Spontanabort uke 8 og progesteron

[Isond]

Hadde i natt en spontanabort. Store klumper i stort antall og masse blod, og så også det bittelille fosteret.
Har lest at noen får progesteron tidlig i svangerskapet. Kunne det ha hindret denne aborten, eller fungerer det ikke sånn?
Hadde i forrige uke to store styrtblødninger med masse store klumper, men så etter det et levende foster med passende størrelse utfra lengde på graviditet(på tirsdag).

Det er vondt å tenke på om progesteron kunne redder fosteret, eller er dette tanker uten noe hold i? Er selvsagt lettere å leve med at fosteret hadde avvik og at kroppen ordnet opp pga det.

Men fikk beskjed på sykehuset at store blødninger kunne i verste fall ta med seg fosteret ut, og er redd for at fosteret kan ha vært friskt men skylt ut pga massive blødninger. Kunne det vært forhindret med progesteron?

Og, siden jeg blødde store mengder både blod, klumper og foster i natt, trenger jeg likevel abortpiller eller ordner kroppen det selv? Eller kan jeg komme raskere i gang med eggløsning om jeg får abortpiller?

 

[Krølline]

Trist at du har mistet. I de aller fleste tilfeller er det feil på fosteret som gjør at man aborterte. Progesteron kan nok hjelpe for noen, men da er det vel fordi kroppen produserer for lite selv. Det brukes mye ved ivf, men da er det vel for å balansere fordi kroppen er full av hormoner.

Høres jo ut som du har hatt en fullstendig abort. Så sant du ikke blør masse framover eller du har noen smerter e.l. ordner mest sannsynlig kroppen opp selv. Jeg vet en del tar graviditetstester for å sjekke at hcg går ned. Jeg har hatt en SA, da ordnet kroppen opp selv. Blødde i 14 daget og fikk så mensen ca 5 uker etter.

Håper du lykkes snart

 

[Isond]

Takk for svar.

Jeg har knapt blødd siden den natten spontanaborten skjedde. Men har jo blødd daglig siden uke 5, inkludert flere styrtblødninger i uke 7, og så da aborten skjedde.
Det er kun spotting og litt blod ved dobesøk nå, håper det ikke varer så veldig lenge.
Har lest at flere med truende abort/blødninger har fått progesteron, men det var aldri et tema i min kontakt med gynekologene på sykehuset. Håper ikke jeg mistet et helt friskt foster.

 

[Krølline]

Er det første gang du har mistet? Hvis det er det, sender jeg en ekstra stor klem Husker tilbake til min første abort. Det var virkelig tungt og myyye usikkerhet. Min første abort var en SA i uke 6/7. Det var med IVF. Jeg fikk aldri store blødninger. Trodde lenge det bare var uskyldig blødning, helt til jeg var inne på TUL. Klarte da ikke å få spurt om noe som helst ifm TUL. Tok da etterpå kontakt med fastlegen men han var sykmeldt/ferie, og på IVF-avd var det sykepleierstreik. Jeg lurte jo på om det var en fullverdig abort og om noe burde undersøkes. Men når jeg forsøkte å ringe fikk jeg bare snakket med stressa folk som nesten ble sinte, når jeg "bare" ringte om en abort. Hadde noen bare hørt på hva jeg lurte på og gitt meg litt forklaring og forståelse, så hadde føltes mindre tungt. Jeg klarte heldigvis å komme meg gjennom det, og fikk heldigvis svar ved å stille spørsmål i forumet her og lese hva andre hadde skrevet. Har også en fabelaktig mann. Men litt ille at man må ty til internett for å få svar ved slike hendelser. Men kroppen ordnet opp selv og det gjør det jo som regel.