Kan jeg spørre hva dere gjorde for å få bukt på økonomien?

fikk dere hjelp?
Sent from my iPhone using BV Forum
Ja det kan du, men det er en lang historie da, så for at du skal skjønne greia så skriver jeg alt

Nei vi fikk ikke hjelp, her var det jeg som tok i ett tak.
Jeg har alltid vært pengebevisst, og da jeg flyttet inn med gubben min så visst ikke jeg om all den gjelda han hadde, som han ikke brydde seg om. Han ville ikke at jeg skulle åpne posten hans, det skulle han selv og deretter kastet han det. Til slutt sa det stopp for min del og jeg begynte å åpne posten, jeg fikk hakeslep og var på nære og nippe til å gå ifra han, men stakkaren trengte jo hjelp og jeg likte han meget godt (hadde følelsen av at han var DEN rette). Jeg fikk overtalt han til å snakke med sine foreldre, men han hadde allerede vært gjennom prosessen en gang tidligere og var veldig flau for å måtte spørre om hjelp igjen. Jeg måtte faktisk presse han til det ytterste punktet for jeg visste at dette kunne ikke fortsette. Rentene på alle de forskjellige sakene steg jo for hver gang og noen saker hadde gått til fylkesnemda eller hva det kalles, brever fra politiet ihvertfall.
Foreldrene forsto han selvfølgelig, og de ville hjelpe. Derfor tok dem opp mer lån i billånet hans (bilen står i hans navn, men lånet står i foreldrenes navn ettersom han ikke er kredittverdig) slik at vi kunne få betalt alle kreditorene osv. Banken var veldig grei. Det var snakk om +700.000 kr i det som kategoriseres som smågjeld og foreldrene fikk altså ta opp lån på det beløpet. Ikke kredittkort for det hadde han ikke lov til å ha ettersom han hadde allerede vært på en smell.
I prosessen med betalingen var det mange av kreditorene som var villig til å senke beløpene visst vi fikk betalt inn alt og bli ferdig med det, noe som vi kunne ettersom vi hadde fått lånet, men det gjaldt å prute og spørre. Det var en lang og slitsom prosess og gubben var klar til å gi opp hele tiden. Det var jeg som hadde funnet alle kreditorene han skyldte penger og det var jeg som hadde skrevet listen opp og fått dem til å sende det han sto i gjeld for. Etterhvert fikk pappan hans ta over for jeg var på tiden blitt gravid og var sliten. En kreditor uteble etter vi var ferdig å betale alt, men jeg fikk dem til å gi gubben en avtale om ett månedlig beløp og den er han ferdig med i september i år.
Det var på tide å lage en oversikt over hvor pengene gikk, hvor mye vi brukte og hvilke faste utgifter vi hadde. Hva kunne vi kutte pengebruken på osv. Gubben var faktisk den som fant ett godt excel-dokument på nettet hvor vi bare kunne skrive inn utgiftene og lønna på, også regner den ut hvor mye vi går i minus eller pluss. Vi bruker det enda, så bare si ifra visst du er interessert
Da var det bare å gå gjennom faktura-bunken med betalte regninger, og finne ut hva som var fast. Alt ble ført inn i budsjettet. Vi fant ut at matbudsjettet lå langt over nødvendighetene og derfor satte jeg det ned til 4000 kr i måneden. 1000 kr i uka, men da gjaldt god planlegging av middagslister og råvarer. Vi kuttet ned på godteri/chips og brus fordi dette var svindyrt (og det lever vi fint og godt uten per dags dato fordi frukt er billigere og ikke så kvalmende!). Vi kuttet andre utgifter som ikke var nødvendig, byttet strømleverandør og mobilabonnement osv.
Vi gikk noen måneder i minus, og vi måtte låne noen +/-500 kr hver måned av foreldrene til gubben for å få råd til mat (mine foreldre sliter økonomisk selv, og det er kanskje derfor jeg har vært så bevisst på økonomi).. Vi prioriterte regninger og mat, så det ble jo omtrent ett helt år uten shopping av klær og andre div. saker, men måtte slike ting kjøpes så var det rett inn i budsjettet med prisen. Det året begynte vi også å bake våre egne brød, vi sparte 900 kr i måneden på det. Etterhvert begynte vi å gå noen få kroner i pluss, det var snakk om 2 kroner, til 10 kroner. Gubben fikk seg en ekstrajobb og jeg gikk opp i lønn. Og deretter hadde vi plutselig 1000 kr ekstra osv.
Det har rett og slett tatt tid, nå på det tredje året begynner det å skinne. I begynnelsen syntes vi at 4000 kr til mat i mnd var kjempe lite, men nå bruker vi ikke mer enn maks 800 kr i uka, og da snakker vi middag 7 dager i uka, pålegg/smør og brødmat, likevel greit å 200 kr til ekstra ting, som dopapir, tannkrem, bleier, våtservietter og slikt.
Det krever bare litt (mye) planlegging, og man må være villig til å gå inn for det. Gjør man ikke det skikkelig så kan man heller ikke regne med å få noe ut av det. Derfor har det vært veldig slitsomt og tungt for min del, for gubben har ikke alltid vært like høy i hatten og jeg har måttet si nei til ting og tang, men han takker meg den dag idag for at jeg først og fremst ble og hjalp han og at vi nå kan spare så mye som vi kan gjøre. Han skryter jo av meg og sier at det var jeg som fikset økonomien hans og at han står i "gjeld" til meg for det, er veldig godt å faktisk få den anerkjennelsen og at han selv forstår at det er mitt verk. Fik mange tips fra det derre tv-programmet, luksusfellen

Heldigvis har gubben lært mye og han er lettere å ha med og gjøre nå, han går inn for det selv nå som han ser resultatene
Om du har noen videre spørsmål, så bare spør! Eller om du er interessert i det budsjett-arket
