J
Jesse
Guest
Huff! Jeg er ikke anonym, but here we go!
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette eller hva jeg vil frem til, men jeg mistenker at jeg har en spiseforstyrrelse.
Om jeg har det er det ikke anoreksi, men det heller nok mer mot bulimi.
Det begynte vel i bunn og grunn for ca. 10 år siden etter en voldtekt. Jeg begynte å kaste opp maten til tider for jeg var fet og stygg. Jeg gjorde det helt til søsteren min stod utenfor badet en dag når jeg var ferdig og sa at hun kunne høre jeg kastet opp. Da sluttet jeg å gjøre det hjemme. Da begynte jeg å ese ut. Jeg spiste mye usunn mat, spesielt popcorn og jeg kunne jo ikke få det opp igjen for ingen skulle vite om det.
Etterhvert ble jeg vant med å ikke kaste opp, bare stappe i meg mat og godterier. Jeg ble aldri veldig tjukk, bare litt tjukk.
Så, for 4 år siden, fant jeg ut at nok var nok. Jeg hadde da flyttet sammen min nåværende mann og vi hadde det veldig bra sammen, men vi syntes begge at jeg var litt for stor så jeg begynte å slanke meg.
Jeg valgte Nutrilett og når jeg så vekta gikk nedover var jeg hekta. Jeg ble helt avhengig og kan vel si at jeg da utviklet lett anoreksi. Jeg drakk kun shaker og spiste suppe. Det var det eneste jeg levde på i 6 mnd. Etter 6 mnd. ville jeg begynne å spise normalt igjen etter å ha gått ned 15 kilo, men da gikk det ikke. Jeg klarte ikke holde på maten. Alt jeg spiste kom opp igjen. Tilslutt ble det så ille at i løpet av en dag holdt det med å spise kun 1 egg (!) og jeg sov det meste av dagen. Endte tilslutt med å gå ned 21 kg. på 1,5 år.
Så ble jeg gravid og de første ukene spiste jeg ingenting, men jeg visste at dersom jeg ville beholde barnet måtte jeg spise! Dum som jeg var så kjøpte jeg potetgull og cola. Da var jeg igang igjen! Jeg stappa i meg søtsaker og popcorn igjen. Gikk opp alle kiloene igjen. Heldigvis gikk ikke dette utover barnet og det ble født friskt og fint til termin.
2 år etterpå har jeg fortsatt startvekten som jeg en gang klarte å kvitte meg med, men nå er ting på feil spor igjen.
Jeg spiser nesten ingenting. Spiser kanskje middag og hvis jeg virkelig skeier ut kan jeg stappe i meg seigmenn, men rett etter jeg har spist og resten av dagen går jeg på badet og kaster opp.
Jeg gjør det i det stille og later som jeg bare er på do. Jeg brekker meg ikke, men har funnet ut hvordan jeg skal kunne kaste opp uten å lage lyd eller stikke fingeren i halsen. Jeg stopper ikke før jeg har så vondt i halsen at jeg nesten må holde meg fast for å få opp siste rest i magen pga. smerter. Jeg bruker også avføringsmidler opptil 3 ganger i uken og veier meg flere ganger daglig. Er vekta gått for mye opp iløpet av en dag spiser jeg ikke dagen etter.
De siste 3 ukene har jeg gått ned 5 kilo og jeg er kjempe glad for det, men vet jo at dette ikke kan fortsette.
Jeg aner virkelig ikke hvor jeg ville med dette, jeg måtte bare få det ut et sted.
Takk for at du leste
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette eller hva jeg vil frem til, men jeg mistenker at jeg har en spiseforstyrrelse.
Om jeg har det er det ikke anoreksi, men det heller nok mer mot bulimi.
Det begynte vel i bunn og grunn for ca. 10 år siden etter en voldtekt. Jeg begynte å kaste opp maten til tider for jeg var fet og stygg. Jeg gjorde det helt til søsteren min stod utenfor badet en dag når jeg var ferdig og sa at hun kunne høre jeg kastet opp. Da sluttet jeg å gjøre det hjemme. Da begynte jeg å ese ut. Jeg spiste mye usunn mat, spesielt popcorn og jeg kunne jo ikke få det opp igjen for ingen skulle vite om det.
Etterhvert ble jeg vant med å ikke kaste opp, bare stappe i meg mat og godterier. Jeg ble aldri veldig tjukk, bare litt tjukk.
Så, for 4 år siden, fant jeg ut at nok var nok. Jeg hadde da flyttet sammen min nåværende mann og vi hadde det veldig bra sammen, men vi syntes begge at jeg var litt for stor så jeg begynte å slanke meg.
Jeg valgte Nutrilett og når jeg så vekta gikk nedover var jeg hekta. Jeg ble helt avhengig og kan vel si at jeg da utviklet lett anoreksi. Jeg drakk kun shaker og spiste suppe. Det var det eneste jeg levde på i 6 mnd. Etter 6 mnd. ville jeg begynne å spise normalt igjen etter å ha gått ned 15 kilo, men da gikk det ikke. Jeg klarte ikke holde på maten. Alt jeg spiste kom opp igjen. Tilslutt ble det så ille at i løpet av en dag holdt det med å spise kun 1 egg (!) og jeg sov det meste av dagen. Endte tilslutt med å gå ned 21 kg. på 1,5 år.
Så ble jeg gravid og de første ukene spiste jeg ingenting, men jeg visste at dersom jeg ville beholde barnet måtte jeg spise! Dum som jeg var så kjøpte jeg potetgull og cola. Da var jeg igang igjen! Jeg stappa i meg søtsaker og popcorn igjen. Gikk opp alle kiloene igjen. Heldigvis gikk ikke dette utover barnet og det ble født friskt og fint til termin.
2 år etterpå har jeg fortsatt startvekten som jeg en gang klarte å kvitte meg med, men nå er ting på feil spor igjen.
Jeg spiser nesten ingenting. Spiser kanskje middag og hvis jeg virkelig skeier ut kan jeg stappe i meg seigmenn, men rett etter jeg har spist og resten av dagen går jeg på badet og kaster opp.
Jeg gjør det i det stille og later som jeg bare er på do. Jeg brekker meg ikke, men har funnet ut hvordan jeg skal kunne kaste opp uten å lage lyd eller stikke fingeren i halsen. Jeg stopper ikke før jeg har så vondt i halsen at jeg nesten må holde meg fast for å få opp siste rest i magen pga. smerter. Jeg bruker også avføringsmidler opptil 3 ganger i uken og veier meg flere ganger daglig. Er vekta gått for mye opp iløpet av en dag spiser jeg ikke dagen etter.
De siste 3 ukene har jeg gått ned 5 kilo og jeg er kjempe glad for det, men vet jo at dette ikke kan fortsette.
Jeg aner virkelig ikke hvor jeg ville med dette, jeg måtte bare få det ut et sted.
Takk for at du leste
