Sover ikke om natten...

Sistemann kommer i September :)

Sistemann kommer i September :)
Jeg sover verken dag eller natt.. Å jeg forstår ikke at kroppen holder ut!! Jeg sover fra 12-1 på natten, så er jeg våken til rundt 5, så sover jeg igjen til 8-9.. Kroppen er så fryktelig urolig. Jeg klør på kroppen, spessielt nede på leggene og rundt tærne. Har mye vann i kroppen. Dette er min 4. Graviditet å jeg har aldri hatt det sånn som dette før i svangerskapene. Jeg klarer ikke helt å forklare heller hvordan kroppen føles.. Eneste jeg kjenner, det er at de neste ukene bare måååå gå fort!!!

Flere som kjenner seg igjen?
 
Huff, så slitsomt! Har du prøvd å smøre godt med oljer og krem, samt ta magnesium? (Magnesium har vært fantastisk for min del for å ta vekk muskelirritasjon og annen ubehag i kroppen på natta). Kanskje det tilfeldigvis hjelper på kløe også?

Selv er jeg våken midt på natta her av helt andre årsaker - nemlig tanker som surrer og går. Hormoner som løper løpsk muligens.. Jeg bekymrer meg mye, og bagateller plager meg, spesielt på nattestid.
 
Sover ikke om natta her heller, men som "songbird" nevner er det av grunner som at tankene begynner å surre på natterstid og hormoner herjer vilt :p Kan ligge å grine av alt og ingenting enkelte netter :o

Med døgnrytma mi kan jeg være våken til 5, sove til 11 på mårran og klarer å våke hele dagen så jeg sovner tidlig, men likevel sove heele dagen etterpå. Slitsomt!
 
Sliter med søvnen jeg og. . Våkner alltid tidlig, og bruker lang tid på å sovne igjen, så de dagene jeg også må opp tidlig blir helt forferdelig, holdt på å sovne på restaurant med min datter forrige uke..!

Nå tar jeg dagene veldig rolig, og legger meg nedpå om jeg kjenner at jeg kanskje kan klare å sove, men akkurat nå er min datter hos faren, så nå kan jeg gjøre det, når hun er hjemme og skal ha fri, så er det ikke bare bare :p
 
Har ikke sovet på mange uker. Tar en time nå og da i løpet av døgnet. Utrolig at kroppen og hodet holder ut.. men det går faktisk bedre enn forventet. Dessverre så fungerer ikke magnesium på meg, så jeg sliter mye med rastløse bein.
 
Jeg sovner rundt 1-2 men våkner og må på do mellom 5-6. Da kan jeg fort bli liggende våken til 8-9. Men ettersom jeg er sykemeldt så har jeg heldigvis muligheten til å sove når jeg er trøtt i løpet av dagen. Men noen dager kan jeg sove og sove og sove hele tiden og likevel være trøtt som en dupp rundt leggetid.
 
Sovet ufattelig lite siste ukene, men denne uken har jeg faktisk sovet greit, gått på magnesium i 2 uker nå, aner ikke om det er den som har begynt å funke, men beina er roligere, mindre stive og ømme muskler. Eneste nå er en til to dobesøk på natta, men sover fort igjen, og en del smerter viss jeg ligger på samme side over lengre tid, men våkner og snur meg, og sovner igjen :) sover også gjerne 1-2 timer på dagen viss jeg har fri/kan :)
 
Sover veldig urolig.. våkner og snur meg, vondt i hoftene og ryggen. Våkner og må på toalettet, og sliter noen ganger med å sovne etterpå. "Sover" gjerne 12 timer hver natt nå som jeg har ferie, men som sagt sover jeg så dårlig, så er gjerne sliten uansett når jeg våkner og tenker på å stå opp:wideyed:
 
Jeg sover verken dag eller natt.. Å jeg forstår ikke at kroppen holder ut!! Jeg sover fra 12-1 på natten, så er jeg våken til rundt 5, så sover jeg igjen til 8-9.. Kroppen er så fryktelig urolig. Jeg klør på kroppen, spessielt nede på leggene og rundt tærne. Har mye vann i kroppen. Dette er min 4. Graviditet å jeg har aldri hatt det sånn som dette før i svangerskapene. Jeg klarer ikke helt å forklare heller hvordan kroppen føles.. Eneste jeg kjenner, det er at de neste ukene bare måååå gå fort!!!

Flere som kjenner seg igjen?

Ja, jeg sliter også med å få sove orntlig! Føler jeg er våken minst en gang i halvtimen for å snu meg/ tisse/ etc. Har hatt mye vondt i føttene i det siste, litt leggkramper men mest bare vondt i fra hofta og hele veien nedover, verk liksom... til og med i fotbladene. Går seg til når jeg står opp. Veldig slitsomt å hele tiden gå på sparebluss! Må stortsett ha en liten hvil på dagen da, og prøver ofte å ta den litt tidlig slik at jeg ikke skal ødelegge så veldig for natta... Dette er mitt tredje svangerskap, og det har ikke vært så "ille" med de andre om natta.
 
Ja, jeg sliter også med å få sove orntlig! Føler jeg er våken minst en gang i halvtimen for å snu meg/ tisse/ etc. Har hatt mye vondt i føttene i det siste, litt leggkramper men mest bare vondt i fra hofta og hele veien nedover, verk liksom... til og med i fotbladene. Går seg til når jeg står opp. Veldig slitsomt å hele tiden gå på sparebluss! Må stortsett ha en liten hvil på dagen da, og prøver ofte å ta den litt tidlig slik at jeg ikke skal ødelegge så veldig for natta... Dette er mitt tredje svangerskap, og det har ikke vært så "ille" med de andre om natta.


Vi får håpe at siden vi er så plaget på natten nå, så får vi en baby som sover ;):)
 
Til vanlig sover jeg veldig lett. Pleier å våkne av at jeg selv snur meg eller at samboeren snur seg eller om samboeren går inn/ut av rommet..
Nå som jeg er gravid sover jeg selv om en av oss snur seg(tiltross for at jeg også da må snu på gravidputa i søvne), men våkner fortsatt om samboeren går inn/ut av rommet. Han prøver virkelig å liste seg, men enda så våkner jeg :p
Nå for tiden sliter jeg med at kroppen min er så varm at jeg sovner seint og våkner etter 1-2t av at jeg er så varm.. Ligger da uten dyne til og med.. Så tar det år og dag før jeg sovner igjen... Har blitt sånn de siste dagene, hadde det sånn litt tidligere i svangerskapet også..
 
Sover minimalt her også! Har lagt meg i 12 tiden, og da går det i ett med tissing, halsbranntabletter, pirking på mannen som snorker i tillegg til mange tanker som surrer rundt tiden fremover. Kaffe nå! :)
 
Ja det var denne nattesøvnen da...! Hater å ikke få sove om natten! Så her sitter jeg nå...
 
Sover minimalt her også! Har lagt meg i 12 tiden, og da går det i ett med tissing, halsbranntabletter, pirking på mannen som snorker i tillegg til mange tanker som surrer rundt tiden fremover. Kaffe nå! :)

Hehe, akkurat som å beskrive meg selv det der :) Heldigvis går jeg på svangerskapspenger og kan sove litt utover dagen når samboer drar på jobb :)
 
Sniker fra oktober. Jeg sover nesten bedre må enn før jeg ble gravid! Er 31+6 i dag. Har riktignok veldig dårlig sovehjerte i utgangspunktet, sover også nå ganske urolig og våkner gjerne flere ganger for å spise eller tisse. Føler likevel at søvnen mellom "slagene" er tynge:-) Problemet mitt er at jeg ikke kommer meg i seng. Når det nærmer seg leggetid begynner tankene å svirre og jeg får bare ikke til å roe meg før klokken nærmer seg midnatt... Det er altfor sent når jeg må opp før sju. Om noen har noen tips til å gire tankene ned om kvelden mottas de med stor takk:-) Men altså: Jeg er veldig takknemlig for at jeg får sove såpass godt som jeg gjør. All medfølelse til dere som ligger våkne!
 
Hehe, akkurat som å beskrive meg selv det der :) Heldigvis går jeg på svangerskapspenger og kan sove litt utover dagen når samboer drar på jobb :)

Vært sykmeldt siden februar, så jeg skal vell egentlig ikke klage, men i sommer er det blitt mindre søvn enn jeg har brukt å hatt tidligere. Mannen har tatt mye ansvar for guttene mens han har hatt ferie, men jeg har ikke villet sove bort ferien til guttene heller... Å noen ganger er det rett og slett umulig å få sovet utpå med to viltre gutter;) I neste uke tror jeg ting blir lettere for meg da vi er kommet ordentlig i gang med barnehagen igjen:)
 
Vært sykmeldt siden februar, så jeg skal vell egentlig ikke klage, men i sommer er det blitt mindre søvn enn jeg har brukt å hatt tidligere. Mannen har tatt mye ansvar for guttene mens han har hatt ferie, men jeg har ikke villet sove bort ferien til guttene heller... Å noen ganger er det rett og slett umulig å få sovet utpå med to viltre gutter;) I neste uke tror jeg ting blir lettere for meg da vi er kommet ordentlig i gang med barnehagen igjen:)

Forstår det veldig godt :) Hadde nok vært litt annerledes for meg også om jeg hadde barn fra før, men nå er det kun meg selv å tenke på mens samboer er på jobb.
 
Forstår det veldig godt :) Hadde nok vært litt annerledes for meg også om jeg hadde barn fra før, men nå er det kun meg selv å tenke på mens samboer er på jobb.

Minstemann var noen timer alene i dag, så da ble det sofa-soving på meg. Utrolig hva litt søvn kan gjøre med humøret:)
 
Back
Topp