sorry men..

kailin

Glad i forumet
Mååå bare tømme hodet og følelsene mine litt her. Siden ingen vet at jeg er gravid, og jeg er på jobb ! Kanskje dere forstår meg?...
jeg er  LIVREDD og skikkelig engstelig og nesten lei meg fordi jeg ikke klarer å glede meg over at jeg faktisk er gravid, pga redselen for SA, selv om jeg vet oddsa er lave..?.. 
Jeg er 22 år, slank og veltrent.. Jeg er sunn og har aldri vært gravid tidligere. aldri hatt kjønnsykdommer og er frisk som en fisk! Men samtidig så er jeg dødsens redd! vil så gjerne at spira skal gro seg sterk og frisk, og få et velskapt barn! jeg vet at jeg ikke er alene, men fy søren så forferdelig skjør man er.. og skrekken av alle historiene å alle andre som ender opp med sa eller ma... 15% ender i SA! det er sykt skummelt, og jeg har en så dårlig følelse. 

jaja. det var kveldens utblåsning. beklager folkens..
 
viss du er så redd å usikker på at noe er galt eller redd for at d skal gå galt så kanskje bestille time til tidlig UL så du får se spiren å sjekka at alt er bra?? ikke bra å  gå å engste seg så mye som du gjør,så kanskje du klarer å nyte d å gå gravid også
 
Kjære deg.

Det er virkelig ikke en lett periode du er i. Jeg forstår du er redd. Jeg var også utrolig redd da jeg gikk gravid med sønnen min. Jeg bekymret meg utrolig mye og gledet meg ikke i tilfelle det endte i SA. Men vet du - da jeg var litt godt på vei så angret jeg. Jeg angret på at jeg hadde gruet meg så mye uten at det var nødvendig. Jeg følte meg litt stytt for den første delen av svangerskapet pga jeg stresset sånn. Derfor - da jeg ble gravid igjen så bestemte jeg meg for å nyte tiden jeg gikk gravid og ta det som kommer. Vanskelig? Veldig!!

Jeg synes du kan snakke med legen din om bekymringene dine. Det er ting du kan gjøre for å forsikre deg om at lillingen har det bra. Feks. måle hCG eller tidlig ultralyd. Kjenn på kroppen din hva som virker for Deg. 

Håper du får slappet av etterhvert når lille spire vokser seg stor og sterk inni der :) Masse lykke til. 
 


*ønskergullnr2* skrev:
Kjære deg.

Det er virkelig ikke en lett periode du er i. Jeg forstår du er redd. Jeg var også utrolig redd da jeg gikk gravid med sønnen min. Jeg bekymret meg utrolig mye og gledet meg ikke i tilfelle det endte i SA. Men vet du - da jeg var litt godt på vei så angret jeg. Jeg angret på at jeg hadde gruet meg så mye uten at det var nødvendig. Jeg følte meg litt stytt for den første delen av svangerskapet pga jeg stresset sånn. Derfor - da jeg ble gravid igjen så bestemte jeg meg for å nyte tiden jeg gikk gravid og ta det som kommer. Vanskelig? Veldig!!

Jeg synes du kan snakke med legen din om bekymringene dine. Det er ting du kan gjøre for å forsikre deg om at lillingen har det bra. Feks. måle hCG eller tidlig ultralyd. Kjenn på kroppen din hva som virker for Deg. 

Håper du får slappet av etterhvert når lille spire vokser seg stor og sterk inni der :) Masse lykke til. 

tusen tusen takk for et beroligende svar.. !
jeg skjønner at det er bortkastet energi på å bekymre sej. det er vel kanskje bare urinstinktet som kommer, å passe på barnet selv hvor lite det er:) hihi..
har en graviditetstest med ukeindikator som ligger hjemme.. tenkte å ta neste uke, og se om det har økt i ukene..:) kanskje det roer litt, om den har steget:)

men ja, må vel ringe ¨å få legetime for å bekrefte at jeg faktisk ER gravid, og at det er i orden frøet mitt:) 

Jeg ber om allle høyere makte skal la spira bli stor og sterk og frisk!!!! 


god natt, og takk for svar!:)
 
Hei!

Da er du ikke alene, tror vi er mange som engster oss for SA/MA, kanskje særlig vi som har opplevd det før. At du er sunn og frisk og slank osv har nok ikke så mye å si erfaringsmessig, det som er ganske merkelig er at det er svært lite vi kan styre selv når det gjelder dette. Noen ganger er ikke eggene eller sædcellene friske og da støtes de ut, det er en ganske så naturlig prosess men føles jo fryktelig urettferdig når det rammer.

Når det er sagt er det 1000 ganger bedre å ha en SA enn å oppleve å få et barn som er sykt og dør etterpå, slik som jeg har opplevd.

Det eneste du kan gjøre er å håpe på det beste og la disse første nervepirrende ukene gå sin gang. Og få en tidlig ultralyd så kan du sikker roe deg litt :-)
 


Samuels hjertemamma skrev:
Hei!

Da er du ikke alene, tror vi er mange som engster oss for SA/MA, kanskje særlig vi som har opplevd det før. At du er sunn og frisk og slank osv har nok ikke så mye å si erfaringsmessig, det som er ganske merkelig er at det er svært lite vi kan styre selv når det gjelder dette. Noen ganger er ikke eggene eller sædcellene friske og da støtes de ut, det er en ganske så naturlig prosess men føles jo fryktelig urettferdig når det rammer.

Når det er sagt er det 1000 ganger bedre å ha en SA enn å oppleve å få et barn som er sykt og dør etterpå, slik som jeg har opplevd.

Det eneste du kan gjøre er å håpe på det beste og la disse første nervepirrende ukene gå sin gang. Og få en tidlig ultralyd så kan du sikker roe deg litt :-)

Her sier samuels hjertemamma mye klokt synes jeg :) 

Kjenner igjen følelsen!
 
Back
Topp