Samme her. Grunnen til at de ikke skal sove på magen om natta (eller uten tilsyn) er økt fare for krybbedød. Står litt om hypotesene for hvorfor mageleie ikke er ønskelig på små barn her: http://lub.no/tema/forebygging/mageleie-som-risikofaktor/
Var ikke meningen å skremme deg med linken over.
hun tar over absolutt alt. Er så vidt jeg får holde ham og leke med ham. Hun kommer og nærmest river ham ut fra armene mine. Og hun skal være her i 19 dager til. Kommer til å eksplodere snart. Dette ble visst ett klage innlegg. Er bare så frustrert og irritert
Ja vet det er greit at de sover på magen under tilsyn men det jeg reagerer på er ar hun ofte legger ham i sengen sin i stuen på magen og så går hun til kjøkkenet og holder på med noe annet. Hun kan umulig se ham fra kjøkkenet. Hver gang jeg sier at han ikke kan sove påmagen uten tilsyn så sier hun bare at det går bra og at det ikke kan skje noe. Hun sier han klarer å snu hodet selv. Men det stemmer jo ikke så jeg lar henne aldri være alene med ham. Jeg er ikke helt trygg på å la henne håndere ham alene. Vi har så ulike syn på hva som er bra og dårlig. Hun drar alltid frem argumenter om at "på min tid da din mor var baby så gjorde vi slik og slik og det er helt normalt". Hater det. Som f.eks i stad prøvde hun å gi ham krem fra en kake sånn at han skulle smake. Han er bare 11 uker gammel og han bruker erstatning uten laktose fordi han reagerer på det. Kremen inneholder bare melk, men hun ble sur da jeg sa at hun ikke kan gi ham noe. Blir så frustrert
Uff. Hun mener sikkert bare godt med det, men skjønner godt du reagerer!Ja vet det er greit at de sover på magen under tilsyn men det jeg reagerer på er ar hun ofte legger ham i sengen sin i stuen på magen og så går hun til kjøkkenet og holder på med noe annet. Hun kan umulig se ham fra kjøkkenet. Hver gang jeg sier at han ikke kan sove påmagen uten tilsyn så sier hun bare at det går bra og at det ikke kan skje noe. Hun sier han klarer å snu hodet selv. Men det stemmer jo ikke så jeg lar henne aldri være alene med ham. Jeg er ikke helt trygg på å la henne håndere ham alene. Vi har så ulike syn på hva som er bra og dårlig. Hun drar alltid frem argumenter om at "på min tid da din mor var baby så gjorde vi slik og slik og det er helt normalt". Hater det. Som f.eks i stad prøvde hun å gi ham krem fra en kake sånn at han skulle smake. Han er bare 11 uker gammel og han bruker erstatning uten laktose fordi han reagerer på det. Kremen inneholder bare melk, men hun ble sur da jeg sa at hun ikke kan gi ham noe. Blir så frustrert
Uff. Hun mener sikkert bare godt med det, men skjønner godt du reagerer!
At noe ble gjort på hennes tid, betyr ikke at det er riktig å gjøre det slik! På hennes tid opererte de på babyer uten å gi dem bedøvelse også, fordi man trodde at babyer ikke kunne føle smerte
Men for å svare på spørsmålet. Vi lar henne ligge på magen på oss på dagtid. Aldri på natten.
men lar henne ikke være alene med ham 
Det er ikke for å virke hysterisk altså, men med krybbedød tenker jeg at det alltid er bedre å heller være føre var.
Husk at det er du som er mamma og ergo du som bestemmer hvordan ting skal være. Hun må gjerne mene både det ene og det andre, men det er du som mor som har siste ordet ;-)Du må prøve å si ifra hvordan du opplever det, ikke bra når det tipper over heller. Prøv å forklare det før du eksploderer og hvordan dere kan finne løsning videre
Oi jeg cuota Solsikke sitt innlegg istedet for Mirmir sitt...
Prøver igjen. Som jeg skrev over er det du som bestemmer. Ikke la henne ta over, da blir det værre å ta igjen hvis du tillater mer en du er bekvem med, og det kan gå utover forholdet deres. Har ei slik svigermor og svigerinne jeg. De var ekstreme med førstemann. Fikk ikke røre datra min når de var der. Fikk knapt "låne" henne til amming. Fikk sjokk og de de ga kattn i hva jeg ville og mente. Null respekt. Og det er særdeles anstrengt nå fordi jeg sa ifra etterhvert. Men hvis de ikke tåler at jeg som mor har siste ordet, så må de bare surmule i så mange år de vil. Kjenner du at det ikke er greit, så si ifra. KlemJa vet det er greit at de sover på magen under tilsyn men det jeg reagerer på er ar hun ofte legger ham i sengen sin i stuen på magen og så går hun til kjøkkenet og holder på med noe annet. Hun kan umulig se ham fra kjøkkenet. Hver gang jeg sier at han ikke kan sove påmagen uten tilsyn så sier hun bare at det går bra og at det ikke kan skje noe. Hun sier han klarer å snu hodet selv. Men det stemmer jo ikke så jeg lar henne aldri være alene med ham. Jeg er ikke helt trygg på å la henne håndere ham alene. Vi har så ulike syn på hva som er bra og dårlig. Hun drar alltid frem argumenter om at "på min tid da din mor var baby så gjorde vi slik og slik og det er helt normalt". Hater det. Som f.eks i stad prøvde hun å gi ham krem fra en kake sånn at han skulle smake. Han er bare 11 uker gammel og han bruker erstatning uten laktose fordi han reagerer på det. Kremen inneholder bare melk, men hun ble sur da jeg sa at hun ikke kan gi ham noe. Blir så frustrert
Huff ja, overstimulerte babyer er ikke greit. Og det er kun baby og mamman som svir for det. Noen forstår ikke at den lille har behov og at babyen er et ferskt lite menneske, ikke en kosebamse e.l. Mor og barn er i symbiose de første årene, spesielt de første månedene og det første året. Mor kjenner sitt barn best, både iht hva det trenger, hvordan ting skal gjøres, ligge på rygg, side eller mage, hva, når og hvor mye og hvor ofte det skal spise, trøstes etc. De som utfordrer dette og ikke respekterer en mors grenser og ønsker for sitt barn, de burde få tilbakemelding om at dette er slett ikke greit.
