Inspirert av tråden til Siljemor82 om soving...
...her blir det heller ingen gråtekurer.
Jeg har tenkt mye siden jeg var på HS i går, og faktisk mener jeg at jeg kjenner mitt barn bedre enn de generelle rådene de kommer med der.
Har diskutert det med ei på barselgruppa mi i dag, og hun har ei jente på 3 som utvilsomt har gode søvnvaner, til tross for at de har "brutt" alle slags lover HS kommer med (samsoving, natteamming osv osv).
Noen barn er nok klare for å sove natta rundt når de er 6 mnd. og selvfølgelig hadde jeg syntes det var digg om Iver gjorde det også, men han kommer jo til å gjøre det - det er bare ikke sikkert det er rett for ham enda.
Jeg tenker som så at Iver legger seg uten et knyst klokka sju om kvelden. Han er oppriktig glad for å få legge seg og han sovner uten å gråte - bestandig. Slik har det jo ikke alltid vært - før sov han med oss og la oss samtidig som oss. Vi lot ham gjøre det, uten å tvinge ham til å komme inn i rutiner, og plutselig en dag begynte han å bli trøtt tidligere og tidligere og tidligere (og nå er det såvidt vi klarer å holde ham oppe til sju [8D])
Jeg er redd for at hvis jeg skal la ham gråte slik han gjorde i natt kommer den gode opplevelsen med å legge seg til å forsvinne. Dessuten koster det meg veldig lite å amme en - eller to - ganger mellom sju om kvelden og seks om morgenen, så lenge han sovner umiddelbart etter at han har spist.
Å gi oss en brosjyre om SØVNVANSKER FOR BARN FRA 6 MND.ALDER er å dra det litt langt, synes jeg. De som vil følge den kuren som står i den brosjyren må for all del gjøre det for min del, og lykkes de er jo ingenting bedre, men jeg tror at man heller risikerer å skape søvnvansker hvis man påtvinger en liten baby noe før den er klar for det.
Så inntil videre fortsetter vi som før og ammer når det trengs, og så kan vi heller håpe at Iver sover natta gjennom når han skal på eget rom etter hvert - han sov nemlig helt uten mat da han sov hos besteforeldrene sine sist helg.
...her blir det heller ingen gråtekurer.
Jeg har tenkt mye siden jeg var på HS i går, og faktisk mener jeg at jeg kjenner mitt barn bedre enn de generelle rådene de kommer med der.
Har diskutert det med ei på barselgruppa mi i dag, og hun har ei jente på 3 som utvilsomt har gode søvnvaner, til tross for at de har "brutt" alle slags lover HS kommer med (samsoving, natteamming osv osv).
Noen barn er nok klare for å sove natta rundt når de er 6 mnd. og selvfølgelig hadde jeg syntes det var digg om Iver gjorde det også, men han kommer jo til å gjøre det - det er bare ikke sikkert det er rett for ham enda.
Jeg tenker som så at Iver legger seg uten et knyst klokka sju om kvelden. Han er oppriktig glad for å få legge seg og han sovner uten å gråte - bestandig. Slik har det jo ikke alltid vært - før sov han med oss og la oss samtidig som oss. Vi lot ham gjøre det, uten å tvinge ham til å komme inn i rutiner, og plutselig en dag begynte han å bli trøtt tidligere og tidligere og tidligere (og nå er det såvidt vi klarer å holde ham oppe til sju [8D])
Jeg er redd for at hvis jeg skal la ham gråte slik han gjorde i natt kommer den gode opplevelsen med å legge seg til å forsvinne. Dessuten koster det meg veldig lite å amme en - eller to - ganger mellom sju om kvelden og seks om morgenen, så lenge han sovner umiddelbart etter at han har spist.
Å gi oss en brosjyre om SØVNVANSKER FOR BARN FRA 6 MND.ALDER er å dra det litt langt, synes jeg. De som vil følge den kuren som står i den brosjyren må for all del gjøre det for min del, og lykkes de er jo ingenting bedre, men jeg tror at man heller risikerer å skape søvnvansker hvis man påtvinger en liten baby noe før den er klar for det.
Så inntil videre fortsetter vi som før og ammer når det trengs, og så kan vi heller håpe at Iver sover natta gjennom når han skal på eget rom etter hvert - han sov nemlig helt uten mat da han sov hos besteforeldrene sine sist helg.