Sovne selv!?

KSO

KSO

Juni12s omtenksomme
VIP
Snuppa mi på 15 uker klarer ikke å sovne av seg selv. Hun sovner enten i vuggen ved at vi vugger, byssing, i vogn, bilstol eller ved pupp. Men det å legge henne ned i sengen sin og der skal hun sovne selv går ikke! Venner, familie ++ sier at det er jo bare å legge henne ned så sovner hun tilslutt. Men da er det hyling, og det tar ikke slutt!! Jeg tenker at det ikke er så farlig om hun trenger hjelp de første mnd til å sovne og at dette kanskje går seg til når hun blir litt større og får fast føde. Hva tenker dere? Hvordan gjør dere det med deres barn?
 
Det sies at det er lurt å begynne tidlig med å legge barna til å sovne selv.. Men du må bare gjøre som du syns er best for barnet ditt ;)
Her legger jeg lillegutt i senga si med smukken i munnen, det tar ca et kvarter før han sovner..
 
Vi har det akkurat likt som deg! Kun byssing som gjelder. Dersom vi legger henne ned i senga si, blir det skriking. En sjelden gang går det fint å legge henne ned. Lurer på om hun rett og slett er overtrøtt når vi legger henne? 

Skulle ønske jeg hadde et fasit svar på hvordan hun kan finne søvnen selv, men det har jeg ikke... Kanskje noen andre? 
 

Mittlillemirakel skrev:
Det sies at det er lurt å begynne tidlig med å legge barna til å sovne selv.. Men du må bare gjøre som du syns er best for barnet ditt ;)
Her legger jeg lillegutt i senga si med smukken i munnen, det tar ca et kvarter før han sovner..

Jeg tror hun hadde klart å sovne selv om hun tok smokk. Hun har veldig sugebehov. Men dette har vi øvd på i 3 mnd nå og hun vil ikke ha smokk. jaja :)
 

Micca skrev:
Vi har det akkurat likt som deg! Kun byssing som gjelder. Dersom vi legger henne ned i senga si, blir det skriking. En sjelden gang går det fint å legge henne ned. Lurer på om hun rett og slett er overtrøtt når vi legger henne? 

Skulle ønske jeg hadde et fasit svar på hvordan hun kan finne søvnen selv, men det har jeg ikke... Kanskje noen andre? 

"Godt" å høre at andre også har det slik. Vi kan legge hun ned i sengen en liten stund og hun kan ligge å se i taket ++, men når hun finner ut at dette gidder hun ikke mer så begynner hylingen, hehe. Det er jo ikke noe fasit svar, det sier alle. Men jeg kunne også ønsket at det var en ting som funket for alle. Jaja, det går vel over. 
Søsteren min sa at hun slet med det samme, men at det gikk seg til etterhvert. Så håper på det samme :)
 
Her varierer det veldig. Om kvelden er det ikke noe problem å legge henne over i sin seng. Men så ammer jeg liggende i vpr seng på mørkt rom da, så hun sovner jo nesten ved puppen. Men hun våkner jo til når jeg flytter på henne. To kvelder nå har hun slitt mer og sutra når jeg har flytta henne, men det er fordi hun har vært ekstremt overtrøtt. På dagtid varierer det hvordan hun sovner. Noen dager må hun trilles, andre dager, som i dag, så sovna hun ikke før jeg satte fra meg vogna i bhg for å gå inn å hente storebror. Da hadde jeg trilla i 20 min for å få henne til å sove ;p Jeg tror du bare må gjøre det som er best for dere jeg. Jeg ammet storebror i søvn frem til han var 6 mnd jeg, og han har aldri hatt problem med å sovne av seg selv etter deg. Han har alltid sovna kjapt når han legger seg etterhvert som han har blitt eldre. Aldri stått opp igjen på kvelden. Så jeg er ikke så sikker på at de blir skjemt bort jeg. Noen kanskje, men ikke alle. Dessuten er våre så små at de bare har godt av nærheten mener jeg.
 

Klatremus Lillemann skrev:
Her varierer det veldig. Om kvelden er det ikke noe problem å legge henne over i sin seng. Men så ammer jeg liggende i vpr seng på mørkt rom da, så hun sovner jo nesten ved puppen. Men hun våkner jo til når jeg flytter på henne. To kvelder nå har hun slitt mer og sutra når jeg har flytta henne, men det er fordi hun har vært ekstremt overtrøtt. På dagtid varierer det hvordan hun sovner. Noen dager må hun trilles, andre dager, som i dag, så sovna hun ikke før jeg satte fra meg vogna i bhg for å gå inn å hente storebror. Da hadde jeg trilla i 20 min for å få henne til å sove ;p Jeg tror du bare må gjøre det som er best for dere jeg. Jeg ammet storebror i søvn frem til han var 6 mnd jeg, og han har aldri hatt problem med å sovne av seg selv etter deg. Han har alltid sovna kjapt når han legger seg etterhvert som han har blitt eldre. Aldri stått opp igjen på kvelden. Så jeg er ikke så sikker på at de blir skjemt bort jeg. Noen kanskje, men ikke alle. Dessuten er våre så små at de bare har godt av nærheten mener jeg.
Takk, det var godt å høre. Snuppa mi sovner for natten ved puppen, men gjør sånn som din at hun halvvåkner når jeg flytter henne over i sengen sin. Men hun sovner med en gang hun kommer i sin seng. Da håper og regner jeg med at dette går seg til. Det er som regel på dagen hun trenger hjelp til å sove, om kvelden sovner hun ganske fort (men som sagt ved matfatet ;)..)
 
Jeg merker forresten også at hun må legges på dagtd før hun blir overtrøtt. Da kan hun fint sovne av seg selv. Blir hun overtrøtt er det vanskelig å sovne, og hun sover bare korte dupper. Men såner det å få lagt henne til riktig tid da...
 
Jeg merker forresten også at hun må legges på dagtd før hun blir overtrøtt. Da kan hun fint sovne av seg selv. Blir hun overtrøtt er det vanskelig å sovne, og hun sover bare korte dupper. Men såner det å få lagt henne til riktig tid da...
 
Førstemann ble bysset,båret,sunget for,kosa med og trillet. Plutselig var han stor gutt, sov mindre på dagtid og sovnet lett i sin egen seng etter to Mikkel Rev og et lite eventyr. Nå er Lillemor 12 uker og hun blir bysset,kosa med, båret,trillet og rugget. Hun sover generelt mer og er roligere, men jeg koser meg med å kunne gjøre dette for / med henne også. Plutselig er hun også stor og ikke så prisgitt mammaen sin. Jeg vil nyte, kose, ta være på disse få månedene av livet. Plutselig er de over. Og selvsagt kan det være feil, men det kan vel liksågodt være riktig? Så lenge vi alle koser oss, barna er trygge og glade, og ingen ser på situasjonen som et problem... Det er NÅ jeg går baby. Jeg klarer meg godt uten vinkvelder og store besøk/sammenkomster akkurat nå. Om 6 mnd? DA er jeg med, og resten av livet er jeg med. Men akkurat nå vil jeg nyte barna mine.... ;-)
 

hejdi skrev:
Førstemann ble bysset,båret,sunget for,kosa med og trillet. Plutselig var han stor gutt, sov mindre på dagtid og sovnet lett i sin egen seng etter to Mikkel Rev og et lite eventyr. Nå er Lillemor 12 uker og hun blir bysset,kosa med, båret,trillet og rugget. Hun sover generelt mer og er roligere, men jeg koser meg med å kunne gjøre dette for / med henne også. Plutselig er hun også stor og ikke så prisgitt mammaen sin. Jeg vil nyte, kose, ta være på disse få månedene av livet. Plutselig er de over. Og selvsagt kan det være feil, men det kan vel liksågodt være riktig? Så lenge vi alle koser oss, barna er trygge og glade, og ingen ser på situasjonen som et problem... Det er NÅ jeg går baby. Jeg klarer meg godt uten vinkvelder og store besøk/sammenkomster akkurat nå. Om 6 mnd? DA er jeg med, og resten av livet er jeg med. Men akkurat nå vil jeg nyte barna mine.... ;-)
Som om jeg skulle sagt det selv:) Har kommet til det punktet at jeg ikke gidder å stresse med at han på død og liv skal sovne av seg selv..Han skal bli tatt opp så ofte han føler behov for det nå når han er så liten. Han roer seg selv i vogna og det skal han få lov til fram til senga føles trygg:)
 
Hvem har funnet på utsagnet at barna må "finne søvnen selv"? De kan ikke skjemmes bort.....de er små spebarn?? Her er det bæring og byssing som gjelder! :)

Min gutt på 12 uker er avhengig av nærhet når han skal sovne inn, derfor pleier jeg å bære han i en bæreslynge til han sover godt, (hvis han ikke sovner med puppen/på fanget) for så å løfte han forsiktig over i sengen sin. Så får han smokk og kosekluten sin og sover somregel godt! 
 
Så enig Nesly! VI er ekspertene på VÅRE barn, ikke en eller annen superpedagogprofessor fra Langtvekkistan. Tror vi bare må stole på at vi gjør det beste for våre små, på den måten som er best for oss - og stole på at det er bra nok ;-) Aldri hørt om noen som har fått atferdsvansker senere i livet pga omsorg og nærhet som spebarn... ;-)
 
Akkurat likt her gitt. Nekter å sovne alene, nekter smokk. Eneste som funker er å sovne til puppen eller byssing. Men på dagen er det ikke noe problem å sovne selv, men helst nede i stua i krybba.
 
Enig med dere. Når de er så små er det bare godt for både barn og mor/far å få/ha nærhet. Er godt å se at det ikke bare er jeg som tenker slik :)
 
Snuppa måtte bæres/ammes i søvn de tre første månedene. Ikke tok hun smokk heller. Men nå har hun endelig tatt smokken, å klarer å sovne selv i senga om kvelden:-) sitter å holder henne i hånda til hun sovner, tar fra fem til tretti minutter. Men på dagen må hun trilles i søvn.
 
På kvelden sovner hun i armkroken til pappaen mens hun får flaske :) Der ligger hun litt- fordi pappaen synes det er så utrolig koselig, før hun bæres inn i senga si.
På dagtid sovner hun enten i sofaen ved siden av meg, oppi vogna hvis jeg er litt sliten og trenger å få henne til å sovne fort, eller i armene mine. 

Det samme gjorde vi med storebroren. Han er 3,5 år og overgangen til å sovne selv gikk knirkefritt. Han har vært harmonisk hele tiden, og har aldri hatt problemer med adskillelse. 

Her skal det koses, og denne gangen er jeg erfaren nok til ikke å ta meg nær av kommentarer fra den eldre garde som sier "skal du bysse ungen til den er konfimant?" eller "dem tåler å skrike, skjønner du".
 
Jammen godt å høre det ikke bare er her i huset..... 
Går stortsett grett på kvelden, vi ammer oxo liggende, men hun våkner stortsett når hun legges i egen seng, men sovner da igjen, men på dagen er det stortsett værre, men jeg har oxo kommet til at det er pga av at hun er overtrøtt......
Kunne bare ønske jeg en gang klarer å treffe punktet mellom ikke trøtt og overtrøtt...... men men det kommer seg vel engang.
 
her sovner han alltid av seg selv når han legges for natten i sengen sin. På dagtid er det rugging av vogna som gjelder :)

Gjør det som føles best for deg
 

Gollemor skrev:

Her skal det koses, og denne gangen er jeg erfaren nok til ikke å ta meg nær av kommentarer fra den eldre garde som sier "skal du bysse ungen til den er konfimant?" eller "dem tåler å skrike, skjønner du".

AMEN!

Jeg føler det på akkurat samme måte! Med tredje ungen er en for høy på pæra til å bry seg om sånne tåpelige kommentarer :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp