Spøkelse

Dette føler jeg er et slikt tabu tema, men det er sykt merkelig at du skriver dette innlegget akkurat nå. For 1t siden reiste det en dame fra oss som "jaga" vekk en mann som tydeligvis har vært på besøk hos oss i noen år :P
Frøkna her var som din, men hun har også blitt redd. Hun har ikke villet sove i dette huset på en måned, så vi har vært hos min mor i 2 uker. Der har vi en helt annen unge en den vi har hatt hjemme, helt til i dag :)
Nå ligger hun å sover helt i ro i senga si (snart 1t).
Her har det vært en syk endring iallfall så for folk tenke det de måtte tenke ;)
 
Lillegutt blir av og til underholdt av noe jeg ikke kan se. Han ser en retning og flirer og ler. Har og sett at han følger noe med blikket og smiler. Er dette vanlig eller er det et spøkelse? [emoji16]

Min også gjør sånn.. må jo begynne å lure hva de ser på..
 
Samme her, hun sitter stadig vekk å titter inn på kjøkkenet akkurat som det er noen der inne :o
 
Min og har gjort sånn. Han kan ligge i vippestolen eller sofan, også ser jeg ned på han og vi tuller og ler. Men plutselig går blikket hans rett forbi hodet mitt og han blir helt alvorlig. Litt ekkelt å være hjemme alene på kveldstid når han gjør sånt.
 
Huff ja, særlig på soverommet holder hun på sånn :o Helt forferdelig når mannen jobber natt og baby våkner livredd..
 
Mini gjorde det når han var liten og vi var i huset oldefaren hans bygde. De sa han gikk igjen der, og han pleide å leke med barna. Så når mini satt alene og lekte hermelek og holdt på å le seg ihjel da fikk jeg litt frysninger :p
 
Det sies jo at barn ser sånt som vi "vanlige voksne" ikke gjør - og at det er mer mellom himmel og jord er jeg overbevist om. Har ikke opplevd noe selv, men vet om andre som har opplevd ting med barna sine, bl.a. "se mamma! der er mannen" og pekte bak henne, men det var jo ingen mann der - innmari creepy.. Får frysninger bare jeg leser og skriver om det jeg!
 
Lille her "pratet" veldig til ene bildet vi har på veggen i stuen når hun var mindre. Pleide å si at hun snakket med engler. Men, jo eldre hun har blitt jo mer sint blir hun i stemmen når hun gjør det. I det siste har hun våknet hylende på soverommet, men håper det ikke har noe med "englene" å gjøre:o
 
Dette føler jeg er et slikt tabu tema, men det er sykt merkelig at du skriver dette innlegget akkurat nå. For 1t siden reiste det en dame fra oss som "jaga" vekk en mann som tydeligvis har vært på besøk hos oss i noen år [emoji14]
Frøkna her var som din, men hun har også blitt redd. Hun har ikke villet sove i dette huset på en måned, så vi har vært hos min mor i 2 uker. Der har vi en helt annen unge en den vi har hatt hjemme, helt til i dag :)
Nå ligger hun å sover helt i ro i senga si (snart 1t).
Her har det vært en syk endring iallfall så for folk tenke det de måtte tenke ;)
Ja det er tabu tema. Føler ikke jeg kan snakke med venner eller familie om det uten å bli ledd eller fnyst av. Så spennende det du forteller. Var det en synsk som kom og jagde ut mannen? Hvilke tegn fikk dere på at han var hos dere? Lillegutt her er heldigvis aldri redd. Tvertimot faktisk. Derfor føler ikke jeg meg redd heller.
 
Min og har gjort sånn. Han kan ligge i vippestolen eller sofan, også ser jeg ned på han og vi tuller og ler. Men plutselig går blikket hans rett forbi hodet mitt og han blir helt alvorlig. Litt ekkelt å være hjemme alene på kveldstid når han gjør sånt.
Kan tenke meg at det er litt creepy ja.. særlig hvis han blir alvorlig. Jeg husker storesøster hadde sånne reaksjoner. Da jobbde mannen kveld/nattskift. Det var litt ufyselig. Men i det huset vi bodde i den gangen var det noe veldig utrivelig. Jeg fikk alltid en ekkel følelse i trappene. Vi fant ut at huset var bygget på en branntomt. Har ikke funnet ut hva som skjedde der.
 
Huff ja, særlig på soverommet holder hun på sånn :o Helt forferdelig når mannen jobber natt og baby våkner livredd..
Nei fysj så ekkelt. Kanskje det er noe på soverommet deres. Våkner hun plutselig og er redd på natten? Jeg beskrev et hus vi bodde i et par poster over her. Der vi bodde når storesøster var baby. Hun kunne bråvåkne om natten og hyle av redsel. Gjerne sånn i 3 tiden på natten. Vi flyttet derfra. Jeg kunne ikke komme meg fort nok bort. Det som eventuelt er her vi bor nå får jeg ikke en dårlig følelse av iallefall.
 
Mini gjorde det når han var liten og vi var i huset oldefaren hans bygde. De sa han gikk igjen der, og han pleide å leke med barna. Så når mini satt alene og lekte hermelek og holdt på å le seg ihjel da fikk jeg litt frysninger :p
Det er så koselig og samtidig skremmende. Tenk så fantastisk at barna får oppleve han. Kjenner jeg håper det et oldefaren til mine barn som er her. Huset hans ble nettopp revet. Vi har tatt vare på to av godstolene hans. Kanskje han har kommet hit :)
 
Det sies jo at barn ser sånt som vi "vanlige voksne" ikke gjør - og at det er mer mellom himmel og jord er jeg overbevist om. Har ikke opplevd noe selv, men vet om andre som har opplevd ting med barna sine, bl.a. "se mamma! der er mannen" og pekte bak henne, men det var jo ingen mann der - innmari creepy.. Får frysninger bare jeg leser og skriver om det jeg!
Jeg tror og det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se. På en måte er det litt godt. Men det er litt creepy og. Særlig hvis det er ukjent eller at barna blir redde. Lillegutt er heldigvis bare glad for det som er her. Jeg kan både dusje og pumpe mens han blir underholdt. Så hva det enn er så hjelper den meg og :)
 
Lille her "pratet" veldig til ene bildet vi har på veggen i stuen når hun var mindre. Pleide å si at hun snakket med engler. Men, jo eldre hun har blitt jo mer sint blir hun i stemmen når hun gjør det. I det siste har hun våknet hylende på soverommet, men håper det ikke har noe med "englene" å gjøre:o
Hva slags bilde er det? Det må jo ha en effekt på henne på en både god og dårlig måte. Storesøster fikk panikk av et bilde som hang på veggen i en ferieleilighet vi leide i Danmark. Hun klynket som en hund. Vi måtte ta det ned og henge det fint opp igjen når vi reiste.
 
Back
Topp