språklig. Men hun gikk ikke før hun var 17 mnd, hun kan ikke bruke sparkesykkel eller løpesykkel. Og hun kan ikke hoppe med begge bein samlet opp i lufta. Dette var ting som storebroren kunne rett etter 2årsdagen. Han gikk da han var 14mnd og etter det var han mest opptatt av å bevege seg, klatre, løpe rundt. Han lagde setninger på 2-4 ord rundt 2årsdagen, mest 1-2 ord sammen tenker jeg, men brukte ikke noe særlig pronomen og ganske utydelig uttale. Fra 3-4 år var språket hans ganske tydelig og han er helt der han skal nå ved 5 år.

Det viktigste å få utelukket ved litt sent språk, er at hørselen er normal og at barnet ikke har væske i øret feks. Har dere vært til undersøkelse for det?
 
Vi har foreldresamtale med barnehagen i neste uke, så tenkte å høre med dem da!

Synes selv de presser for mye inn på en time, og at de kanskje krever litt for mye samarbeid fra en 2-åring..

Vi fikk et skjema for å huke av ting på forhånd. Det er ulikt opplegg i ulike kommuner, men ting de ser etter er jo egentlig det samme over alt. Jeg liker godt det skjemaet for da har man tid til å gjøre undersøkelser hjemme i ro og mak hvor barnet er i kjente omgivelser og trøtt/mett/opplagt samtidig :)
Jeg har ikke fylt ut vårt enda, så du kan få se her. Så kan du se her hvordan 2åringen din ligger an. Det aller viktigste er jo språkforståelse fremfor uttalte ord som du sier :) og en annen ting, har dere flere språk eller dialekter hjemme? Slik vil også kunne påvirke barnet språk.
 

Vedlegg

  • 2årskontorll.pdf
    2 MB · Visninger: 42
Jeg tenker at jeg ville snakket med barnehagen som hun over. Man kan sette igang tiltak som timer hos logoped mye før skolealder for å hjelpe uttale for eksempel og det kan være en fordel å begynne litt tidlig heller en seint for å hjelpe han å uttrykke seg.
Men, noen barn bruker også bare litt lenger tid med språk, også har det normalisert seg innen skolealder av seg selv :)
Noen barn er tidlige med alt, og noen seine med alt, så jeg vil tro det er mye som er innafor normalen.

Jeg har ei nå som ble 2 år i mars, hun snakker setninger på 4-9 ord, bruker pronomen riktig og har tydelig uttale på det meste utenom at hun ikke man si ordentlig rulle-r da. For eksempel kan hun si «kan du hjelpe meg ta av kærne, mamma?»
Dette er langt foran normalen språklig. Men hun gikk ikke før hun var 17 mnd, hun kan ikke bruke sparkesykkel eller løpesykkel. Og hun kan ikke hoppe med begge bein samlet opp i lufta. Dette var ting som storebroren kunne rett etter 2årsdagen. Han gikk da han var 14mnd og etter det var han mest opptatt av å bevege seg, klatre, løpe rundt. Han lagde setninger på 2-4 ord rundt 2årsdagen, mest 1-2 ord sammen tenker jeg, men brukte ikke noe særlig pronomen og ganske utydelig uttale. Fra 3-4 år var språket hans ganske tydelig og han er helt der han skal nå ved 5 år.

Det viktigste å få utelukket ved litt sent språk, er at hørselen er normal og at barnet ikke har væske i øret feks. Har dere vært til undersøkelse for det?
Vi fikk et skjema for å huke av ting på forhånd. Det er ulikt opplegg i ulike kommuner, men ting de ser etter er jo egentlig det samme over alt. Jeg liker godt det skjemaet for da har man tid til å gjøre undersøkelser hjemme i ro og mak hvor barnet er i kjente omgivelser og trøtt/mett/opplagt samtidig :)
Jeg har ikke fylt ut vårt enda, så du kan få se her. Så kan du se her hvordan 2åringen din ligger an. Det aller viktigste er jo språkforståelse fremfor uttalte ord som du sier :) og en annen ting, har dere flere språk eller dialekter hjemme? Slik vil også kunne påvirke barnet språk.
Tusen takk for utfyllende svar! Synes det er så vanskelig å vite om han bare ligger litt etter eller om det er noe mer. Men det skjemaet var veldig nyttig! Ser i forhold til motorisk utvikling, men også sosialt at han gjør det aller meste. Også i forhold til språk er det mye han treffer på, så kan nok være mer at språket kommer etter siden motorisk utvikling kom relativt tidlig og han generelt har god kroppskontroll :)

Det er også betryggende å se forskjellen på søsken, men også at det kan være noen forskjeller i forhold til kjønn. Vi har jo egentlig en guttunge som liker typiske gutteting og har behov for å være i mye fysisk aktivitet. Han sitter ikke lenge i ro, og rolige aktiviteter er nesten umulig å få til:shy: Nå skal det sies at pappaen har ADHD, så er jo litt forberedt på at det kan være noe mer der.

Ørene ble sjekket i mars av lege på helsestasjonen, da så alt bra ut, men vet ikke om det ville blitt oppdaget noe av en vanlig sjekk.. Jeg er trønder og pappaen fra Nordland, men dialekten hans er ganske utvasket og minner mest om trøndersk, men der er mer enkelte ord vi sier forskjellig, vet ikke om det påvirker.

Men da hører jeg med barnehagen og ser eventuelt an litt fremover:)
 
Tusen takk for utfyllende svar! Synes det er så vanskelig å vite om han bare ligger litt etter eller om det er noe mer. Men det skjemaet var veldig nyttig! Ser i forhold til motorisk utvikling, men også sosialt at han gjør det aller meste. Også i forhold til språk er det mye han treffer på, så kan nok være mer at språket kommer etter siden motorisk utvikling kom relativt tidlig og han generelt har god kroppskontroll :)

Det er også betryggende å se forskjellen på søsken, men også at det kan være noen forskjeller i forhold til kjønn. Vi har jo egentlig en guttunge som liker typiske gutteting og har behov for å være i mye fysisk aktivitet. Han sitter ikke lenge i ro, og rolige aktiviteter er nesten umulig å få til:shy: Nå skal det sies at pappaen har ADHD, så er jo litt forberedt på at det kan være noe mer der.

Ørene ble sjekket i mars av lege på helsestasjonen, da så alt bra ut, men vet ikke om det ville blitt oppdaget noe av en vanlig sjekk.. Jeg er trønder og pappaen fra Nordland, men dialekten hans er ganske utvasket og minner mest om trøndersk, men der er mer enkelte ord vi sier forskjellig, vet ikke om det påvirker.

Men da hører jeg med barnehagen og ser eventuelt an litt fremover:)

Bare hyggelig! :)
Ja, det skjemaet er veldig greit for å få oversikt synes jeg. Noen barn er veldig åpne for å gjøre masse nytt på et sted de ikke kjenner og med fremmede mennesker rundt. Men langt fra alle barn. Og de har jo som oss dager hvor de er mer slitne eller mindre samarbeidsvillige også. Min eldste har alltid vært litt mer tilbakeholden på sånne kontroller, mens den yngste fort åpner seg opp og blir kjent med fremmede uansett.
Men godt du kan se at han kan masse fra skjemaet allerede, og tror absolutt at en del barn prioriterer motorikk fremfor språk. I bhg er det min jente og ei til på samme alder som ligger like langt fremme språklig som de som er 3 år. Men samtidig flere barn, særlig gutter, på 2,5 år som bare bruker få ord men som likevel forstår det meste som blir sagt. Flere av dem lærer forsåvidt 2 språk samtidig, men ikke alle :)
Så språkforståelsen er absolutt viktigst.
 
Her var det lite og uforståelig språk før han var rundt 3 år. Da løsna det. Ingen som var bekymra for det. Var tidlig ute motorisk, så var nok mest sannsynlig det som var årsaken.
 
Bare hyggelig! :)
Ja, det skjemaet er veldig greit for å få oversikt synes jeg. Noen barn er veldig åpne for å gjøre masse nytt på et sted de ikke kjenner og med fremmede mennesker rundt. Men langt fra alle barn. Og de har jo som oss dager hvor de er mer slitne eller mindre samarbeidsvillige også. Min eldste har alltid vært litt mer tilbakeholden på sånne kontroller, mens den yngste fort åpner seg opp og blir kjent med fremmede uansett.
Men godt du kan se at han kan masse fra skjemaet allerede, og tror absolutt at en del barn prioriterer motorikk fremfor språk. I bhg er det min jente og ei til på samme alder som ligger like langt fremme språklig som de som er 3 år. Men samtidig flere barn, særlig gutter, på 2,5 år som bare bruker få ord men som likevel forstår det meste som blir sagt. Flere av dem lærer forsåvidt 2 språk samtidig, men ikke alle :)
Så språkforståelsen er absolutt viktigst.
Han er veldig skeptisk til fremmede på ukjente plasser, så de ser jo en helt annen gutt enn det vi gjør! Han kan bli mer tilpass etter hvert og vise seg mer frem, men ikke på andres premisser :) Til de han er trygge på så er han veldig sosial, og gjør seg til dels forstått uten at vi må si ordene riktig for at andre skal forstå. Kjenner jeg kan senke skuldrene litt og faktisk stole litt mer på egen magefølelse enn å stole blindt på det andre sier!
 
Her var det lite og uforståelig språk før han var rundt 3 år. Da løsna det. Ingen som var bekymra for det. Var tidlig ute motorisk, så var nok mest sannsynlig det som var årsaken.
Takk for svar! Ser jo at han gjentar masse ord, selv om uttalen blir feil og skravla går selv om det aller meste blir uforståelig når det går så fort:laughing002 Med motorisk utvikling er det ingen bekymringer, tvert imot, der kunne det gjerne gått saktere til tider!
 
Min gutt blir to år i slutten av neste mnd - han snakker ikke, han babler som en foss. Han er utrolig flink til å uttrykke seg likevel, med tonefall i bablingen, peker, og sier veldig utydelig de tingene han faktisk kan. For eksempel peker han på kjøkkenskapet og sier «tutti» om han vil ha smokk, eller henter en kasserolle og sier «døtt» hvis han er sulten og vil ha grøt. Men han sier ingen andre ord enn «mamma» klart, og kombinerer ikke ord annet enn «se der». Jeg er likevel ikke bekymret, fordi han forstår alle beskjeder jeg gir ham og følger opp både spørsmål og om jeg ber ham om å gjøre noe, uten at jeg trenger å demonstrere med peking eller veiledning. Og han er raskt på plass for å hente og peke og vise meg om han trenger hjelp til noe, og motorisk sett er han langt foran gjennomsnittet i aldersgruppen. Jeg har ikke bestilt 2-årskontroll enda, men føler meg ikke stresset foreløpig, hvertfall, selv om han ikke snakker enda :)
 
Min gutt blir to år i slutten av neste mnd - han snakker ikke, han babler som en foss. Han er utrolig flink til å uttrykke seg likevel, med tonefall i bablingen, peker, og sier veldig utydelig de tingene han faktisk kan. For eksempel peker han på kjøkkenskapet og sier «tutti» om han vil ha smokk, eller henter en kasserolle og sier «døtt» hvis han er sulten og vil ha grøt. Men han sier ingen andre ord enn «mamma» klart, og kombinerer ikke ord annet enn «se der». Jeg er likevel ikke bekymret, fordi han forstår alle beskjeder jeg gir ham og følger opp både spørsmål og om jeg ber ham om å gjøre noe, uten at jeg trenger å demonstrere med peking eller veiledning. Og han er raskt på plass for å hente og peke og vise meg om han trenger hjelp til noe, og motorisk sett er han langt foran gjennomsnittet i aldersgruppen. Jeg har ikke bestilt 2-årskontroll enda, men føler meg ikke stresset foreløpig, hvertfall, selv om han ikke snakker enda :)
Takk for svar! Veldig godt å se at ikke min er «alene» om språklig utvikling. Blir jo usikker når helsepersonell skal lage en greie ut av alt, enda jeg er fagperson selv :hilarious: Men det er nok viktigere med språkforståelsen ja, og det å gjøre seg forstått. Språk er jo mer enn bare verbalt når man tenker seg om. Og vår er også veldig aktiv når han snakker med toneleie, ansiktsuttrykk og gestikulering, det bare høres ut som babling!
 
Takk for svar! Veldig godt å se at ikke min er «alene» om språklig utvikling. Blir jo usikker når helsepersonell skal lage en greie ut av alt, enda jeg er fagperson selv :hilarious: Men det er nok viktigere med språkforståelsen ja, og det å gjøre seg forstått. Språk er jo mer enn bare verbalt når man tenker seg om. Og vår er også veldig aktiv når han snakker med toneleie, ansiktsuttrykk og gestikulering, det bare høres ut som babling!
Altså, ungene snakker jo! Det er bare vi som ikke forstår :hilarious: Når mini var 2,5mnd gammel, mente Helsesykepleier på helsestasjon at han hadde for tjukk tunge, som lå i veien for vanlig pusting (han puster helt fint), ville skape problemer når han skulle begynne å spise (han spiser helt fint), og at det var det som ga ham problemer under ammingen (vi hadde ingen problemer med ammingen), så hvorhenn mange henter informasjonen og fasiten sin fra, er for meg en gåte:laughing002
 
Altså, ungene snakker jo! Det er bare vi som ikke forstår :hilarious: Når mini var 2,5mnd gammel, mente Helsesykepleier på helsestasjon at han hadde for tjukk tunge, som lå i veien for vanlig pusting (han puster helt fint), ville skape problemer når han skulle begynne å spise (han spiser helt fint), og at det var det som ga ham problemer under ammingen (vi hadde ingen problemer med ammingen), så hvorhenn mange henter informasjonen og fasiten sin fra, er for meg en gåte:laughing002
Det er et godt poeng! Noen blir fort litt bastante ja, men merkelig å være så påståelig når det ikke stemmer :wideyed:
 
På en sen 2-årskontroll stilte de jo masse spørsmål om språk og språkforståelse, samtidig som 2-åringen absolutt ikke ville samarbeide med helsesykepleier og lege for å vise hva han kunne. Helsesykepleier var ikke stresset over at guttungen blant annet ikke setter sammen særlig med ord, at han har en del feil uttale og ikke viser særlig interesse for alt som har med språk å gjøre. Hun mente man heller kunne ta en ekstra kontroll for språket rundt 3 år for å se hvordan han lå an da. Legen derimot ville ha han inn på en ekstra kontroll tidligere for å følge opp utviklingen, det var et par andre ting han nektet å gjøre på oppfordring.

Etter dette har vi vært enda mer oppmerksom på språket til 2-åringen og lurer jo litt på om han bare ligger litt etter fordi han for eksempel var tidlig ut i motorisk utvikling og er generelt litt mer interessert i å gjøre ting fysisk enn å sitte i ro og lese bøker.

Kort oppsummert så opplever vi at han har god språkforståelse, henter ting vi spør om, kaster søppel riktig hvis vi spør om det, og vet hva masse ulike ting er. Han bruker mest et ord av gangen, han hermer etter ord vi sier og sier ord av seg selv. Det vi også legger merke til er at han ikke uttaler alle ord riktig, kan bytte om på vokalene i et ord, ikke fullføre ord eller uttale slutten på ord. Men han er veldig glad i å skravle og snakke med andre, selv om vi ikke forstår det som sies.

Andre som har opplevd lignende og hvordan språket utviklet seg videre? Kom språket bedre på plass av seg selv eller måtte det noen tiltak til for å jobbe aktivt med språkutviklingen? Vi er veldig opptatt av å benevne alt, gjort det siden han ble født, og uttaler alltid ordene på rett måte selv om han har feil uttale.
Som om jeg skulle skrevet det selv for vår lille ramp (med noen få unntak). Når han snakker er det stort sett ett eller to ord han sier. Han har som fin gutt god språkforståelse ettersom han forstår hva vi sier og gjør ting som å kaste ting i søpla, henter forskjellige ting o.l. på oppfordring. Han prater egentlig ofte som en foss når han er med folk han kjenner og i kjente omgivelser, men er mye «babling» uten noen ordentlige ord. Han har likevel et veldig tydelig kroppsspråk og kommuniserer ofte ved hjelp av dette fremfor ord. Motorisk er han nok fremfor det som er vanlig.
På 2-års kontroll hos helsesøster snakket vi litt om dette med språk. Hun var ikke bekymret ettersom hun kunne høre han pratet som en foss (babling). Hun sa også at gutter ofte er bedre på det motoriske og at språk gjerne kommer litt senere.
Som foreldre håper vi vår lille ramp begynner å bruke mer ord snart fordi det vil gjøre det lettere for oss å forstå han i visse situasjoner. Eksempelvis er veien kort fra frustrasjon til «sinne» … som kan føre til en «total meltdown» hvis ikke vi forstår hva han prøver å kommunisere til oss.
Ble enig med helsesøster at hun skulle ta kontakt med oss etter sommerferie for å høre hvordan språkutviklingen gikk. Ikke fordi hun var bekymret egentlig, men fordi vi gjerne ønsket det.

Jeg har lagt merke til at vår gutt gjerne gjør større fremskritt (språklig, motorisk, osv.) etter han har hatt en litt lengre periode hjemme. Merket det sist nå i påskeferien at han i mye større grad prøvde å herme etter ordene jeg sa når jeg satt meg ned med han og pekte på ulike ting og uttalte ordene tydelig.
 
Som om jeg skulle skrevet det selv for vår lille ramp (med noen få unntak). Når han snakker er det stort sett ett eller to ord han sier. Han har som fin gutt god språkforståelse ettersom han forstår hva vi sier og gjør ting som å kaste ting i søpla, henter forskjellige ting o.l. på oppfordring. Han prater egentlig ofte som en foss når han er med folk han kjenner og i kjente omgivelser, men er mye «babling» uten noen ordentlige ord. Han har likevel et veldig tydelig kroppsspråk og kommuniserer ofte ved hjelp av dette fremfor ord. Motorisk er han nok fremfor det som er vanlig.
På 2-års kontroll hos helsesøster snakket vi litt om dette med språk. Hun var ikke bekymret ettersom hun kunne høre han pratet som en foss (babling). Hun sa også at gutter ofte er bedre på det motoriske og at språk gjerne kommer litt senere.
Som foreldre håper vi vår lille ramp begynner å bruke mer ord snart fordi det vil gjøre det lettere for oss å forstå han i visse situasjoner. Eksempelvis er veien kort fra frustrasjon til «sinne» … som kan føre til en «total meltdown» hvis ikke vi forstår hva han prøver å kommunisere til oss.
Ble enig med helsesøster at hun skulle ta kontakt med oss etter sommerferie for å høre hvordan språkutviklingen gikk. Ikke fordi hun var bekymret egentlig, men fordi vi gjerne ønsket det.

Jeg har lagt merke til at vår gutt gjerne gjør større fremskritt (språklig, motorisk, osv.) etter han har hatt en litt lengre periode hjemme. Merket det sist nå i påskeferien at han i mye større grad prøvde å herme etter ordene jeg sa når jeg satt meg ned med han og pekte på ulike ting og uttalte ordene tydelig.
Kjenner igjen en del av det du beskriver! Kan gå raskt til sinne og melt down :shy: Så bra at helsesykepleier ikke var bekymret, det er jo betryggende!

Hmm, det har jeg faktisk ikke tenkt over selv, men opplever raskere fremgang i språket når han er mer hjemme ja!
 
Vi har det helt likt. Langt fremme motorisk, språkforståelse og babling. Først nå etter han bikket 2,5 år hører vi det kommer mer og mer og at han faktisk tar seg tid til å prøve mer og at det begynner å komme setninger :p bhg eller helsestasjonen er ikke bekymret da han er flink til å gjøre seg forstått og forstår alt :)
 
Vi har det helt likt. Langt fremme motorisk, språkforståelse og babling. Først nå etter han bikket 2,5 år hører vi det kommer mer og mer og at han faktisk tar seg tid til å prøve mer og at det begynner å komme setninger :p bhg eller helsestasjonen er ikke bekymret da han er flink til å gjøre seg forstått og forstår alt :)
Veldig betryggende å høre! Barnehagen sa i dag at de ikke hadde noen bekymringer i forhold til språket, og at han forstår alt opplever de :)
 
Det er et godt poeng! Noen blir fort litt bastante ja, men merkelig å være så påståelig når det ikke stemmer :wideyed:
Enig! Var vel og merke litt problemer i starten pga en melkeproteinallergi, men jeg opplevde det som en stadig jakt etter avvik fra normalen, selv uten symptomer på dette. Jeg digger helsesykepleier vi har nå, men i starten vekslet vi mellom to, og hun andre var virkelig noe for seg selv :banghead:
 
Back
Topp