Nå har jeg bare en, så er spent på denne gangen når det blir to
Men med lillegutt var de første mnd fantastiske

han var glad i å sove, og vi tilbragte uendelige timer på sofaen med han sovende på meg eller ved siden av meg! Vi gikk på tur, var med barselvenninner, kafe/bytur, babykino og masse kos, men fant likevel en balanse så det ikke ble for mye styr
De første to mnd hadde vi ca to timer gråting hver kveld, begynte mellom 21 og 23 vanligvis! Da gikk vi rundt i leiligheten med bæresele eller vuggende i bilstol

Den tredje mnd begynte vi med en ekstra kveldsflaske i tillegg til amming, og det var tydeligvis det som skulle til! Han var aldri en "puppegutt", selv om jeg holdt på ammingen så lenge jeg kunne! Klarte meg såvidt med 1-2 ammemåltider til han var ca 6-7mnd

han fant ganske fort en type døgnrytme, og sov fine netter, og litt utpå morgenen! Bortsett fra kveldsgråtingen var han en veldig fornøyd og blid baby
(Vi fikk søvnproblemene fra 6-12 mnd, mens mange har det omvendt og merker bedring da)
Så veldig spent om vi skal få oppleve en så rolig tid neste gang også, eller om det blir helt annerledes! Hadde hørt alle de verste historiene på forhånd, så ble egentlig veldig positivt overrasket, men det er nok veldig individuelt fra baby til baby

men er uansett herlig å se det lille nurket vokse og etterhvert få en egen personlighet, og bli kjent med de!!!
Ble gjerne litt langt og rotete dette her, men vanskelig å summere så mye ned i ett innlegg
