Carissen
Betatt av forumet
Mandags morgen 2/4 våknet jeg med diare og kvalme - typiske modningstegn på
at fødselen nærmet seg. Tengte ikke mer over det, så jeg fortsatte med å
pusse trappa i gangen som jeg også har gjortde siste 2 dagene.
Tirsdags morgen 3/4 våknet jeg av noe jeg trodde var litt sterkere kynnere enn det jeg har hatt tidligere. De kom ganske regelmessig (ca hvert 6 min og varte i ca 1 min). Ikke vonde i det hele tatt, men slike som du kan puste deg igjennom. I 15 tiden gikk slimproppen med friskt blod.
Geir og ungene har vært på påskeferie i Sirdal og kom hjem i 17.30 tiden denne dagen.
Kynnerne forsvant litt utover dagen og kvelden, men kom tilbake ganske regelmessig som tidligere i 23 tiden da vi skulle legge oss. Jeg fikk jo ikke sove så la meg på sofaen å så på verdens dårligste film. Ringte føden i Drammen kl 01 for å høre hva de synes, og fikk som svar at det kunne være at fødselen var i gang, men også at det bare kunne være falsk alarm. Bestemte meg for å gå å legge meg igjen. Geir våknet i det jeg la meg, og fortalte han at jeg hadde ringt føden. Vi lå å pratet litt hvor vannet plutselig gikk! Klokka var nå ca 1:30.
Geir ringte føde igjen og jeg gikk for å pakke sykehusbaggen. Kl 3:30 var ankom vi Drammen sykehus og der ble vi møtt av jordmor Sheila. Jeg ble lagt på en benk for å ta diverse blodprøver, få antibiotika, sparketester og registrering av riene. Dette tok ca en times tid og når vi endelig var ferdig ble vi tildelt en fødestue. Jeg fikk skifte til de flotte blå sykehus skjortene og la meg tilrette på fødebenken. Jeg ble målt til hele 7 cm! - bare 3 til og ut skulle Sophia komme.
De siste 3 cm gikk fort og før jeg viste ordet av det kunne jeg begynne presse! Herlig!! Pressriene var ikke sterke nokk så ble satt på drypp. Dette hjalp men frøkna satte seg fast og pulsen hennes sank litt for mye så legen kom for å sette på en sugekopp for å hjelpe til. 3 pressrier senere kom Sophia <3 Kl 07:05 - 46 cm lang og 2628g
Hun var blå da hun kom så barnelegen tok henne med opp på nyfødt intensiven/akutten. Her fikk hun litt oksygen og fargen kom tilbake med en gang. Geir var med henne hele tiden. Jeg sleit med å få ut morkaka, men etter 1 times pressing og en jormor som sa jeg måtte på operasjonsbordet for å få den ut, så kom den siste energien jeg hadde igjen til å presse den ut akkurat i det legen kom for å hente meg. Jeg hadde ingen planer om å bli lagt i narkose og ikke kunne få se datteren min på mange timer!
Fødselen gikk unna for å si det mildt - uten noen type smertelindring.
Tirsdags morgen 3/4 våknet jeg av noe jeg trodde var litt sterkere kynnere enn det jeg har hatt tidligere. De kom ganske regelmessig (ca hvert 6 min og varte i ca 1 min). Ikke vonde i det hele tatt, men slike som du kan puste deg igjennom. I 15 tiden gikk slimproppen med friskt blod.
Geir og ungene har vært på påskeferie i Sirdal og kom hjem i 17.30 tiden denne dagen.
Kynnerne forsvant litt utover dagen og kvelden, men kom tilbake ganske regelmessig som tidligere i 23 tiden da vi skulle legge oss. Jeg fikk jo ikke sove så la meg på sofaen å så på verdens dårligste film. Ringte føden i Drammen kl 01 for å høre hva de synes, og fikk som svar at det kunne være at fødselen var i gang, men også at det bare kunne være falsk alarm. Bestemte meg for å gå å legge meg igjen. Geir våknet i det jeg la meg, og fortalte han at jeg hadde ringt føden. Vi lå å pratet litt hvor vannet plutselig gikk! Klokka var nå ca 1:30.
Geir ringte føde igjen og jeg gikk for å pakke sykehusbaggen. Kl 3:30 var ankom vi Drammen sykehus og der ble vi møtt av jordmor Sheila. Jeg ble lagt på en benk for å ta diverse blodprøver, få antibiotika, sparketester og registrering av riene. Dette tok ca en times tid og når vi endelig var ferdig ble vi tildelt en fødestue. Jeg fikk skifte til de flotte blå sykehus skjortene og la meg tilrette på fødebenken. Jeg ble målt til hele 7 cm! - bare 3 til og ut skulle Sophia komme.
De siste 3 cm gikk fort og før jeg viste ordet av det kunne jeg begynne presse! Herlig!! Pressriene var ikke sterke nokk så ble satt på drypp. Dette hjalp men frøkna satte seg fast og pulsen hennes sank litt for mye så legen kom for å sette på en sugekopp for å hjelpe til. 3 pressrier senere kom Sophia <3 Kl 07:05 - 46 cm lang og 2628g
Hun var blå da hun kom så barnelegen tok henne med opp på nyfødt intensiven/akutten. Her fikk hun litt oksygen og fargen kom tilbake med en gang. Geir var med henne hele tiden. Jeg sleit med å få ut morkaka, men etter 1 times pressing og en jormor som sa jeg måtte på operasjonsbordet for å få den ut, så kom den siste energien jeg hadde igjen til å presse den ut akkurat i det legen kom for å hente meg. Jeg hadde ingen planer om å bli lagt i narkose og ikke kunne få se datteren min på mange timer!
Fødselen gikk unna for å si det mildt - uten noen type smertelindring.
Gleder meg til min snuppe kommer nå!