Hva skjer når man er over den grensen da?
Da kommer altså overformynderiet og tar pengene i forvaring, slik at de ikke kan brukes før barnet er 18 år, og da får barnet selv kontroll over ALLE pengene.
Pengene er IKKE deres, men VÅRE. ..
Så hjertens enig med deg!
Vi har åpnet to kontoer til Viktor. Den ene er til gaver fra andre, og de skal han til en viss grad få bestemme over selv, slik vi gjorde med kontanter vi fikk til bursdag. Spare og ha med på ferie, eller til en bestemt leke som koster mye, og slike ting. Og dersom han vil ha noe han trenger, men "må" ha et spesielt dyr merke eller en fancy utgave, feks legge til selv om han absolutt skal ha en ekstra dyr sykkel, eller masse unødvendige merkeklær (Gud forby
)
Og så har vi en til barnetrygden.Tror jeg har sagt noe av det samme i de utallige andre trådene om sparing; Jeg tenker at vi absolutt skal være med å spare, og å hjelpe Viktor å etablere seg. Det er nå engang blitt slik at foreldre må trå til mye mer enn vår foreldregenerasjon måtte. Nå kan snart ikke unge etablere seg uten kausjonist eller en klekkelig egenandel.
MEN.... Barnetrygden har vel heller aldri vært tenkt som noen sparetilskudd fra staten, men penger man skal bruke på barnets løpende behov, og jeg kommer ikke til å spinke og spare og gå på akkord med det Viktor trenger
nå, for at han skal få et lass med penger om 18 år. Så vi kommer til å bruke barnetrygden om vi må, på godt yttertøy, fritidsutstyr, evnt tenbibelskole-feiring (vår form for konfirmasjon), skoleturer og slike ting.
Kanskje tilskudd til lappen og evnt en fornuftig bil. Det er noe vi må vurdere fortløpende.
Vi kommer heller ikke til å gi ham full tilgang til alle pengene på 18-årsdagen. Vi diskuterer også fremdeles hvorvidt han i det hele tatt skal få vite at den kontoen finnes før det blir nødvendig (Om han da skryter av at han skal få så så mye når han blir så så gammel, kommer han til å få klar beskjed om at den slags er ufint og uønsket.)
Når det er sagt så har vi relativt romslig økonomi, og det er herlig å endelig ha noen andre å shoppe til, så selv om jeg kan høres ut som en gjerrigknark som kommer til å utlevere regning på kost og losji, kommer nok Viktor til å få det han trenger og litt jeg synes han "bare må ha", uten at sparekontoen skrumper inn
Vi får nå se på det 
