Spedbarnstiden

Fridam

Glad i forumet
Augustlykke 2015
Marshmallows 2022
Er det noen med barn fra før her, som har lyst til å fortelle litt om hvordan spedbarnstiden var? :) Er gravid for første gang, og er så utrolig spent på hva jeg har i vente. Hva var det beste, og hva var den største utfordringen? :)
 
Er det noen med barn fra før her, som har lyst til å fortelle litt om hvordan spedbarnstiden var? :) Er gravid for første gang, og er så utrolig spent på hva jeg har i vente. Hva var det beste, og hva var den største utfordringen? :)

Føler det samme som deg.. Aner ikke hvordan det vil bli..! Enda føles det så uvirkelig!
 
Nr1 var den fantastisk. Trilleturer, sove lenge om morgenen, bare kos og latter.

Nr2 hadde kolikk til hun var 4mnder. Det var jævlig. Hun skrek fra 21 til 2-3 om natta hver eneste kveld, mange kvelder var jeg så sliten at jeg bare ville kaste henne ut vinduet. Gjorde jo ikke det, men etter 4mnder med minimalt med søvn følte jeg meg gal. Mange netter stos jeg å gråt mens jeg vugga vogn, trillet henne ute, eller bærte henne. Så fikk jeg dårlig samvittighet og gråt enda mere fordi jeg ikke klarte å trøste henne.

Så er veldig spent denne gangen!
 
Her har jeg hatt to veldig like barn så langt.

Glade i å sove og veldig rolige unger. Så spedbarnstiden var fantastisk. Spise, sove og skifte bleie. Gikk mye tur.
 
Nå har jeg bare en, så er spent på denne gangen når det blir to:P

Men med lillegutt var de første mnd fantastiske:) han var glad i å sove, og vi tilbragte uendelige timer på sofaen med han sovende på meg eller ved siden av meg! Vi gikk på tur, var med barselvenninner, kafe/bytur, babykino og masse kos, men fant likevel en balanse så det ikke ble for mye styr:)

De første to mnd hadde vi ca to timer gråting hver kveld, begynte mellom 21 og 23 vanligvis! Da gikk vi rundt i leiligheten med bæresele eller vuggende i bilstol:P Den tredje mnd begynte vi med en ekstra kveldsflaske i tillegg til amming, og det var tydeligvis det som skulle til! Han var aldri en "puppegutt", selv om jeg holdt på ammingen så lenge jeg kunne! Klarte meg såvidt med 1-2 ammemåltider til han var ca 6-7mnd:) han fant ganske fort en type døgnrytme, og sov fine netter, og litt utpå morgenen! Bortsett fra kveldsgråtingen var han en veldig fornøyd og blid baby:)

(Vi fikk søvnproblemene fra 6-12 mnd, mens mange har det omvendt og merker bedring da)

Så veldig spent om vi skal få oppleve en så rolig tid neste gang også, eller om det blir helt annerledes! Hadde hørt alle de verste historiene på forhånd, så ble egentlig veldig positivt overrasket, men det er nok veldig individuelt fra baby til baby:) men er uansett herlig å se det lille nurket vokse og etterhvert få en egen personlighet, og bli kjent med de!!!

Ble gjerne litt langt og rotete dette her, men vanskelig å summere så mye ned i ett innlegg:P
 
Nr 1. Lange trilletur, sov mye og lenge,ammet i 11mnd.fullammet i 4.. alt var supert og storkosa meg :-)
Nr 2 hun hatet vogn :-P sov lite, kresen! Fullammet i 14 mnd, ammet i maaaange mnd! Kosa meg like mye med nr to. Samsovet til hun var 2.
Nr 3 var litt lik sin søster med soving, ferdig med dagsblunder mellom 9-11 mnd. Spise godt og ammet til jeg ble gravid med nr 4 (21mnd mellom de) som var et nattedyr men rolig hele tiden. Sov lite! Og Fullammet i 9 mnd på én pupp :-P
 
Det er så mye man vil fortelle... Men skal jeg velge noe så er det:

Husk at det er ikke 100% sikkert at det blir så fantastisk som "alle" sier. Jeg var gravid, spent og gru/gledet meg.
"Alle" jeg snakket med sa typ: "åh, nyt tiden, den flyr forbi!"

Jeg skulle så inderlig ønske at noen forberedte meg på at, det er ikke sikkert det blir så sinnsykt bra i førsten. Det er ikke sikkert tiden flyr forbi..
Min datter skrek fra det minuttet hun kom til verden. Hun sov 30 min i døgnet(!!!) ellers baaare skrek hun. Vi ble innlagt på sykehus etter 2 uker, da hadde jeg vært våken mer eller mindre i 2 uker selv... Sykehuset valgte og ta røntgen, noe som viste det de mistenkte.
Ekstremt tilfelle av kolikk.
De sa :"hun gråter med god grunn, hele magen er full av luft."
Desverre kan de ikke gjøre noe med kolikk. Hun hadde til hun var 6 mnd, men med bedring i 4 mnd.
Overlegen skulle selv ut i pappa permisjon og han sa at han håpet virkelig ikke han måtte oppleve det samme.
Vi prøvde kiropraktor, refleksolog, kuttet ut melkeproteiner, minifom, litt sukkervann, listen er uendelig. Det er ikke alltid slik at det hjelper, og det gjorde det desverre ikke med oss.

Jeg vil ikke skremme noen. Men jeg syns det er for lite fokus på det at det kan hende det ikke bare er rosa skyer... Det er faktisk grunnen til at vi har ventet med nr2. Har ventet 4 år nå, fordi jeg egentlig ikke tørr igjen...

Er kjempe redd, men allikevel mye mer forberedt enn sist!
 
Nr 1 skrekk fra hun kom til og til hun var 4 mnd. Fikk sldri noe normalt søvn mønster på henne før hun var 3.
Men hun var rolig og fornøyd til tross for lite søvn.

Nr 2 sov aldri lengre enn 20 min i strekk det første året!! Trudde jeg skulle dø av søvn mangel så ble insovnings medisin når hun var 1 noe som hjalp. Gud så godt det var å sove da ja :) vilje sterk utav tusen men hverdens beste jente for det om :)

Har vært en berg og dal bane med mine og så trøtt at jeg kunne sovne stående men de er helt klart vert d :)

Så veldig spent på nr 3 :) :)
 
Kosa med veldig med nr 1. Gikk på babysvømming, barseltreff og babysang. Gikk turer, besøkte familier og venner og farta rundt overalt hvor jeg kunne vise henne fram :)
Ganske rastløs av meg og så ble med på det som var! Var i barselgruppe i kommunen i tillegg til at vi var en buskerud gjeng fra babyverden.
 
Back
Topp